Hvor mye usikret gjeld er det i Norge?

Den usynlige gjeldsbyrden: Hvor mye usikret gjeld skjuler seg i Norge?

Vi lever i et gjeldssamfunn. Boliglån, billån, studielån – disse sikrede gjeldsformene er godt dokumentert og analysert. Men hva med den mer skyggefulle delen av gjeldsbildet, den usikrede gjelden? Hvor mye forbrukslån, kredittkortgjeld og annen usikret gjeld tynger norske husholdninger og bedrifter? Svaret er overraskende uklart. Det finnes ingen enkel fasit, ingen offentlig tilgjengelig statistikk som gir et presist tall på den totale usikrede gjelden i Norge.

Finanstilsynet, Norges Bank og Statistisk sentralbyrå (SSB) publiserer tall knyttet til ulike deler av gjeldsbildet, men disse dekker forskjellige gjeldsformer og overlapper hverandre. For eksempel fanger SSB opp forbrukslån og kredittkortgjeld i husholdningsstatistikken, mens Finanstilsynet overvåker bankenes utlån, inkludert usikrede lån til bedrifter. Problemet er at ingen av disse kildene gir et helhetlig bilde. Usikret gjeld til ikke-bankfinansielle institusjoner, som for eksempel forbrukslånsselskaper, fanges kun delvis opp.

Årsaken til denne manglende oversikten er sammensatt. For det første er det en utfordring å definere hva som faktisk faller inn under kategorien usikret gjeld. Hvor trekker man grensen mellom forbrukslån og lån til næringsvirksomhet? Hvordan håndterer man gjeld mellom privatpersoner, som for eksempel familielån, som sjelden registreres offisielt?

For det andre er datagrunnlaget fragmentert. Informasjon om usikret gjeld ligger spredt hos ulike aktører, og det finnes ingen sentralisert database som samler all relevant informasjon. Dette gjør det vanskelig, om ikke umulig, å få et komplett bilde av situasjonen.

Konsekvensene av denne manglende oversikten er bekymringsverdige. Uten et klart bilde av den totale usikrede gjelden blir det vanskelig å vurdere den reelle risikoen i finansmarkedet. Det blir også utfordrende å utforme effektive tiltak for å forebygge gjeldsproblemer og beskytte sårbare grupper. En plutselig økning i mislighold av usikret gjeld kan få alvorlige konsekvenser for både enkeltpersoner og økonomien som helhet.

For å få et bedre grep om den usynlige gjeldsbyrden trenger vi en mer koordinert innsats. Det er nødvendig å utvikle en felles definisjon av usikret gjeld og etablere et system for aggregering av data fra ulike kilder. Dette vil kreve samarbeid mellom offentlige myndigheter, finansinstitusjoner og andre relevante aktører. En slik satsing vil ikke bare gi oss et mer nøyaktig bilde av gjeldsituasjonen, men også legge grunnlaget for en mer robust og bærekraftig finanssektor.

I tillegg til å kartlegge omfanget av usikret gjeld, er det viktig å forstå hvorfor folk tar opp slike lån. Er det for å dekke uforutsette utgifter, finansiere forbruk eller investere i fremtiden? Å forstå motivasjonen bak gjelden kan gi verdifull innsikt i husholdningenes økonomiske situasjon og bidra til å utvikle mer målrettede tiltak for å fremme økonomisk helse.

Den usynlige gjeldsbyrden er en utfordring vi ikke kan ignorere. Ved å øke vår forståelse av usikret gjeld kan vi legge grunnlaget for et mer robust og inkluderende finanssystem som tjener både enkeltindivider og samfunnet som helhet.