Kan man gi hele arven til et av barna?

15 visninger

I Norge kan du ikke gjøre barna dine arveløse. Barn har krav på pliktdelsarv, som er enten 15 ganger folketrygdens grunnbeløp (G) eller en tredjedel av arven, avhengig av hva som er lavest. Gjennom et testament kan du redusere arven til dette minimumsbeløpet, men du kan altså ikke frata dem arven helt. Dette sikrer en viss økonomisk trygghet for etterkommerne.

Tilbakemelding 0 liker

Arv i Norge: Kan du favorisere ett barn fremfor de andre?

Spørsmålet om fordeling av arv er ofte preget av sterke følelser og komplekse familieforhold. Mange foreldre lurer på om de kan gi hele eller mesteparten av arven til ett av barna sine, kanskje på grunn av spesielle behov, omsorgsforpliktelser eller et ønske om å rette opp ubalanser fra tidligere i livet. Svaret er ikke helt enkelt, men i Norge er det visse rammer som begrenser hvor stor favorisering du kan foreta deg.

Pliktdelsarv – en garanti for etterkommerne

Norsk arvelovgivning er basert på prinsippet om at barn har en viss rett til arv etter sine foreldre. Denne retten kalles pliktdelsarv, og den sikrer at barn ikke kan gjøres helt arveløse. Pliktdelsarven er ment å gi en viss økonomisk trygghet, og den kan ikke fratas barna, selv ikke gjennom et testament.

Hvor stor er pliktdelsarven?

Pliktdelsarven utgjør enten 15 ganger folketrygdens grunnbeløp (G) per barn, eller én tredjedel av den totale arven, avhengig av hva som er det laveste beløpet. Dette betyr at uansett hvor stor formuen din er, vil barna dine ha krav på minst 15G hver. Samtidig kan den samlede pliktdelsarven til alle barna ikke overstige en tredjedel av hele arven.

  • Eksempel: Hvis formuen din er på 90G, vil pliktdelsarven være 30G (en tredjedel). Hvis du har tre barn, vil hvert barn ha krav på 10G (30G delt på 3).

Testamentets rolle i arvefordelingen

Selv om du ikke kan frata barna pliktdelsarven, har du gjennom et testament mulighet til å bestemme hvordan resten av arven skal fordeles. Dette gir deg en viss fleksibilitet til å favorisere ett barn fremfor de andre. Du kan for eksempel testamentere mesteparten av formuen til det ene barnet, men du må sørge for at de andre barna får sin lovfestede pliktdelsarv.

Konsekvenser av å overskride testamentariske begrensninger

Dersom du i testamentet disponerer over mer enn det du har lov til, vil testamentet kunne kjennes ugyldig i den delen som overskrider lovens grenser. Dette betyr at barna kan kreve sin pliktdelsarv selv om testamentet sier noe annet. Det er derfor viktig å være godt informert om arvelovgivningen og å søke juridisk rådgivning før du oppretter et testament.

Viktige hensyn før du fordeler arven

Selv om loven gir visse rammer for arvefordelingen, er det mange andre faktorer som bør vurderes før du bestemmer deg for hvordan du ønsker å fordele arven din. Her er noen viktige spørsmål å stille deg:

  • Familieforhold: Hvordan vil en ujevn fordeling av arven påvirke forholdet mellom barna dine? Kan det føre til konflikter og bitterhet?
  • Behov: Har noen av barna dine spesielle behov, for eksempel helseproblemer eller økonomiske utfordringer, som tilsier at de bør arve mer?
  • Omsorg: Har ett av barna dine tatt et spesielt ansvar for deg i løpet av livet? Ønsker du å kompensere for dette gjennom arven?
  • Tidligere gaver: Har du gitt større gaver til noen av barna dine tidligere? Bør dette tas i betraktning ved arvefordelingen?

Konklusjon: En balanse mellom frihet og rettferdighet

Arvelovgivningen i Norge søker å finne en balanse mellom foreldrenes frihet til å disponere over sin egen formue og barnas rett til en viss økonomisk trygghet. Du kan ikke gjøre barna dine arveløse, men du har mulighet til å påvirke fordelingen av arven gjennom et testament. Det er viktig å huske at arvefordelingen kan ha store konsekvenser for familieforholdene, og at det derfor er lurt å tenke grundig gjennom beslutningen og søke profesjonell hjelp ved behov.

#Arv #Barn #Barnet