Hva er forskjellen med den nye sammenlignet den gamle IA-avtalen?

IA-avtalen 2.0: Ny giv for et friskere arbeidsliv – Hva er nytt fra 2025?

Etter en skuffende periode med den forrige Inkluderende Arbeidsliv (IA)-avtalen, har partene i arbeidslivet tatt grep og forhandlet frem en ny avtale som skal gjelde fra 2025 til 2028. Den forrige avtalen, som hadde et ambisiøst mål om å redusere sykefraværet med 10%, endte ironisk nok opp med å se en økning på hele 26%. Dette resultatet har ført til en grundig selvransakelse og et behov for en radikalt annerledes tilnærming. Spørsmålet er derfor: Hva er nytt med den kommende IA-avtalen, og hvordan skal den unngå de fallgruvene som forgjengeren snublet i?

Fra målsetninger til handling: Mer enn bare fine ord

Den kanskje viktigste forskjellen ligger i erkjennelsen av at gode intensjoner og kvantitative mål i seg selv ikke er nok. Den forrige avtalen fokuserte i stor grad på det konkrete målet om reduksjon i sykefraværet, men manglet tilsynelatende en tydelig plan for hvordan dette skulle oppnås i praksis. Den nye avtalen signaliserer et skifte mot en mer handlingsorientert tilnærming, hvor fokus er på konkrete tiltak og strategier som faktisk kan bidra til å skape et mer inkluderende og helsefremmende arbeidsmiljø.

Større vekt på forebygging og tidlig innsats

En annen vesentlig forskjell er forventningen om en styrket satsing på forebyggende tiltak. Tidligere avtaler har ofte vært reaktive, det vil si at man har fokusert på å håndtere sykefravær når det allerede har oppstått. Den nye avtalen forventes å prioritere proaktive tiltak som kan forhindre sykdom og utenforskap i utgangspunktet. Dette kan inkludere tiltak som:

• Ergonomi og arbeidsplassutforming: Fokus på å skape fysisk hensiktsmessige arbeidsplasser som reduserer risikoen for belastningsskader og andre helseplager.
• Psykososialt arbeidsmiljø: Økt oppmerksomhet rundt psykisk helse på arbeidsplassen, med tiltak for å redusere stress, mobbing og andre negative faktorer som kan bidra til sykefravær.
• Kompetanseheving: Kurs og opplæring for ledere og ansatte om forebygging av sykefravær, håndtering av vanskelige situasjoner og viktigheten av et godt arbeidsmiljø.
• Tidlig intervensjon: Systemer og rutiner for å fange opp signaler på mistrivsel og sykdom tidlig, slik at man kan iverksette tiltak før problemene eskalerer.

Mer målrettet støtte og oppfølging

Den nye IA-avtalen forventes også å inneholde tiltak for å sikre mer målrettet støtte og oppfølging av sykemeldte arbeidstakere. Dette kan omfatte:

• Tilpassede tiltak: Behovet for individuell tilpasning og fleksibilitet i oppfølgingen av sykemeldte, basert på den enkeltes behov og situasjon.
• Bedre samarbeid: Styrket samarbeid mellom arbeidsgiver, arbeidstaker, lege og NAV for å sikre en koordinert og effektiv rehabiliteringsprosess.
• Økt bruk av virkemidler: Utnyttelse av tilgjengelige virkemidler som gradert sykemelding, tilrettelegging av arbeidsoppgaver og omskolering.

Et skritt i riktig retning?

Selv om den nye IA-avtalen ennå ikke er i full implementering, gir signalene om en mer handlingsorientert, forebyggende og målrettet tilnærming grunn til optimisme. Det er imidlertid avgjørende at partene i arbeidslivet tar ansvar for å sette de nye strategiene ut i livet og sikrer at avtalen faktisk fører til de ønskede resultatene. Å redusere sykefraværet og skape et mer inkluderende arbeidsliv krever en felles innsats, og den kommende IA-avtalen representerer en ny sjanse til å lykkes med denne viktige oppgaven. Det blir spennende å se om denne nye “versjonen” vil lykkes der den forrige feilet.

#Gammel #Iaavtale #Ny