Hvilken studie er vanskeligst å gjennomføre?

Jakten på den vanskeligste studien: Mer enn bare høye karakterer

Å spørre seg hvilken studie som er vanskeligst å gjennomføre, er som å spørre hvilken fjelltopp som er høyest. Svaret er komplekst og avhenger av mange faktorer, langt mer enn bare opptakskrav og konkurranse om studieplassene. Mens industriell økonomi og teknologiledelse (Indøk) ved NTNU ofte nevnes som et av de vanskeligste studiene å komme inn på, handler den faktiske vanskelighetsgraden av en studie om mer enn bare inngangsbilletten.

Opptakskrav vs. gjennomføring:

Det er en vesentlig forskjell på å komme inn på et studium og å faktisk gjennomføre det med gode resultater. Høy konkurranse om studieplassene, slik vi ser ved Indøk og medisin, indikerer et høyt akademisk nivå blant søkerne. Dette kan bety at studentene er godt forberedt og motiverte, noe som i teorien kan gjøre studiet lettere å gjennomføre. Samtidig kan forventningspress og konkurranse blant de allerede dyktige studentene skape et krevende miljø.

Subjektiv opplevelse og individuelle forutsetninger:

Vanskelighetsgraden av et studium er høyst subjektiv. Hva som oppleves utfordrende varierer fra person til person. En student med naturlig talent for matematikk vil kanskje finne ingeniørstudier relativt greie, mens en annen kan streve betydelig. En person med sterk interesse for realfag vil kanskje trives bedre med medisin enn en som foretrekker humanistiske fag.

Faktorer som påvirker den faktiske vanskelighetsgraden:

• Arbeidsmengde og pensum: Noen studier krever en enorm mengde lesing og oppgaveløsning. Medisin og jus er kjente for sine omfattende pensum.
• Nivå på undervisning og veiledning: Tilgangen på god undervisning, kvalifiserte forelesere og tilstrekkelig veiledning har stor betydning for studentenes læringsutbytte og dermed opplevelse av vanskelighetsgrad.
• Praksis og anvendelse av kunnskap: Studier med mye praktisk arbeid, som for eksempel ingeniørfag og helsefag, kan være krevende fordi de krever at man kan anvende teorien i reelle situasjoner.
• Stressnivå og psykisk helse: Studietiden kan være stressende, og psykiske helseproblemer kan påvirke evnen til å prestere og føle mestring. Studier med høyt press og konkurranse kan være spesielt utfordrende for enkelte.
• Motivasjon og interesse: Manglende interesse for fagfeltet kan føre til at selv tilsynelatende enkle studier oppleves som vanskelige.

Konklusjon:

Det er umulig å peke på én spesifikk studie som den “vanskeligste” å gjennomføre. Istedenfor å fokusere på et enkelt svar, er det viktigere å reflektere over egne styrker, interesser og læringsstil. Å velge en studie som appellerer til ens personlige interesser og som samsvarer med ens evner, er sannsynligvis den beste veien til å unngå følelsen av å ha valgt det “vanskeligste” studiet. Man bør også være realistisk om arbeidsmengden og kravene som stilles, og være forberedt på å jobbe hardt og søke hjelp når man trenger det. Husk at suksess i studiene handler om mer enn bare å komme inn – det handler om å utvikle seg, lære og mestre et fagfelt som gir deg mening.

#Doktorgrad #Studie Valg #Vanskelig Studie