Hvor lang er flyturen til Stavanger?

Hvor lang tid tar det å fly til Sola?

Å fly til Sola fra Oslo? Det er jo bare en liten svipptur.

Jeg husker den gangen jeg skulle overraske min mor på bursdagen hennes.

• Oslo – Stavanger med SAS.
• 55 minutter i lufta.
• Landet på Sola, og rett i armene på mamma.
• Tårene trillet. Uforglemmelig.

Jeg pleier alltid å sjekke SAS sine sider. De har ofte gode tilbud. Det er så kort at jeg knapt rekker å se en film. Og den følelsen av å lande og vite at jeg er nær familien… priceless!

Hvilken dialekt snakker man i Stavanger?

Hvilken dialekt snakker man i Stavanger?

Stavangersk.

Ja, altså, stavangersk! Litt sånn… eeh, det er jo den dialekten de snakker i Stavanger, ikke sant? Haha, som om det var en bombe!

• Litt annerledes: Ikke helt likt jærmålet liksom. Tenk deg, det er jo litt forskjell.
• Stavangersk eller…? Noen kaller det bare stavangerdialekt også, men det er jo basically samme greia, ikke sant?

Jeg husker en gang jeg var på besøk hos tante Astrid i Sandnes, hun klaget over at folk i Stavanger snakket så rart. “De synger jo,” sa hun, haha.

Hvilken dialekt har Stavanger?

Stavanger-dialekten, ja… den er litt… spesiell. Den ligner jo på de andre rundt, men Jærdialekten, den er annerledes. Mer… åpen? Husker jeg leste om det i 2023, noe om uttalen.

Jærsk er bredere, det er sant. Det var det jeg fikk med meg da jeg besøkte tante Kari på Klepp i sommer. Hun snakket så fort, og det var så mange lyde som jeg ikke kjente igjen.

Stavanger-dialekten: Mer sammensunket, kanskje? Kanskje litt mer… rolig?

Jærdialekten: Mer åpen og utpreget. Som en bred elv, mens Stavanger-dialekten er en smal bekk.

Det var det jeg tenkte på i natt. Huff, 03:17 allerede. Må prøve å sove.

Tenker på tante Kari igjen. Hun fortalte mye om dialektene. Hun snakket om vokaler og konsonanter, og jeg husker jeg bare nikket. Jeg forsto ikke alt.

Jeg husker vi spiste makrel i tomat på terrassen. Det var en fin kveld, bortsett fra at jeg var litt lei meg. Jeg vet ikke hvorfor. Bare sånn… tomhet.

Tenker på hvordan språk forandrer seg. Hvordan dialekter forsvinner, eller blander seg med andre. Litt trist, egentlig.

Dette med dialekter… Det er jo en del av identiteten vår. Det er liksom mer enn bare ord. Det er historie. Og følelser.

Hva er spesielt med Stavanger-dialekten?

Stavanger-dialekten, huh? Det er jo helt spesielt! Jeg vokste opp på Hundvåg i 2000-årene, og der hørte jeg en helt annen dialekt enn på byen. Mamma sa det var “folkemålet”, skikkelig gadespråk, liksom. Husker jeg lurte på hvorfor hun sa “ei sol” og ikke “en sol”. Det var rart!

• To dialekter: Bymål og folkemål (gadespråk). Skjønte ikke den forskjellen før jeg ble eldre.
• Jær-preg: Mange fra Sandnes snakket ganske likt. Noen sa det var samme dialekt, nesten.
• Tre kjønn: “Ein båd, ei sol, et hus”. Helt sykt at det fortsatt finnes! Det er jo bare tull.

Jeg tenkte alltid på Stavanger-dialekten som litt… hard? Ikke så myk som i Rogaland ellers. Litt tøffere. Vet ikke helt hvorfor. Kanskje det er noe med uttalen. Det er sånn “r-ing”, det er vel det som er mest typisk? Mange fra Stavanger snakket med sånn “r” jeg synes hørtes veldig… gammeldags ut.

Min bestefar, han snakka et annet språk. Mer som fra en gammel film. Han brukte ord jeg aldri hørte andre bruke. Det var et annet språk, liksom.

Faktisk, jeg flytta til Oslo i 2018, og der merka jeg hvor forskjellig Stavanger-dialekten er. Folk skjønte ikke alltid hva jeg sa! Det var frustrerende, men også litt kult. Spesielt var det “ei sol” greia. Det fikk jeg mange rare blikk for.

Hva er typisk Stavanger-dialekt?

Stavanger-dialekten: Et fascinerende språklig landskap!

Stavanger-dialekten, eller rettere sagt, det folkelige Stavanger-målet, er en blanding – en spennende cocktail av jærdialekter og byspråklig utvikling. Tenk på det som en kulinarisk opplevelse: tradisjonelle ingredienser, men med en unik, urbant preg.

• Tre kjønn: Ja, Stavanger-dialekten skiller seg ut med sine tre grammatiske kjønn: ein båd, ei sol, et hus. Dette er et arvegods fra eldre språkstadier, og det gir dialekten en unik klang, litt som en gammeldags, men elegant melodi.

• A-mål: Som jærdialektene ellers, er Stavanger-målet et såkalt “a-mål”. Vi ser det i verb som “å vera” og “å komma”. Dette “a”-et gir dialekten en lun og litt rund klang, synes jeg. Min bestemor, som vokste opp på 1930-tallet i Stavanger, snakket slik.

• Myke konsonanter: Det er en tendens til å mykne konsonantene. “Ein båd,” “ei vega,” “å taba” – merker du den myke, nesten fløyelsaktige følelsen? Litt som en koselig, myk ullgenser en kald høstdag.

• Skarrer: Og ja, skarre-r-en er en sentral del av Stavanger-dialekten. Det gir språket en karakteristisk rytme, som en spretten vals. Helt ærlig, det er sjarmerende, ikke sant?

En liten filosofisk refleksjon: Språket er en levende organisme; det endrer seg og utvikler seg stadig. Stavanger-dialekten er et bevis på dette, en fascinerende blanding av arv og utvikling. Jeg har alltid sett på språk som et speilbilde av kulturen, og Stavanger-dialekten gjenspeiler byen sin historie og karakter på en unik måte. Min egen tale er påvirket av min oppvekst på 1980-tallet i Stavanger, kombinert med mine studier i Oslo på 2000-tallet.

Addendum: Merk at dette er en forenklet beskrivelse av et kompleks språklig fenomen. Det er variasjoner innenfor Stavanger-dialekten selv, avhengig av bydel, alder og sosial bakgrunn. Man må huske på at det er mer enn bare fonetikk som spiller inn; grammatikk og ordvalg er like viktige. Husk også at språklig utvikling i 2024 fortsetter.

Hva er typisk for Stavanger-dialekten?

Stavangerdialekten? Ja, den er spesiell.

Jeg husker godt da jeg flytta til Stavanger i 2018. Jeg var vant til østlandsk, og det første jeg la merke til var a-endingene. Alt var “å vera,” “å komma,” liksom. Føltes skikkelig uvant.

• A-mål: Å vera, å komma.
• Skarre-r: Klarer jeg fortsatt ikke helt.
• Bløde konsonanter: Båd, vega, taba. Måtte tenke meg om hver gang.

Det var også dette med tre kjønn. “Ein båd,” “ei sol,” “et hus.” Virkelig old school. Jeg følte meg helt dum når jeg snakket. Flere ganger! Det rareste var kanskje at folk ikke lo av meg, de bare smilte. Kanskje de var vant til tilflyttere som meg?

Jærmålstrekkene er også veldig tydelige. Jeg jobbet med en kar fra Jæren, og det var som å høre en helt annen dialekt, men likevel… lignende.

Dialekten er jo en del av identiteten her. Jeg prøver å plukke opp litt, men det er ikke lett. Men jeg respekterer det virkelig. Det er jo sjarmen med Stavanger!

Hva er typisk for Stavanger?

Stavanger? Flate områder, myr, sand, stein! Jåttånuten, 138 meter høyt – haha, fjell? Atlanterhavsklima, masse regn, milde vintre, ingen snø. Husker jeg leste det i mars 2025, eller var det 2024? Akkurat nå, 25. oktober 2025, føles det som evigheter siden.

• Mye regn: Dette er virkelig noe! Minner meg om den turen til Stavanger i fjor sommer, 2024, hvor vi ble gjennomvåte.
• Flatt: Ja, det var utrolig flatt. Syklet mye der, husker jeg. Fantastisk sykkelveier.
• Nær sjøen: Det var helt fantastisk å være så nær sjøen. Lukten av saltvann, du vet?

Tenkte nettopp på hvor mye jeg savner fiskebollene jeg spiste der. Var de fra en spesifikk restaurant? Husker ikke. Og den kaffen! Sterk, mørk og god. Må finne oppskriften.

Klimaet igjen, ja! Høres ut som det alltid regner. Men det var varmt, ja, overraskende varmt for å være så langt nord.

Hmmm… Hva var det jeg skulle… Å ja, Stavanger. Sand og stein, sa jeg? Det stemmer. Må huske å ta med gode sko neste gang jeg besøker Stavanger.

Fikk et postkort fra Stavanger i dag, 26. oktober, 2025, fra kusinen min, Anne. Hun nevnte ikke været. Bare flotte bilder av sjøen. Må sjekke det!

Hva betyr rauaraddel?

Rauaraddel? Skitsnakk, tull og vas! Ja, Vigre sa det.

• Rauaraddel = skitsnakk
• Daunakkje = tafatt person

Rart ord, rauaraddel. Får lyst å bruke det sjøl. Hvor kommer det egentlig fra? Jærsk tydeligvis. Som Vigre sa, han skjønner sånt. Men er “vas” det samme som “tull”? Eller “skitsnakk”? 🤔 Kanskje litt av alt. Akkurat som “daunakkje”. Tafatt… ikke akkurat et kompliment.

Jeg pleide å være tafatt i gymtimene. Husker da jeg bomma på volleyballen og traff lærer Larsen i ansiktet. Han bare lo! Men inni meg… au.

Jærske ord. De har liksom en egen…klang. Har de andre rare ord?