Er det lov å ha bilder av andre uten tillatelse?

Grensen mellom knips og krenkelse: Når er det greit å ta bilder av andre?

I en tid hvor smarttelefoner og sosiale medier har gjort fotografering til allemannseie, oppstår det naturlig nok spørsmål rundt lovligheten og etikken ved å ta bilder av andre. Er det fritt frem å fange øyeblikk med fremmede, eller finnes det skjulte fallgruver i lovverket som kan gjøre deg til lovbryter uten at du er klar over det?

Det korte svaret er at det i utgangspunktet ikke er ulovlig å ta bilder av andre mennesker på offentlig sted, selv uten å innhente samtykke. Men herfra og ut blir det mer komplisert. Hovedforskjellen ligger i hva du gjør med bildet etterpå. Det er nemlig spredningen av bildet som kan føre til juridiske problemer.

Kameraet som vitne, eller som våpen?

Tankegangen bak denne distinksjonen er at fotografering i seg selv kan tjene som et viktig dokumentasjonsverktøy. Tenk for eksempel på en journalist som dokumenterer en demonstrasjon, eller en tilfeldig forbipasserende som fanger en trafikkulykke. Å forby fotografering helt ville begrense ytringsfriheten og muligheten til å dokumentere hendelser av samfunnsmessig betydning.

Problemet oppstår når bildet blir brukt på en måte som krenker personvernet eller ærekrenker den avbildede personen. Deling på sosiale medier, publisering i aviser eller magasiner, eller til og med videresending til en begrenset gruppe venner, kan alle kvalifisere som spredning i lovens forstand.

Hva sier loven?

Den norske lovgivningen som regulerer dette er i hovedsak åndsverkloven og personopplysningsloven. Åndsverkloven gir deg rettigheter til bildet du har tatt, men disse rettighetene må balanseres opp mot hensynet til personvernet til den som er avbildet.

Personopplysningsloven regulerer behandling av personopplysninger, og et bilde som kan identifisere en person regnes som en personopplysning. Å dele et slikt bilde uten samtykke kan være ulovlig, spesielt hvis det kan anses som sensitivt eller krenkende.

Unntakene som bekrefter regelen

Selv om hovedregelen er at spredning krever samtykke, finnes det noen unntak. Bilder kan for eksempel spres uten samtykke hvis:

• Personen er en del av en større folkemengde: Hvis bildet er tatt på et offentlig arrangement og personen ikke er hovedmotivet, vil det vanligvis være greit.
• Bildet er av allmenn interesse: Dette kan gjelde nyhetsbilder eller bilder som dokumenterer viktige hendelser.
• Personen er en offentlig person: Politikere, kjendiser og andre offentlige personer må tåle en viss grad av publisitet.

Etiske betraktninger

Selv om noe er lovlig, betyr det ikke nødvendigvis at det er etisk forsvarlig. Før du deler et bilde av noen, bør du alltid vurdere følgende:

• Ville jeg likt at noen tok og delte et slikt bilde av meg?
• Kan bildet virke støtende eller krenkende?
• Har jeg innhentet samtykke fra de som er avbildet?

Konklusjon

Å ta bilder av andre er ikke ulovlig i seg selv, men spredning uten samtykke kan ha alvorlige konsekvenser. Kjenn dine rettigheter og plikter, og vær bevisst på de etiske aspektene ved fotografering. I en verden full av bilder er det viktigere enn noen gang å respektere andres privatliv og verdighet. Tenk før du knipser, og tenk enda mer før du deler.

#Ikke Lov #Spør Først #Vis Respekt