Hvordan regne ut selvkostkalkyle?

Selvkostkalkyle: En nøkkel til lønnsomhet

Å sette riktig pris på produkter og tjenester er avgjørende for enhver bedrifts suksess. En nøyaktig selvkostkalkyle er fundamentet for lønnsom prissetting. Denne artikkelen vil forklare hvordan du effektivt beregner selvkost pr. enhet og hva du bør ta hensyn til for å sikre et realistisk og konkurransedyktig resultat.

Selvkostkalkylen viser den totale kostnaden ved å produsere én enhet av et produkt eller levere én enhet av en tjeneste. Den gir et objektivt bilde av hvor mye hver enhet koster bedriften, uavhengig av markedsforhold eller konkurranse. Dette er essensielt for å unngå tapsproduserende salg og for å ta informerte beslutninger om prisstrategi.

Beregningen:

Selvkostkalkylen er relativt enkel å beregne, men nøyaktigheten avhenger av hvor godt du kartlegger alle kostnader. Hovedformelen er:

Selvkost pr. enhet = Totale selvkostnader / Antall produserte/leverte enheter

For å forstå denne formelen, må vi først bryte ned “totale selvkostnader”:

1. Direkte kostnader: Dette er kostnader som direkte kan knyttes til produksjonen av en enkelt enhet. Eksempler inkluderer:

• Direkte materialkostnader: Råvarer, komponenter etc. Her er nøyaktig sporing av materialforbruk avgjørende.
• Direkte lønnskostnader: Lønn til ansatte direkte involvert i produksjonen, inkludert eventuelle tilleggspenger.

2. Indirekte kostnader (overheadkostnader): Disse kostnadene er vanskeligere å knytte direkte til én enhet, men er likevel nødvendige for produksjonen. Eksempler inkluderer:

• Leie av lokaler: Fordeles på antall produserte enheter.
• Verktøy og maskiner: Avdrag og vedlikehold fordeles på antall produserte enheter.
• Administrasjonskostnader: Lønninger til administrativt personale, forsikringer, etc. Disse må fordeles på en rettferdig måte.
• Markedsføringskostnader: Kostnader knyttet til markedsføring og salg av produktet.
• Energi- og vannforbruk: Fordeles på antall produserte enheter.

Fordeling av indirekte kostnader: Det finnes ulike metoder for å fordele indirekte kostnader, som for eksempel:

• Enhetsbasert fordeling: Kostnadene fordeles likt på alle enheter.
• Aktivitetsbasert kalkulasjon (ABC): Mer avansert metode som fordeler kostnadene basert på faktiske ressursbruk i produksjonen. Dette gir en mer nøyaktig fordeling, men krever mer datagrunnlag.

Beregningseksempel:

La oss si en bedrift produserer 1000 enheter av et produkt. Direkte kostnader er kr 50 000 (materialer og lønn), og indirekte kostnader er kr 20 000.

Totale selvkostnader = Direkte kostnader + Indirekte kostnader = 50 000 + 20 000 = 70 000

Selvkost pr. enhet = 70 000 / 1000 = 70 kroner

Prissetting:

Selvkostprisen på 70 kroner er kun utgangspunktet for prisfastsettelsen. For å sikre lønnsomhet må du legge til en fortjenestemargin. Denne marginen dekker risiko, profitt og gir rom for eventuelle avvik.

Viktig å huske:

• Nøyaktighet i datainnsamling: En selvkostkalkyle er kun så god som dataene den baserer seg på. God registrering og sporing av kostnader er avgjørende.
• Regelmessig oppdatering: Kostnader endrer seg over tid. Det er viktig å jevnlig oppdatere selvkostkalkylen for å sikre at den forblir relevant.
• Konkurranse: Selvkostkalkylen er et internt verktøy. Den endelige salgsprisen må også ta hensyn til markedsforhold og konkurranse.

Selvkostkalkylen er et uunnværlig verktøy for alle bedrifter som ønsker å oppnå lønnsomhet. Ved å bruke denne metoden systematisk, får du et solid grunnlag for å sette konkurransedyktige priser og ta informerte beslutninger om produksjon og salg.

#Kalkulasjon #Kostkalkyle #Selvkost