Hva er paragraf 39 i fengsel?

Paragraf 39: Kriminalomsorgens kortvarige isolasjon av innsatte

I fengselsvesenet finnes et sett regler og forskrifter som skal sikre ro og orden, samt ivareta sikkerheten for både ansatte og innsatte. En sentral, men også omdiskutert, del av dette regelverket er paragraf 39 i straffegjennomføringsloven (som regulerer gjennomføringen av straff i fengsel). Denne paragrafen gir kriminalomsorgen en spesiell mulighet til å gripe inn ved akutte situasjoner, gjennom å isolere en innsatt fra fellesskapet i en begrenset periode.

Hva paragraf 39 innebærer:

Paragraf 39 gir kriminalomsorgen rett til å plassere en innsatt i isolasjon fra fellesskapet i maksimalt 24 timer. Dette er en midlertidig løsning som skal tas i bruk i situasjoner hvor det er en umiddelbar og konkret fare for at den innsatte har begått en handling som kan medføre en strengere disiplinærstraff. Typiske eksempler på slike handlinger kan være:

• Skade på eiendom: Vandalisme, hærverk eller bevisst ødeleggelse av inventar i fengselet.
• Vold: Fysisk angrep på medinnsatte eller ansatte.
• Trusler: Fremsatte trusler som skaper frykt for vold eller annen skade.

Begrensninger og rettsikkerhet:

Det er viktig å understreke at bruken av paragraf 39 er underlagt strenge begrensninger. Den skal kun benyttes i akutte situasjoner, og er ment som en umiddelbar reaksjon for å stabilisere situasjonen og forhindre videre eskalering. Denne formen for isolasjon skal ikke forveksles med langvarig isolasjon, som er underlagt helt andre og strengere vilkår.

Et vesentlig unntak er at paragraf 39 ikke kan benyttes overfor innsatte som er under 18 år. Dette skyldes en erkjennelse av at unge innsatte er mer sårbare for de negative psykologiske effektene av isolasjon.

Formålet med kortvarig isolasjon:

Formålet med å isolere en innsatt etter paragraf 39 er primært å:

• Sikre ro og orden: Fjerne den innsatte fra fellesskapet for å hindre videre uro og potensielle konflikter.
• Beskytte: Beskytte den innsatte selv, andre innsatte og ansatte mot potensiell skade.
• Muliggjøre etterforskning: Gi kriminalomsorgen tid til å undersøke hendelsen nærmere, uten at den innsatte kan påvirke vitner eller bevis.

Etter isolasjonen:

Etter at isolasjonen er opphevet, skal saken behandles videre i henhold til gjeldende prosedyrer for disiplinærsaker i fengselet. Den innsatte vil ha rett til å forklare seg, og saken vil bli vurdert på bakgrunn av de bevis som foreligger.

Kritikk og debatt:

Bruken av isolasjon i fengsel, også den kortvarige isolasjonen hjemlet i paragraf 39, er et tema som jevnlig diskuteres. Kritikere peker på de potensielle negative psykologiske effektene av isolasjon, selv over korte perioder. Det argumenteres for at det bør finnes alternative løsninger for å håndtere vanskelige situasjoner, som er mindre inngripende for den enkelte innsatte. Samtidig understreker tilhengerne behovet for et slikt virkemiddel for å opprettholde sikkerheten og ro og orden i fengselet, spesielt i situasjoner hvor det er en umiddelbar fare for vold eller skade.

Paragraf 39 representerer dermed en balansegang mellom behovet for sikkerhet og den enkelte innsattes rettsikkerhet og velferd. Det er et virkemiddel som skal brukes med forsiktighet og kun når det er strengt nødvendig, underlagt klare rammer og begrensninger for å unngå misbruk.

#Fengsel #Lov #Paragraf