Hva går tog på?

Hva får norske tog til å rulle? En titt bak kulissene på fremdriftssystemer

Når vi sitter komfortabelt i et tog og lar landskapet suse forbi, er det lett å glemme kompleksiteten som ligger bak fremdriften. Hva er det egentlig som får disse kolossene av stål til å bevege seg langs skinnene, og hvordan har dette endret seg gjennom historien? I Norge i dag, er svaret i hovedsak elektrisitet eller diesel, men la oss dykke litt dypere ned i disse to hovedkildene, samt se på mulige fremtidige løsninger.

Elektrisitet: En renere og mer effektiv løsning

Det mest utbredte fremdriftssystemet i Norge i dag er elektrisitet. Elektriske tog utnytter et prinsipp som kan minne om en gigantisk strømkrets. Gjennom en pantograf – den karakteristiske “armen” på toppen av toget – henter toget strøm fra kontaktledningen som henger over sporet. Denne strømmen, som ofte er vekselstrøm på 15 kV og 16 2/3 Hz i Norge, mates inn i en transformator ombord i toget. Transformatorer brukes til å justere spenningen før den sendes videre til motorene som driver hjulene.

Det fascinerende er at strømmen ikke bare forsvinner. Etter å ha gjort jobben med å drive motorene, returneres strømmen til kontaktledningen via togets hjul og skinner, og dermed fullføres kretsen. Dette systemet er generelt sett mer energieffektivt enn dieseldrift, og med norsk vannkraft som dominerende kilde for elektrisitet, er det også en mer miljøvennlig løsning.

Diesel: En fleksibel, men mindre bærekraftig arv

Selv om elektrifisering er prioritert i Norge, spiller dieseltog fortsatt en viktig rolle, spesielt på strekninger hvor elektrifisering ennå ikke er gjennomført eller er økonomisk urealistisk. Dieseltog fungerer, som navnet antyder, ved hjelp av dieselmotorer. Disse motorene forbrenner dieselolje for å generere mekanisk energi, som igjen overføres til hjulene via et girkassesystem.

Dieseltog er fleksible fordi de ikke er avhengige av ekstern infrastruktur som kontaktledninger. De kan kjøre hvor som helst hvor det er jernbanespor, uavhengig av elektrifisering. Imidlertid er de også mindre effektive og slipper ut klimagasser og andre forurensende stoffer, noe som gjør dem til en mindre bærekraftig løsning på lang sikt.

Fremtidens tog: Mer enn bare strøm og diesel?

Teknologien står ikke stille, og det forskes kontinuerlig på alternative og mer bærekraftige fremdriftssystemer for tog. Noen av de mest spennende utviklingene inkluderer:

• Batteritog: Tog drevet av batterier blir stadig mer realistisk, spesielt for kortere strekninger. De kan lades ved endestasjonene eller under kjøring på elektrifiserte strekninger.
• Hydrogentog: Bruk av hydrogen som drivstoff er en annen lovende teknologi. Hydrogentog konverterer hydrogen til elektrisitet ved hjelp av brenselceller, og slipper kun ut vann som biprodukt.
• Hybridløsninger: Kombinasjonen av elektrisk drift med batteri- eller hydrogendrift kan gi en optimal løsning for visse strekninger, og muliggjøre kontinuerlig drift også på ikke-elektrifiserte spor.

Konklusjon: Et skiftende landskap

Fremdriften av norske tog er et speilbilde av landets energiutvikling. Mens elektrisitet er dominerende og diesel fortsatt spiller en rolle, ser vi mot en fremtid hvor bærekraft og effektivitet er i fokus. Batterier, hydrogen og hybridløsninger kan revolusjonere måten vi reiser med tog på i årene som kommer, og bidra til en grønnere og mer miljøvennlig transportsektor. Neste gang du sitter på toget, ta et øyeblikk og tenk over all ingeniørkunst og teknologi som holder deg på sporet!

#Diesel #Skinner #Strøm