Hvor mange lam får en sau i snitt?

13 visninger

Mellom 2020 og 2023 opplevde norsk lammenæring en nedgang. Antall slaktede lam per søye sank fra 1,16 til 1,09, mens gjennomsnittlig slaktevekt gikk ned fra 18,7 til 18,4 kg. Dette resulterte i en reduksjon fra 21,7 kg til 20,0 kg lammeslakt per søye i samme periode. Utviklingen indikerer en svak nedgang i produktiviteten.

Tilbakemelding 0 liker

Lammetall i Norge: Hvor mange lam får en sau egentlig?

Selv om det idylliske bildet av en sau som lunter rundt på grønne enger med et eller to små lam i hælene er en vanlig forestilling, er realiteten i norsk sauehold litt mer nyansert. Antall lam en sau får i snitt varierer, og påvirkes av en rekke faktorer. Likevel, å forstå denne gjennomsnittlige lammeproduksjonen er kritisk for å vurdere produktiviteten og lønnsomheten i norsk sauehold.

Mens “en eller to” kan være en god tommelfingerregel, er det viktig å se på det større bildet og de data som er tilgjengelige. Tall fra de siste årene viser en interessant, og kanskje bekymringsfull, trend.

Produktivitet under press:

Mellom 2020 og 2023 har norsk lammenæring opplevd en nedgang i flere nøkkelområder. Antall slaktede lam per søye har faktisk gått ned fra 1,16 til 1,09. Dette betyr at i snitt, produserte hver sau litt færre lam som endte opp som slakt. Selv om dette tallet kanskje ikke virker drastisk, representerer det en merkbar nedgang i produktiviteten.

Nedgangen i antall lam per søye er ikke det eneste problemet. Gjennomsnittlig slaktevekt har også gått ned, fra 18,7 kg til 18,4 kg. Kombinert med færre lam, resulterer dette i en betydelig reduksjon i total lammeslakt per søye, fra 21,7 kg til 20,0 kg i samme periode.

Hva påvirker lammetallet?

Flere faktorer spiller inn når det gjelder hvor mange lam en sau får:

  • Rase: Ulike saueraser har forskjellig genetisk predisposisjon for å føde flere lam. Noen raser er kjent for å være mer produktive enn andre.
  • Alder og kondisjon: Eldre søyer kan ha større vanskeligheter med å bli drektige og bære fram lam. Søyers kondisjon ved paring er også kritisk. Underernærte søyer har en tendens til å ha lavere lammeproduksjon.
  • Fôring: Tilgang på riktig og tilstrekkelig fôr gjennom hele året, spesielt under drektigheten, er essensielt for god lammeproduksjon.
  • Helsetilstand: Sykdom og parasitter kan negativt påvirke søyas evne til å bære fram friske lam.
  • Beiteforhold: Kvaliteten på beiteområdene har en direkte innvirkning på søyas helse og evne til å produsere melk til lammene.
  • Management: Godt management, inkludert riktig paringstidspunkt, vaksinasjonsprogrammer, og tidlig identifisering av problemer, er avgjørende for å optimalisere lammeproduksjonen.

Hvorfor er nedgangen bekymringsfull?

Nedgangen i produktiviteten i norsk lammenæring er bekymringsfull fordi den kan true lønnsomheten til sauebøndene. Lavere produksjon per søye betyr lavere inntekter, samtidig som kostnadene for fôr, veterinærtjenester og annet fortsatt er til stede.

Hva kan gjøres?

For å snu denne negative trenden, er det behov for en samlet innsats fra sauebønder, forskere og myndigheter. Tiltak som kan vurderes inkluderer:

  • Fokus på avl: Avle på raser som er kjent for god lammeproduksjon.
  • Forbedret fôringspraksis: Optimalisere fôringen for å sikre at søyene får tilstrekkelig næring.
  • Styrket helseovervåking: Implementere effektive helseovervåkingsprogrammer for å forebygge og behandle sykdom.
  • Bedre beiteforvaltning: Forvalte beiteområdene på en bærekraftig måte for å sikre god beitekvalitet.
  • Forskningsinnsats: Fortsette forskning på faktorer som påvirker lammeproduksjonen.

Konklusjonen er at antall lam en sau får i snitt i Norge er mer enn bare et tall – det er en indikator på helsen og bærekraften i en viktig næring. Ved å forstå utfordringene og implementere effektive tiltak, kan vi sikre at norsk sauehold fortsetter å være en viktig del av landbruket i fremtiden.

#Dyrebarn #Sau Lam #Saufødt