Hvorfor er den ene pupillen større enn den andre?

Når det ene øyet dominerer: Hvorfor pupillene kan være ulike

Vi har alle speilet oss og lagt merke til små, unike detaljer. Noen ganger kan blikket falle på pupillene, de svarte sirklene i øynene som slipper inn lyset, og man kan oppdage en subtil forskjell i størrelse. Denne forskjellen, kjent som anisokori, kan vekke bekymring, men er som oftest en helt ufarlig variant av normaliteten.

Anisokori: En vanlig foreteelse

At pupillene ikke er identiske i størrelse er faktisk ganske vanlig. Studier viser at opptil 20% av befolkningen kan ha en synlig forskjell i pupillestørrelse, uten at det indikerer noen underliggende sykdom. Denne forskjellen er ofte liten, under 1 millimeter, og kan variere over tid. Det vil si at pupillen som er litt større i dag, kanskje er den minste i morgen.

Når bør man være oppmerksom?

Selv om en liten, konstant forskjell uten andre symptomer som regel er helt ufarlig, er det viktig å være oppmerksom på plutselige endringer eller ledsagende symptomer. En raskt utviklende anisokori, spesielt hvis den er ledsaget av:

• Synsforstyrrelser: Dobbeltsyn, tåkesyn eller redusert synsskarphet.
• Hodepine: Spesielt kraftig hodepine, eller hodepine som kommer plutselig og er verre enn vanlig.
• Svimmelhet eller kvalme: Særlig hvis dette oppstår samtidig med endringer i pupillestørrelse.
• Hengeøyelokk: Det ene øyelokket henger ned mer enn det andre.
• Problemer med øyebevegelser: Vanskeligheter med å bevege øynene i alle retninger.
• Lysskyhet: Økt følsomhet for lys.

…bør undersøkes av lege.

Mulige årsaker til anisokori

Selv om mange tilfeller av anisokori er ufarlige, kan det i noen tilfeller være et symptom på en underliggende tilstand. Noen potensielle årsaker inkluderer:

• Godartet anisokori (fysiologisk anisokori): Dette er den vanligste årsaken og krever ingen behandling.
• Horner syndrom: En tilstand som påvirker nervene i ansiktet og kan forårsake liten pupill, hengeøyelokk og nedsatt svette på den ene siden av ansiktet.
• Adie syndrom: En nevrologisk tilstand som påvirker pupillen og kan forårsake treg reaksjon på lys.
• Medikamenter: Visse medisiner, både reseptbelagte og reseptfrie, kan påvirke pupillestørrelsen.
• Øyeskader: Skader på øyet kan påvirke pupillfunksjonen.
• Hjerneslag eller hjerneaneurysme: I sjeldne tilfeller kan anisokori være et tegn på alvorlige neurologiske tilstander.

Hva gjør legen?

Hvis du er bekymret for endringer i pupillestørrelse, vil legen utføre en grundig øyeundersøkelse. Dette kan inkludere:

• Måling av pupillestørrelsen: Både i lys og mørke.
• Undersøkelse av pupillenes reaksjon på lys: For å se hvordan de trekker seg sammen og utvider seg.
• Synstest: For å vurdere synsskarpheten.
• Undersøkelse av øyebevegelser: For å sjekke om det er noen problemer med å bevege øynene.
• Nevrologisk undersøkelse: For å vurdere nervefunksjonen.

Basert på funnene kan legen bestille ytterligere tester, som for eksempel MR eller CT-skanning, for å utelukke mer alvorlige underliggende årsaker.

Konklusjon

Det er viktig å huske at anisokori i seg selv ikke nødvendigvis er et tegn på sykdom. Men hvis du opplever en plutselig endring i pupillestørrelse, eller hvis du har andre symptomer i tillegg, bør du oppsøke lege for å få en ordentlig vurdering. Å være oppmerksom på kroppens signaler og ta ansvar for egen helse er alltid den beste veien å gå. Ved tvil, kontakt alltid lege.

#Anisokori Årsak #Øye Helse #Pupille Forskjell