Hvor mange gårdsbruk legges ned hver dag?

Det tynnes i rekkene: Mer enn ett norsk gårdsbruk forsvinner hver dag

Norsk landbruk står ved et veiskille. Mens debatten raser om bærekraft, dyrevelferd og selvforsyning, tikker klokken nådeløst. Bak kulissene, i en stadig stillere takt, forsvinner en viktig del av vår kulturarv og økonomi: Gårdsbruket. Tall fra 2022 viser en alarmerende trend: Nesten 400 færre gårdsbruk enn året før, noe som tilsvarer at mer enn ett bruk legges ned – hver eneste dag.

Denne nedadgående spiralen er sammensatt, og det er sjelden én enkelt forklaring som dekker hele bildet. Likevel peker flere faktorer seg ut som sentrale drivkrefter bak denne utviklingen.

Krav om modernisering og investeringer: Spesielt kravet om lausdriftsfjøs innen de neste ti årene representerer en betydelig økonomisk utfordring for mange bønder. Omstillingen krever store investeringer, som kan være vanskelige å finansiere, spesielt for mindre bruk. Usikkerhet knyttet til fremtidige rammevilkår og prispress i markedet forsterker denne vanskeligheten.

Generasjonsskifte og rekruttering: Landbruket sliter med å tiltrekke seg nye generasjoner. Mange unge velger andre yrkesveier, ofte fordi de ser på landbruket som et hardt og usikkert levebrød. Mangelen på arvtakere fører til at stadig flere bruk legges ned når eieren når pensjonsalder.

Økonomisk press og konkurranse: Norske bønder opererer i et marked preget av internasjonal konkurranse og press på marginene. Import av billigere landbruksvarer gjør det vanskelig å opprettholde lønnsomheten, spesielt for de mindre brukene som ikke kan dra nytte av stordriftsfordeler.

Konsekvenser for bygdesamfunn og matproduksjon: Nedleggelsen av gårdsbruk har vidtrekkende konsekvenser. Det truer ikke bare den lokale matproduksjonen og selvforsyningsgraden, men også vitaliteten i mange bygdesamfunn. Gårdsbrukene er ofte viktige arbeidsgivere og bidrar til å opprettholde kulturlandskapet og biologisk mangfold.

Hva kan gjøres?

For å snu denne negative trenden kreves en helhetlig tilnærming som omfatter flere områder:

• Styrking av rammevilkårene: Sikre forutsigbare og rettferdige rammevilkår for norske bønder, inkludert tilstrekkelige tilskudd og ordninger som kompenserer for konkurranseulemper.
• Investeringshjelp: Utvide støtteordningene for investeringer i modernisering og bærekraftig landbruk, spesielt med tanke på de økonomiske utfordringene knyttet til lausdriftskravet.
• Rekrutteringstiltak: Gjør landbruket mer attraktivt for unge mennesker gjennom å fremme innovasjon, grønn teknologi og nye forretningsmodeller.
• Styrking av bygdesamfunn: Støtte lokale initiativer som bidrar til å skape attraktive og bærekraftige bygdesamfunn, der landbruket spiller en sentral rolle.

Det er ingen tvil om at norsk landbruk står overfor store utfordringer. Men med en felles innsats fra myndigheter, næringsorganisasjoner og enkeltbønder er det fortsatt mulig å sikre en bærekraftig og levedyktig landbruksnæring i fremtiden. Det krever en vilje til å se landbruket som mer enn bare matproduksjon, men som en viktig del av vår nasjonale identitet, kultur og beredskap. Å la mer enn ett gårdsbruk forsvinne hver dag er en pris vi som samfunn rett og slett ikke har råd til å betale.

#Gårdsbruk #Nedleggelser #Norge