Har fastleger fastlønn?

Fastlege – Selvstendig næringsdrivende eller fast ansatt? Et nyansert bilde av fastlegens lønnsmodell.

Spørsmålet om fastleger har fastlønn er ikke like enkelt som et ja eller nei. Selv om bildet ofte er at fastleger er selvstendige næringsdrivende, finnes det også en betydelig andel som er ansatt med fastlønn, noe som skaper et mer nyansert landskap.

Hovedregelen: Selvstendig næringsdrivende

Det er viktig å understreke at majoriteten av fastleger i Norge, omtrent 84 prosent, driver sin egen legepraksis. Dette betyr at de er selvstendige næringsdrivende og dermed ikke har en tradisjonell fastlønn. Inntekten deres baseres primært på:

• Basisfinansiering fra kommunen: En årlig sum fra kommunen for å ha ansvar for en bestemt liste med pasienter.
• Honorar for konsultasjoner: Betaling per konsultasjon eller behandling av pasientene.
• Refusjoner fra Helfo: Refusjoner for visse typer tjenester og prosedyrer fra Helfo (Helseøkonomiforvaltningen).
• Eventuelle tilleggstjenester: Inntekter fra tjenester som ikke er dekket av det offentlige, som for eksempel attester.

Denne modellen gir fastlegene frihet og fleksibilitet til å styre sin egen arbeidshverdag og praksis. Samtidig innebærer det også et større ansvar for økonomisk drift og administrasjon. Inntekten kan variere betydelig avhengig av faktorer som pasientlistens størrelse, antall konsultasjoner, effektivitet i driften og den geografiske plasseringen av praksisen.

Unntaket: Ansatte fastleger med fastlønn

Selv om de er i mindretall, representerer rundt 16 prosent av fastlegene et viktig unntak fra regelen. Disse fastlegene er ansatt i kommunen og har dermed en fastlønn. Dette kan være i kommunale legekontorer eller i andre helseinstitusjoner eid av kommunen.

Ansatte fastleger har ofte en mer forutsigbar økonomisk situasjon, da de mottar en fast månedlig lønn uavhengig av antall konsultasjoner eller antall pasienter på listen. Denne modellen kan være spesielt attraktiv for leger som ønsker en tryggere ansettelse og mindre administrativt ansvar. Kommunene tilbyr gjerne fast ansettelse for å sikre legedekning i distrikter hvor det er vanskelig å rekruttere selvstendige fastleger.

Konsekvenser av ulike lønnsmodeller

De to ulike lønnsmodellene har betydning for flere aspekter av fastlegeordningen:

• Rekruttering og stabilitet: Fastlønnsordninger kan være en viktig faktor for å rekruttere og beholde fastleger i distrikter med legemangel.
• Insentiver: Selvstendige fastleger har et direkte insentiv for å drive effektivt og tilby gode tjenester, da dette påvirker inntekten deres. Fastlønn kan potensielt redusere dette insentivet, men kommunen kan implementere tiltak for å motivere til god kvalitet og effektivitet.
• Arbeidsvilkår: Ansatte fastleger har ofte mer forutsigbare arbeidsvilkår og tilgang til goder som pensjonsordninger og forsikringer.
• Autonomi: Selvstendige fastleger har større autonomi og kontroll over sin egen praksis.

Konklusjon

Spørsmålet om fastleger har fastlønn krever et nyansert svar. Selv om majoriteten er selvstendige næringsdrivende med inntekt basert på basisfinansiering, honorarer og refusjoner, er en betydelig andel ansatt i kommunen med fastlønn. Denne variasjonen i lønnsmodeller er viktig for å forstå dynamikken i fastlegeordningen og de ulike faktorene som påvirker rekruttering, stabilitet og kvalitet i allmennlegetjenesten. Fremtidige diskusjoner om fastlegeordningen bør ta hensyn til både fordelene og ulempene ved de ulike modellene for å sikre en bærekraftig og god allmennlegetjeneste for alle.

#Fastlege #Fastlege Lønn #Lønn