Hvor mye får bønder i tilskudd?

Bondens lommebok: Mer enn bare avlinger – en dypdykk i landbruksstøtte

Norske bønder mottar betydelig støtte fra staten, og denne støtten er i kraftig vekst. Fra 16,7 milliarder kroner i 2020 til et budsjettert beløp på 28,8 milliarder kroner i 2025 – en økning på over 70% på bare fem år. Men hva skjuler seg bak disse milliardene? Det enkle svaret er “tilskudd”, men realiteten er langt mer nyansert. Det er ikke bare snakk om en jevn fordeling av penger til hver bonde. Støttesystemet er komplekst og består av en rekke ulike ordninger, tilpasset varierende produksjoner, geografiske forhold og politiske mål.

Ulike typer støtte – ulik effekt:

Det er viktig å forstå at “tilskudd” er en paraplybetegnelse som dekker et bredt spekter av støtteordninger. Noen eksempler inkluderer:

• Produksjonstilskudd: Knyttet til spesifikke produkter, som melk, kjøtt og korn. Disse tilskuddene kan variere basert på produksjonsvolum og kvalitet.
• Regionalt miljøtilskudd: For å oppmuntre til bærekraftig drift og ivaretakelse av kulturlandskapet. Dette kan inkludere tilskudd for beiting i utmark, skjøtsel av steingjerder og andre tiltak som bidrar til biologisk mangfold.
• Investeringsstøtte: For modernisering og effektivisering av gårdsdriften. Dette kan omfatte støtte til nye maskiner, bygninger eller teknologi.
• Avviklingsstøtte: For bønder som velger å legge ned driften. Dette kan være et alternativ for bønder som ikke ser en fremtid i landbruket.

Hvorfor så mye støtte?

Den betydelige økningen i landbruksstøtte er et resultat av flere faktorer, blant annet:

• Matsikkerhet: Å opprettholde en viss grad av selvforsyning er et viktig politisk mål. Tilskuddene bidrar til å sikre norsk matproduksjon, spesielt i et usikkert globalt marked.
• Bosetting i distriktene: Landbruket er en viktig næring i mange distriktskommuner. Støtten bidrar til å opprettholde arbeidsplasser og bosetting i disse områdene.
• Miljøhensyn: Bønder spiller en viktig rolle i forvaltningen av kulturlandskapet. Tilskuddene kan brukes til å stimulere til miljøvennlig drift og bevaring av biologisk mangfold.
• Økte kostnader: Landbruket, som mange andre næringer, opplever økte kostnader knyttet til blant annet energi, gjødsel og transport. Tilskuddene bidrar til å kompensere for disse økte kostnadene.

Debatt om nivå og fordeling:

Nivået på landbruksstøtte er gjenstand for debatt. Kritikere argumenterer for at støtten er for høy og fører til ineffektivitet i næringen. Andre mener at støtten er nødvendig for å sikre norsk matproduksjon og opprettholde bosetting i distriktene. Det er også diskusjon om hvordan støtten bør fordeles, og om den i tilstrekkelig grad fremmer bærekraftig landbruk.

For å få et fullstendig bilde av bondens inntekt, er det viktig å huske at tilskuddene kun utgjør en del av totalinntekten. Salg av landbruksprodukter er fortsatt den primære inntektskilden for de fleste bønder. Å forstå kompleksiteten i landbruksstøtten er avgjørende for en informert debatt om fremtiden for norsk matproduksjon.

#Bønder #Landbruk #Tilskudd