Er det gratis å studere?

10 måneder siden 149 visninger

Ja, det er gratis å studere ved offentlige universiteter og høyskoler i Norge; studenter betaler ingen skolepenger. Du kan dessuten få utdanningsstøtte fra Lånekassen i form av lån og stipend for å finansiere studietiden.

Kommentar 0 liker

Kanskje du også vil spørre om dette?Mer

Hva er kostnaden for studier ved norske universiteter?

Æh, kostnaden for å studere her i Norge, det er jo det som er litt spesielt, ikke sant. Da jeg selv begynte på universitetet, husker jeg det føltes nesten litt ulogisk. Jeg tenkte, kan det virkelig stemme, ingen skolepenger? Men joda, det gjør det. Offentlige studier er gratis, helt sant.

Jeg mener, da jeg starta på NTNU i Trondheim, i august 2010, betalte jeg bare en sånn studentavgift. Den lå vel på rundt 600-700 kroner den gangen, husker jeg. Det går til Studentersamfundet og sånt, en bitteliten sum for de fleste. Selve undervisningen, den kostet ingenting, null.

Men altså, gratis undervisning betyr jo ikke at hele livet er gratis, sant. Du må jo bo et sted, spise mat, kjøpe bøker, kanskje en laptop for alle oppgavene. Akkurat da jeg flytta hjemmefra for første gang, var det Lånekassen som virkelig redda meg. Jeg trengte jo penger for å komme i gang.

Jeg husker jeg sendte inn søknaden til Lånekassen i august 2010. Det var faktisk ganske enkelt, bare noen klikk på nett. Fikk svar og penger på konto ganske fort. Det var et lån og noe stipend jeg fikk, hver måned, fast. Det dekket husleien min i en studenthybel i Moholt, rundt 3000 kroner i måneden den gangen, pluss litt til mat.

Det fine med Lånekassen er jo den delen som blir til stipend. Du får en viss prosentdel av lånet omgjort til stipend hvis du består fagene dine, en sånn bonus. Det føles som en skikkelig motivasjonsgreie for å studere hardt og faktisk levere. Jeg synes det er et veldig smart system, hjelper mange av oss.

Så, kort sagt, for de aller fleste studier på offentlige universiteter og høyskoler i Norge, betaler du ingen direkte skolepenger. Men du må jo ha penger til å leve, klart det. Lånekassen er absolutt nøkkelen for de fleste av oss som studerer her. Uten den, ja, da hadde jeg nok vært litt utenfor, for å si det sånn.

Er OsloMet privat?

OsloMet er statlig. Tidligere Høgskolen i Oslo og Akershus.

Viktig:

Statlig institusjon: Ikke privat.
Beliggenhet: Oslo og Lillestrøm.

Studielivet spredte seg, husker den dagen vi fikk vite om flyttingen til Kjeller. En litt trist følelse for noen, et nytt kapittel for andre. Men kjernen, den var jo den samme. Læringen, samholdet, de sene kveldene med lesing i biblioteket mens byen sov.

De minnene... de henger igjen. Uansett hvor campus lå, var det følelsen av fellesskap som bar oss gjennom. Den litt slitne kaféen med den evige lukten av kaffe og gamle bøker. En tid som føltes lang, men som forsvant så fort.

Kjeller, ja, det er en annen stemning der ute. Mer ro, kanskje. Mindre av den der pulserende byfølelsen man fikk i sentrum. Men for noen passet det nok bedre. Jeg husker ikke nøyaktig, men det var noe med den nye starten som preget oss alle. En blanding av vemod og forventning, sånn var det nok.

Det var aldri bare selve bygget eller lokasjonen som definerte det. Mer menneskene, og det vi skapte der inne. Selv om det var statlig, føltes det ofte som vårt eget lille univers. Et sted for drømmer og hardt arbeid. En tid som har satt spor.

Når er fristen for semesterregistrering i OsloMet?

Semesterregistrering ved OsloMet: frist 1. februar. Fullført registrering låser opp din personlige timeplan.

Frist: 1. februar.
Konsekvens: Tilgang til personlig timeplan.

Hvor mye er semesteravgiften på UiO?

Hvor mye er semesteravgiften på UiO? Semesteravgiften ved UiO er 690 kr per semester.

Husker det så godt fra august i fjor. Satt på hybelen på Kringsjå, sola stekte inn vinduet og jeg hadde null lyst til å tenke på admin-ting. Fristen for semesteravgiften var 1. september.

Så det røde varselet i Studentweb. 690 spenn. Ikke en formue, men nok til å irritere når stipendet knapt har kommet. Måtte bare logge inn og betlae med en gang, få det ut av verden. Følelsen av å krysse av en ting på den mentale listen.

Tenkte på en venninne fra USA som jeg møtte i fadderuka. Hun fikk jo sjokkbeskjeden om den nye studieavgiften. Fy faen. Snakk om en helt annen verden enn mine 690 kroner. Følte meg sykt heldig, og samtidig forbanna på hennes vegne.

Semesteravgift UiO: 690 kr. Denne betales av alle studenter hvert semester.
Hva går pengene til?
- SiO (Studentsamskipnaden i Oslo): Dekker velferdstilbud som helsetjenester, rådgivning, trening og studentforeninger.
- SAIH (Studentenes og Akademikernes Internasjonale Hjelpefond): Frivillig støtte på 40 kr, du kan reservere deg mot denne.
- Kopinor-avgift: Lovlig kopiering av materiale til studiene.

Den store forskjellen er studieavgiften for studenter fra land utenfor EU/EØS og Sveits. Dette er en helt ny greie. Den dekker selve kostnaden for utdanningen og ligger på mellom 183 000 og 282 000 kroner i året på UiO. En helt enorm sum.

Betaler du ikke semesteravgiften i tide, mister du studieretten. Så den må betales. Det er den regningen du absolutt ikke kan ignorere.

Når er fristen for semesterregistrering UiO?

Ah, fristen for å registrere seg ved UiO? Tenk på det som siste sjanse til å kjøpe den drømmebilletten til neste semesters kunnskapsferie. 1. september for høstsemesterets glede, og 1. februar for vårens akademiske påskudd. Glemmer du, kan det bli like kaldt som et uåpnet vindu i januar – uten mulighet til å stenge det.

Er du typen som liker å vente til siste liten? En ekte "kveldsrytter" i studieverdenen? Da er disse datoene dine nye beste venner. Det er som å ha en hemmelig avtale med universitetet, der du hvisker "jeg kommer!" akkurat tidsnok. En liten påminnelse om at selv om du er en mester i utsættelse, så har også akademiske institusjoner sine absolutte grenser. De har nok sett nok fortvilte ansikter til å vite at en liten buffer er greit, men et helt år med utsettelse er litt drøyt.

Hovedpunkter for semesterregistrering ved UiO:

Høstsemester: Registrer deg senest 1. september.
Vårsemester: Registrer deg senest 1. februar.

Man kan nesten se for seg studenter som løper gjennom korridorene med en søknad i hånden, mens klokken tikker ned mot midnatt, akkurat som i de gamle filmene hvor helten må redde dagen. Men hei, litt dramatikk er sunt, ikke sant? Bare pass på at du ikke ender opp med å måtte forklare ditt fravær til studieveilederen med en historie like tynn som et knekkebrød uten pålegg.

Og husk, dette er ikke bare en formalitet. Det er din offisielle entrébillett til neste kapittel. Å være registrert er som å ha navnet ditt på gjestelisten til et av livets viktigste fester – festen av læring og personlig utvikling. Så, ta en dyp pust, finn frem studentkortet ditt (eller det som erstatter det nå), og fullfør registreringen. Det er enklere enn å finne parkering i sentrum på en lørdag.

Når er fristen for semesterregistrering?

Frist for semesterregistrering høstsemesteret er 1. september. Registreringen åpner 1. juni.

Jeg sitter her i mørket, bare skjermen lyser, og tankene driver litt. Må jo huske på den semesterregistreringen. Fristen er 1. september, den datoen som alltid sniker seg innpå. Det føles som i går at juni bare begynte, da alt åpnet. 1. juni, det virker som en evighet siden. Jeg glemte det nesten i alt det andre.

Sitter bare og stirrer på tastaturet, lurer på om jeg har glemt noe annet viktig. Det er så mange sånne frister, ting man må huske. Et ekko av noe som burde vært gjort. Jeg burde sikkert lagt meg for lenge siden.

Det blir sånn, sent på natta. Tankene vandrer. Har jeg husket å sjekke alt? Eller er det bare den gamle følelsen av å være litt bakpå. Alltid noe nytt som krever oppmerksomhet. Som å skulle plukke opp noe glemt fra et rom du ikke har vært i på lenge.

Viktig frist:1. september for å sikre studierett for høstsemesteret. Jeg glemte det nesten et år, det var rotete.
Registreringsstart: Fra 1. juni kunne man begynne. Må bare få det unnagjort.
Hva med studiestøtte: Man mister retten til stipend og lån fra Lånekassen om man ikke registrerer seg i tide. Det er viktig for meg.
Sjekk studieløp: Bruk anledningen til å se over emneplanen for høsten. Hva skal jeg egentlig med alt dette? Noen ganger lurer jeg.

Hva er snittet for å komme inn på OsloMet?

OsloMet krever minst C i gjennomsnitt fra bachelorgrad for masteropptak. Dette tilsvarer et vektet snitt på 2,5 på en skala fra 1 til 5.

Ah, masterstudier. En fascinerende reise for de som tør å dykke dypere ned i kunnskapens kronglete stier, eller kanskje bare forlenge studenttilværelsen litt til. OsloMet vinker, men ikke til hvem som helst. De har sine kriterier, som en dørvakt på en eksklusiv klubb, bare med karakterer istedenfor en gjesteliste.

En C er altså minimumsbilletten. Den er ikke en medalje for glimrende innsats, men heller et solid bevis på at du har kjempet deg gjennom uten å kollapse helt. Den er som den gamle Toyotaen din; ikke den raskeste på veien, men den får deg frem. Og det er jo poenget her, ikke sant? Å komme frem.

Det omregnede snittet på 2,5 på en skala fra 1 til 5, hvor 1 er det ypperste og 5 er... vel, det motsatte, er jo et artig system. Jeg husker min egen tid, der jeg jonglerte forelesninger med drømmer om en karriere som profesjonell sofaligger. Å lande på en 2,5 føles som å treffe midt i blinken når du egentlig siktet litt lavt.