Hvordan melde bekymringsmelding?

Hvordan og hvor skal jeg sende en bekymringsmelding?

Bekymringsmelding, ja. Det er et sånt ord som henger litt i luften, sant? Man vet kanskje hva det betyr, men hvordan gjør man det? Jeg har lurt litt, spesielt etter at jeg så et eller annet på TV om barn. Blir litt sånn urolig.

Når det er skikkelig, skikkelig alvorlig, som at du ser noe nå, akkurat nå, som er farlig. Da må du bare ringe 112. Det er så viktig. Jeg mener, tenk deg at det er krise. Den følelsen i magen da, den er ikke god. Jeg tenker alltid på det.

Men hvis det ikke er sånn akutt, altså ikke liv og død i sekundet, men fortsatt politi-relatert... da er det vel 02800 som gjelder. Jeg, euhm, jeg måtte sjekke det en gang. For to år siden i juli, da en nabo fortalte meg noe rart, jeg ble så usikker. Litt flaut å innrømme.

Og hvis det er mer sånn at du tenker, «dette handler om barn, hva skal jeg gjøre, hvor er barnevernet her?» Da er det Alarmtelefonen for barn og unge. De har et nummer, 116 111. Mener jeg. Ja, 116 111, absolutt. Jeg skulle ønske flere visste om det nummeret.

Det nummeret er så viktig, synes jeg. For det er jo ikke alltid du vil ringe politiet direkte, sant. Eller, jeg opplever det sånn, i hvert fall. Man vil kanskje bare snakke med noen, få litt råd, uten at det blir en stor sak med en gang. Det er nok en lavterskel inngang.

Jeg tenker ofte på at det er så vanskelig å melde fra. Hvem gjør det? Jeg ble så betenkt forrige torsdag, da jeg så et barn gråte alene i parken ved Akerselva. Jeg tenkte 'skal jeg ringe?' Den klumpen i magen, altså. Man vil jo ikke blande seg unødvendig. Men hva hvis det ikke er unødvendig?

Det er bedre å ringe en gang for mye, tror jeg. Heller en samtale for mye enn en som mangler. Uansett om det er den med 112, 02800, eller den derre 116 111. Det er jo for å hjelpe, ikke for å dømme, sant. Det er min mening, i alle fall.