Kan man nekte kreftbehandling?

Retten til å si nei: Kan man nekte kreftbehandling i Norge?

I møte med en alvorlig diagnose som kreft, står mange pasienter overfor vanskelige valg om behandling. Midt i kompleksiteten av prognoser, bivirkninger og håp om bedring, er det et fundamentalt spørsmål som melder seg: Har man rett til å nekte behandling, selv om det potensielt kan redde livet?

I Norge er svaret et rungende ja. Myndige pasienter har en grunnleggende rett til å bestemme over egen kropp og helse, og dette inkluderer retten til å takke nei til medisinsk behandling, uavhengig av alvorlighetsgraden av sykdommen, også kreft. Denne retten til selvbestemmelse er forankret i pasient- og brukerrettighetsloven og er et hjørnestein i norsk helsevesen.

Selvbestemmelse og informert samtykke:

Grunnlaget for denne retten ligger i prinsippet om informert samtykke. Dette betyr at helsepersonell har en plikt til å gi pasienten grundig informasjon om:

• Diagnosen: Hva slags kreft det er, hvor utbredt den er, og hvordan den forventes å utvikle seg.
• Behandlingsalternativer: Hvilke behandlinger som er tilgjengelige, fordeler og ulemper ved hver enkelt, inkludert potensielle bivirkninger og risikoer.
• Prognose: Hva er de forventede resultatene av behandlingen, og hva er alternativet dersom man ikke velger behandling?
• Konsekvenser: Hva er de mulige konsekvensene av å nekte behandling?

Etter å ha mottatt denne informasjonen, er det opp til pasienten å ta en informert beslutning om hvorvidt de ønsker å gjennomgå behandling eller ikke. Helsepersonell skal respektere denne avgjørelsen, selv om de er uenige i den.

Når retten til selvbestemmelse utfordres:

Det finnes imidlertid situasjoner hvor retten til selvbestemmelse kan komme under press:

• Manglende samtykkekompetanse: Hvis pasienten ikke er i stand til å forstå informasjonen som gis, eller ikke er i stand til å ta en veloverveid beslutning på grunn av for eksempel psykisk sykdom eller alvorlig kognitiv svikt, kan retten til selvbestemmelse begrenses. I slike tilfeller vil helsepersonell vurdere hva som er til pasientens beste, ofte i samråd med pårørende.
• Akutt livstruende situasjoner: I akutte situasjoner hvor pasienten ikke er i stand til å uttrykke sine ønsker, kan helsepersonell handle for å redde livet. Dette baseres på en antakelse om at pasienten, dersom han eller hun var i stand til å ta en beslutning, ville ha ønsket å bli reddet.

Viktigheten av samtale og støtte:

Å nekte kreftbehandling er en stor og vanskelig beslutning. Det er viktig at pasienter som vurderer dette, har tilgang til god informasjon, støtte og veiledning fra helsepersonell, pårørende og eventuelt andre støttepersoner. Samtalen bør fokusere på pasientens verdier, livskvalitet og hva som er viktig for dem.

Det er også viktig å huske at det finnes alternativer til kurativ behandling, som palliativ behandling. Palliativ behandling fokuserer på å lindre symptomer og forbedre livskvaliteten, og kan være et godt alternativ for pasienter som ikke ønsker å gjennomgå aggressiv kreftbehandling.

Oppsummering:

Retten til å nekte kreftbehandling er en fundamental rettighet for myndige pasienter i Norge. Denne retten er basert på prinsippet om selvbestemmelse og informert samtykke. Selv om helsepersonell har en plikt til å gi råd og veiledning, er det til syvende og sist pasienten som bestemmer hva som er riktig for dem. Det er viktig at denne beslutningen tas etter grundig overveielse, samtale og støtte fra helsepersonell og pårørende.

#Kreft Behandling #Nekting Behandling #Pasientrettigheter