Hvilken aldersgruppe er eldre?

Når begynner alderdommen? En kompleks definisjon av “eldre” i Norge

Definisjonen av “eldre” er ikke hugget i stein. Det er et flytende begrep som påvirkes av samfunnsmessige, helsemessige og individuelle faktorer. Selv om vi ofte tenker på alder i form av tall, er det viktig å huske at alderdom ikke er en homogen tilstand, og at folk opplever den forskjellig. I Norge finnes det flere måter å definere “eldre” på, avhengig av kontekst og formål.

SSBs perspektiv: Fokus på arbeidslivstilknytning

Statistisk sentralbyrå (SSB), som er ansvarlig for å samle og analysere data om det norske samfunnet, bruker gjerne en pragmatisk tilnærming. De definerer ofte personer over 67 år som eldre, primært fordi dette er alderen da mange går av med pensjon og dermed ikke lenger er i arbeid. Denne definisjonen har en praktisk verdi når det gjelder å analysere arbeidsmarkedsdeltakelse, pensjonsutbetalinger og andre økonomiske indikatorer. Det er imidlertid viktig å merke seg at dette er en statistisk definisjon, og ikke nødvendigvis en beskrivelse av den enkeltes opplevelse av alderdom.

Offentlige myndigheters gradering: Fra “eldre” til “meget gammel”

Offentlige myndigheter, som for eksempel helsevesenet og kommunale tjenester, benytter ofte en bredere og mer nyansert inndeling. En vanlig praksis er å definere personer mellom 65 og 75 år som “eldre”. Denne aldersgruppen er ofte fokus for forebyggende helsetiltak, tilrettelegging av boliger og andre tjenester som skal bidra til en aktiv og meningsfull alderdom.

Videre skiller man gjerne mellom “eldre” og “gamle”. Personer over 75 år betegnes ofte som “gamle”, og denne gruppen kan ha økende behov for hjelp og omsorg. Dette reflekterer at helsen ofte svekkes med økende alder, og at behovet for tilrettelagte tjenester kan øke.

Til slutt finner vi gruppen “meget gamle”, som typisk omfatter personer over 85 år. Denne gruppen har ofte de mest omfattende behovene for pleie og omsorg, og er ofte avhengig av hjelp i hverdagen.

Mer enn bare tall: Individuell variasjon og subjektiv opplevelse

Det er essensielt å understreke at disse aldersgrensene er veiledende og at den individuelle variasjonen er stor. Noen personer er spreke og aktive langt opp i 80-årene, mens andre opplever helseutfordringer og redusert funksjonsevne tidligere. Den subjektive opplevelsen av å være eldre spiller også en viktig rolle. Noen føler seg gamle lenge før de når 67 år, mens andre føler seg unge til sinns, selv med høy alder.

En kontinuerlig debatt

Definisjonen av “eldre” er ikke statisk og vil sannsynligvis fortsette å utvikle seg i takt med samfunnsendringer, økt levealder og endrede holdninger til alderdom. Det er viktig å ha en åpen og inkluderende debatt om hvordan vi definerer og omtaler eldre, slik at vi kan skape et samfunn som verdsetter og respekterer alle aldre. I stedet for å fokusere utelukkende på tall, bør vi anerkjenne den mangfoldige og individuelle opplevelsen av alderdom og fokusere på å skape gode livsvilkår for alle, uansett alder.

#Aldersgruppe #Demografi #Eldre