Hvem tjener mest av kvinner og menn?
Statistikk fra SSB viser at kvinner i 2023 tjente i gjennomsnitt 88,3 % av menns lønn. Dette innebærer at kvinner effektivt jobber gratis fra 18. november. Lønningsforskjellen illustrerer et vedvarende kjønnslønningsgap.
Kjønnslønningsgapet: Hvorfor tjener kvinner mindre enn menn i 2023?
Statistikk fra Statistisk sentralbyrå (SSB) maler et tydelig bilde: i 2023 tjente kvinner i gjennomsnitt 88,3 % av det menn tjente. Dette betyr at kvinner i praksis jobber gratis fra 18. november, et tall som årlig illustrerer det vedvarende og problematiske kjønnslønningsgapet i Norge. Men hva ligger bak disse tallene? Er det bare et spørsmål om kvinner som velger lavere betalte jobber? Svaret er langt mer komplekst.
Årsakene til lønnsforskjellen er sammensatte og overlappende, og de lar seg ikke enkelt forklare med enkle løsninger. Forskningen peker på flere viktige faktorer:
1. Segregering i arbeidsmarkedet: Kvinner og menn er fortsatt overrepresentert i ulike yrker. Kvinner er i større grad ansatt innenfor yrker som tradisjonelt har lavere lønn, som for eksempel helse og omsorg, mens menn dominerer høytlønnede sektorer som teknologi og finans. Denne yrkessegregeringen er en sentral bidragsyter til lønnsforskjellen.
2. Ulik lønnsutvikling innenfor samme yrke: Selv innenfor samme yrke og med samme utdanning og erfaring, tjener kvinner ofte mindre enn menn. Dette kan skyldes ulike mekanismer som blant annet:
- Ulik forhandlingsevne: Studier viser at kvinner oftere enn menn unngår å forhandle om lønn, enten av frykt for å virke krevende eller på grunn av sosiale normer som fremmer mer ydmykhet hos kvinner.
- Ubevisste fordommer: Både i ansettelsesprosesser og lønnsforhandlinger kan ubevisste fordommer påvirke beslutningene, og føre til at kvinner undervurderes og får lavere lønn enn menn med lik kompetanse.
- Mangel på synlighet og representasjon: Kvinner er underrepresentert i lederstillinger. Dette fører til en mindre påvirkningskraft på lønnsnivået, både for seg selv og for andre kvinner.
3. Deltid og omsorgsansvar: Kvinner bærer fortsatt en uforholdsmessig stor del av omsorgsansvaret for barn og eldre. Dette fører ofte til at kvinner velger deltidsstillinger eller avbrudd i karrieren, noe som igjen påvirker lønnsutviklingen negativt.
4. Manglende likestilling i lønnssystemer: Noen lønnssystemer kan være konstruert på en måte som systematisk favoriserer menn, selv om det ikke er den eksplisitte intensjonen.
Hva kan gjøres?
Å lukke kjønnslønningsgapet krever en flerlags tilnærming. Tiltak må omfatte:
- Aktivt arbeid mot yrkessegregering: Økt satsing på å få flere kvinner inn i høytlønnede yrker, og å endre oppfatninger om “kvinnelige” og “mannlige” yrker.
- Opplæring og bevisstgjøring om forhandling og lønnsmessige rettigheter: Å gi kvinner verktøyene de trenger for å forhandle om lønn på lik linje med menn.
- Transparente lønnssystemer og likelønnssertifisering: Å skape åpenhet rundt lønnsnivåer og implementere systemer som sikrer lik lønn for likt arbeid.
- Støtte til foreldrepermisjon og barnehagetilbud: Å gi foreldre like muligheter til å kombinere arbeid og omsorgsansvar.
Å lukke kjønnslønningsgapet er ikke bare et spørsmål om rettferdighet, men også et økonomisk spørsmål. Et samfunn med lik lønn for likt arbeid er et sterkere og mer produktivt samfunn for alle. Kampen for likestilling må derfor fortsette, og krever handling fra både myndigheter, arbeidsgivere og enkeltpersoner.
#Inntekt #Kjønn #LønnsforskjellGi tilbakemelding på svaret:
Takk for tilbakemeldingen din! Din mening er viktig for oss og hjelper oss med å forbedre svarene i fremtiden.