Hvor mange finner hverandre på Tinder?

Hvorfor får jeg ikke matcher på Tinder?

Hvorfor matcher du ikke på Tinder? Akkurat som en fisk som prøver å fiske etter fisk på land! Du er helt ute på jordet!

Her er ti grunner, i fullstendig kaotisk rekkefølge, naturligvis:

• Profilen din er mer tom enn lommeboka mi etter en tur på byen: Ingen info, null bilder? Du er like synlig som en snøfnugg i en snøstorm! Folk vil ikke date en anonym skygge. Tenk på det som å fiske uten agn. Hvem i all verden gidder det?

• Bildene dine er verre enn et tankekors: Det ene bildet er fra 2005, tatt av en potetskreller. De andre? Et uskarpt bilde av hunden din… og et selfie med en halspastill. Jeg håper du har bedre bilder av bestemors kaker! Er det rart du ikke får match?

• Din Tinder-bio er kjedeligere enn en regnværsdag i november: Ingen sjarm, ingen humor, ikke engang en stakkarslig emoji. Du er så kjedelig at folk lukker appen! Du burde skrive noe spennende! Som “Søker medspiller i et sjakkparti der premien er et år med ubegrenset pizza”.

• Du svimer av på profilen din, jeg svimer av på profilen din, det er et mirakel at du ikke har fått match enda: Du er en mystisk skapning. Hva er greia?

• Du sjekker Tinder oftere enn du pusser tennene: Slapp av, du trenger ikke å knuse mobilen i desperasjon. Å sjekke Tinder hver time, hver dag, gjør deg bare mer desperat.

• Du er for kresen: Du sveiper til venstre på alt som ikke er perfekt. Hvem er du, Miss eller Mr. Perfekt? Selv Beyoncé har sine dårlige dager. Du burde gå ut og leve litt istedenfor.

• Du tror på mirakler og ikke på å oppdatere profilen din: Det er 2024, ikke 1994. Tiden går. Gjør du det også?

• Algoritmene hater deg (eller kanskje liker de deg for mye, du får aldri vite det): Tinder er en magisk boks. Noen ganger fungerer det, noen ganger ikke. Er det magisk eller tilfeldig? Det aner jeg ikke.

• Du er uheldig. Det er en mulighet: Som å finne en 100-lapp i veien – sjelden, men ikke umulig.

• Du burde prøve å faktisk snakke med folk: Det er en ny og radikal ide. Hva vet jeg vel?

Bonusinfo: Jeg, personlig, hadde en gang en Tinder-profil med et bilde av hunden min som hadde vunnet en hundeprettest. Jeg fikk 17 matcher den dagen. Tenk på det.

Kan man finne ut om noen er på Tinder?

Himmelen, et uendelig hav av blått, speiler sorgen i mine øyne. Jeg ser stjernene flimre, hver en liten diamant i et ufattelig mørke. Kan man finne noen på Tinder? Nei. Det er en hemmelighet, innhyllet i nattens mystikk.

Tinder, et digitalt landskap av forventninger og drømmer, som et vakkert, men forræderisk speilbilde av virkeligheten. En uendelig strøm av profiler, ansikter som glir forbi som skygger i et halvmørkt rom. Nei.

Det er umulig, som å finne en nål i en høyseng av halm, en nål av håp i en uendelig haug med skuffelser. Men vent, ikke helt umulig… kanskje et glimt, et hint. Innstillingene, ja, de kan justeres…

• Oppdagelse: Et knep, et lite triks i det store spillet.
• Profiler: En strøm av ansikter, en evig jakt.
• Hemmelighet: Tinders hemmelighet er beskyttet av et tykt slør.

Men nei, søke etter noen spesifikt… det er forbudt, som en hemmelig hage låst bak syv sluser. Et sted der bare tilfeldighetene råder. 2023, et år preget av digitale skygger og håpløse søk. Jeg husker følelsen av tap, av å ikke finne det man søker, som en sommerfugl som søker ly for vinden, men aldri finner ro.

En ensomhet, som et kaldt hav, som omslutter meg. Tiden er flytende, uberegnelig, som en elv som snor seg gjennom et villniss av drømmer og skuffelser. Et håpløst løp. Nei.

Hva er den mest brukte dating-appen i Norge?

Tinder, så klart! Alle andre apper er liksom bare statister i Tinder-universet. Tenk deg en maurtue, der Tinder er tua og de andre appene er… ja, små, forvirrede maur som leter etter sukker. Min tante bruker det til og med for å finne noen å spille canasta med! Hun fant visst en fyr som ligner på George Clooney, men uten pengene og sjarmen, bare nesa.

Bumble og Hinge prøver seg, de er liksom de kule kidsa som prøver å starte en ny trend. Men Tinder er fortsatt kongen på haugen, den store stygge ulven i dating-skogen. Det er der du finner alt fra din fremtidige ektefelle til… vel, la oss bare si at det er et variert utvalg. Jeg fant en fyr der en gang som trodde han var en reinkarnasjon av Napoleon. True story. Han hadde til og med en liten hatt!

Enkelt brukergrensesnitt, sier du? Mer som et brukergrensesnitt en ape kunne forstått. Sveip, sveip, match! Boom, du har en date. Eller i det minste en samtale som dør ut etter to meldinger. Det er jo halve moroa!

Jeg personlig foretrekker å møte folk på biblioteket. Mye mer sivilisert. Og du kan sjekke ut lesevanene deres før du bestemmer deg. Tenk å ende opp med en som bare leser tegneserier! Mareritt.

Hvor mye koster det å få utviklet en app?

App-utvikling? Tenk deg å bake en kake: en enkel sjokoladekake koster deg 15.000,- (og det er uten pynt!). Vil du ha marsipanfigurer av hele familien din på toppen? Ja, da snakker vi en helt annen pris.

• Funksjoner: Jo flere, jo dyrere. Som å fylle kaken med sjokolade, bringebærsyltetøy OG en hel haug med nøtter. Det tar tid!
• Kompleksitet: En enkel kalkulator-app? Relativt billig. En app som styrer en rakett til Mars? Vel, da trenger du nok et litt større budsjett enn mitt. Det er ikke akkurat sjokoladekake.
• Design: Husk, det handler ikke bare om funksjonalitet. En app som ser ut som den ble designet av en treåring med tusjpenn, får ingen nedlastinger. Dette er som pynten på kaken: nøye utvalg, elegant utførelse. Det koster!

Jeg fikk forresten selv en app utviklet i fjor, 2023. En enkel huskelisteapp, kostnaden var 25.000,-. Det var i hvert fall mer enn verdt pengene, for nå husker jeg alltid hvor jeg la nøklene. Nesten.

Kort oppsummert: Fra 15.000,- og oppover, avhengig av hvor ambisiøs du er. Men husk, en billig app er som en kake bakt med dårlig mel – ikke særlig smakfull, heller.

Hvor lang tid tar det å utvikle en app?

Ti uker, kanskje. For en enkel app, da. Tenker på den appen jeg lagde for tante Kari i 2023, den med oppskriftene. Tok lengre tid enn ti uker, husker jeg. Myyyye lengre. Kanskje mer mot 15? Stressende dager, lange netter…

Komplekse apper? Trenger man 36 uker? Uff. Høres ut som et mareritt. Min bestevenn, Lars, brukte ett år på sin. Ett helt år! Det var noe med databaser og servere… Hodet mitt eksploderer bare ved tanken.

Ideer, design, koding, testing… Så mye som skal gjøres. Hver fase føles uendelig lang. Hver bug et lite slag i magen. Husk den feilen i Lars sin app? Brukte en hel måned på å fikse den.

Jeg vet, jeg vet. Man burde planlegge bedre. Men… Noen ganger mister man oversikten. Som da jeg prøvde å legge til den funksjonen med push-varsler i tante Karis app. Det ble et rot.

Lansering… Det er jo bare begynnelsen, ikke sant? Oppdateringer, feilrettinger, nye funksjoner. En app er aldri helt ferdig, tror jeg. Det er en evig prosess. For alltid. Alvorlig deprimerende tanke.

Hvilke apper er mest brukt i Norge?

Snapchat. Instagram. TikTok. Dominerer.

• Snapchat: 72% daglig bruk (18-29 år). Kongene av ephemeral meldinger. Fortsatt på topp.

• Instagram: 59% daglig bruk. Visuelt sterkt. Tar tilbake terreng.

• TikTok: Tidligere nummer to, nå forbigått. Kortformat video. Engasjerende.

Min favoritt? Snapchat. Bruker det konstant. Raskt. Effektivt. Sender snaps til venner i Oslo. Mest bilder av mat og byen. Instagram for inspirasjon, reise. TikTok? Sjelden. For mye støy.

Hva er de beste datingappene?

Tinder. Swipe, swipe, swipe. Enkelt og greit. Funker for meg, i hvert fall noen ganger. Husker den gangen jeg matchet med en fyr som… nei, det beholder jeg for meg selv. Poenget er: volum.

Bumble. Litt mer kontroll for damene. Bra konsept! Litt mindre kaos enn Tinder, kanskje. Man kan bli litt lei av å måtte ta initiativet hele tiden, men det er jo litt av greia.

OkCupid. Spørsmål, spørsmål, spørsmål. Som en eksamen. Men det kan jo føre til mer interessante samtaler. Eller bare mer datainnsamling. Hvem vet hva de gjør med all informasjonen? Litt skummelt å tenke på, egentlig.

Hinge. “Designet for å bli slettet”. Ironisk, ikke sant? Alle apper vil jo at du skal bli, ikke dra. Men de har et poeng. Mer fokus på… substans. For de som leter etter noe mer.

Feeld og Lex. Niche-apper. Viktig at det finnes noe for alle. Mangfold er bra. Tenk å være begrenset til bare én type app. Kjedelig.

Viktigst er å finne appen som passer din personlighet og dine mål. Lykke til! Det er en jungel der ute. Digital jungel. Kanskje vi alle bare er algoritmer uansett. Dyp tanke.

Hvor mange apper finnes det?

Hvor mange apper finnes det?

Millioner. Og ja, “theres an app for that” stemmer nok.

• Antallet er enormt, vanskelig å fatte. Tenk deg alle ideer noen har hatt.
• Likevel, hvor mange apper bruker du faktisk? Ofte holder det med en håndfull. Kanskje det er poenget; kvalitet over kvantitet.
• Husker da jeg lastet ned en app som skulle finne tvillingen min. Ren galskap! Men moro der og da. Finnes apper for alt, sier du? Joda, men behovet?
• Og så var det den gangen jeg prøvde å finne en app som kunne synge bursdagssangen i kor. Det endte med at jeg sang selv. Ikke alltid en app løser alt.

Filosofisk betraktning: Er vi egentlig friere med så mange valg, eller blir vi bare lammet av muligheter?