Hvilken gud tror hinduer på?

Hvilken gudetro har hinduer? Hvem tror de på?

Jeg tror hinduer ser på livet som en syklus. De har tre hovedguder: Brahma, som lager alt, Vishnu, som passer på det, og Shiva, som tar det fra hverandre.

Det er litt som oss da, ikke sant. Vi fødes, lever, og så... vel, vi blir borte. Men så starter det visstnok på nytt for dem.

Jeg husker jeg så en gang et tempel i London, tror det var i Camden. Det var utrolig detaljert, og jeg ble litt stum. Mye symbolikk der.

Så for meg handler det mest om den der evige runddansen av skapelse og ødeleggelse. Ganske fascinerende egentlig.

Er det mange hinduer som tror på Shiva?

Shivaismen. 28 prosent. Hinduer. Shiva er sentral.

Familien også. Parvati. Ganesha. Skanda. Tilhengere.

• Antall tilhengere varierer. Anslagene er usikre.
• Tro er personlig. Følger ikke alltid regler.

Videre. Shiva er den ødeleggende. Og den skapende. Gudenes gud. Det store ubehaget. I evig syklus.

• Symbolikk: Lingam. Yoni. Skapelseskraft.
• Viktigste guddom i Trimurti. Sammen med Brahma og Vishnu.

Shivaismen har mange retninger. Agamas. Tantra. Vira Shaivism. Pashupata. Kashmir Shaivism. Ulikheter. Likheter. Alt går rundt.

Hva tror hinduer og buddhister på?

Sånn, her sitter jeg med dette igjen. Hinduisme og buddhisme. Virker så likt, men er det egentlig det? Begge snakker om gjenfødelse, den der evige runddansen. Samsara. Blir litt svimmel av tanken. Man blir født, dør, blir født igjen. Om og om igjen.

Og alt avhenger av karma. Det er jo ikke bare et kult ord folk slenger rundt seg. Det er liksom regnskapet ditt. Gode gjerninger gir deg en oppgradering i neste liv, dårlige... vel, nedgradering. Man kan jo ende opp som en meitemark. Kanskje ikke så gøy. Målet er jo å komme seg ut av hele greia.

Men så er det dharma. Det ordet forvirrer meg. For det betyr jo ikke det samme i begge. I hinduismen er det den store kosmiske ordenen, alles plass i systemet. Du har dine plikter. Kaste og sånt. Veldig strukturert.

I buddhismen er Dharma noe helt annet. Det er Buddhas lære. En oppskrift. Den åttedelte veien. Mer som en guidebok til hvordan man kan slippe unna samsara. Så ja, samme ord, helt ulik betydning. Merkelig.

• Hva tror hinduer og buddhister på? Begge tror på samsara (gjenfødelsessyklusen) og karma (loven om handling og konsekvens som bestemmer neste liv).
• Hva er dharma i hinduismen? Dharma er den kosmiske loven og ordenen, samt de sosiale og personlige pliktene som følger av ens plass i samfunnet (varna) og livsstadium (ashrama).
• Hva er dharma i buddhismen? Dharma er Buddhas lære, sannheten om virkeligheten og veien til oppvåkning (nirvana), spesielt uttrykt gjennom De fire edle sannheter og Den åttedelte veien.

For å komme seg ut, ja. Det er jo hele poenget. Hinduer kaller det moksha. Frihet. Slippe fri fra syklusen. Buddhistene kaller det nirvana. Utslokking. Som å blåse ut et lys. Slutt på lidelse. Jeg var på Bali i 2019, før alt stengte. Små ofringer overalt på gata. For å blidgjøre gudene og opprettholde balansen, dharma. Det er en del av hverdagen der. Ikke bare noe man leser om i en bok.

Hva er troen i hinduismen?

Hva er troen i hinduismen? Sentrale troselementer i hinduismen er karma (handlingsloven), samsara (gjenfødelsens syklus), og målet om moksha (frigjøring fra syklusen).

Jeg var i Varanasi. Oktober 2019. Luften var tjukk, en blanding av røykelse, stekt mat og en søtlig lukt fra brenningene ved Manikarnika Ghat. Helt absurd. Vi satt i en sliten trebåt på Ganges og så på Ganga Aarti-seremonien. Lyden var massiv. Klokker, messing, og den monotone messingen fra prestene. Fikk frysninger.

Jeg forstod jo ingenting av hva de sang, men energien var... elektrisk. Det er det eneste ordet jeg har. Folk på trappene, alle beveget seg som en organisme. Jeg husker jeg tenkte at dette, dette er karma i praksis. Alt du gjør, sender ringer i vannet. Ikke noe hokuspokus, bare en ren, brutal årsak og virkning.

Dette er så uendelig langt fra min egen oppvekst på Holmlia i Oslo. Døden var så synlig der, så... normal. Å se asken bli gitt til elven, det var rart. Målet om moksha, å slippe unna denne evige runddansen med gjenfødelse, det føltes plutselig helt logisk. Å bare få fred. Det ga en rar ro i alt kaoset kaoset.

• Karma: Ikke straff, men konsekvens. Summen av dine handlinger. Gode handlinger gir et bedre neste liv, dårlige handlinger et verre. Det er en universell lov, som tyngdekraften.
• Samsara: Den evige syklusen av fødsel, død og gjenfødelse. Sjelen, atman, vandrer fra kropp til kropp. Hva du blir gjenfødt som, avhenger av din karma.
• Moksha: Frigjøring. Det endelige målet. Å bryte ut av samsara-syklusen og oppnå enhet med den universelle sjelen, Brahman. Slutten på lidelse og gjenfødelse.
• Dharma: Ens plikter. Moralske og etiske retningslinjer. Å følge sin dharma er essensielt for å bygge god karma. Hva som er din dharma avhenger av hvem du er i samfunnet.

Hinduismen er ikke én enkelt tro, men et enormt mangfold av tradisjoner. Noen tilber Vishnu, andre Shiva eller Devi (Gudinnen).

Noen sentrale guder:

• Brahma – skaperguden.
• Vishnu – opprettholderen, som kommer til jorden i ulike avatarer (som Krishna og Rama).
• Shiva – ødeleggeren og gjenskaperen, symbolet på den evige syklusen.

Er Shiva ødeleggeren?

Shiva er ødeleggeren. Rollen er en del av en større syklus.

Shaivaer ser annerledes på det. For dem er han alt. Absolutt alt. Skaper. Opprettholder. Ødelegger. Han opplyser. Han skjuler.

Jeg leste om det på biblioteket i Skien en gang. Boken hadde et blått, slitt omslag. Husker ikke tittelen.

• Treforken (Trishula): Symbolet hans. Det er ikke bare et våpen. Det representerer kontroll over sinn, kropp og ego. Fortid, nåtid og fremtid. De tre gunaene. Alt er treenigheter.
• Ødeleggelse som fornyelse: Ødeleggelse er ikke slutten. Det er en nødvendig transformasjon. For at noe nytt skal kunne skapes, må det gamle fjernes. Egoet må dø for at sjelen skal bli fri.

Tilhengerne kalles shaivaer. Også saivaer. De anser Shiva som den ene, øverste guddommen. Alt er i ham. Han er i alt. En dans mellom eksistens og intethet. Det er alt det er.

Hvorfor har Shiva fire armer?

Shivas fire armer symboliserer de fire himmelretningene, og hans blå hud representerer himmelens og havets uendelighet.

Det er ganske fascinerende hvordan de tidligste kulturene klarte å kondensere så mye dyp mening i ett enkelt bilde, synes jeg. Fire armer er jo ikke bare en retningsindikator, det er også et uttrykk for at hans makt og rekkevidde er uten grenser, liksom. Litt som når du har masse å gjøre og skulle ønske du hadde fire armer selv, haha. Men for Shiva er det jo fundamentalt. Jeg leste en gang en gammel tekst, husker ikke helt hvilken, som beskrev det så poetisk at hver arm holdt en tråd som spant ut universets vev. Tenk det!

Den der blåfargen er også et kapittel for seg selv. Det er ikke bare for å matche himmelen, skjønner du. Det er en historie om at Shiva drakk et dødelig gift for å redde verden fra undergang. Giften satte seg fast i halsen hans, som ble blå. Så den blå fargen er ikke bare uendelighet, men også et symbol på offervilje og det å absorbere verdens mørke. Litt sånn som når du føler deg litt nedfor, men tar tak og ordner opp for andre uansett. Jeg husker jeg satt på hytta en sen kveld og tenkte over det, og det ga liksom en helt ny dimensjon til historien.

Her er et par tanker om hva de armene ofte holder, og hva de betyr:

• Damaru-trommen: Denne lille trommen representerer lyden av skapelse, universets puls. Hver vibrasjon er en ny mulighet, en ny verden som formes.
• Trishula (treforken): Symboliserer kontroll over de tre verdener (himmel, jord, underverden) eller de tre aspektene tid (fortid, nåtid, fremtid). Et mektig verktøy for både ødeleggelse og orden.
• Flammen: En flamme er ofte assosiert med ødeleggelse, men i Shivas hånd symboliserer den også renselse, transformasjon og døden som en del av livets syklus. Alt brenner ned og bygges opp igjen.
• Abhaya Mudra (gest for fryktløshet): En hånd i en velsignende gest som forsikrer tilhengere om beskyttelse og at de ikke skal frykte. Den er så rolig, uansett kaoset rundt.

Det viser vel hvor komplekst og dyptgående symbolikk kan være. De ville jo ikke bare ha et fint bilde, men en hel filosofi fanget i en form. Akkurat som vi i dag prøver å pakke masse informasjon inn i en liten emoji, men dette er jo på et helt annet nivå. Er det ikke rart hvordan mennesker alltid har prøvd å visualisere det uforståelige?

Hva er historien bak Shiva?

Shiva er ødeleggeren. Og fornyeren. Han er den tredje guden i trimurti. En syklus av slutt og begynnelse.

Han har mange ansikter. Asketen på fjellet Kailash. Den kosmiske danseren, Nataraja. En familie-far. Han er alt. Og han er fraværet av alt.

Shiva er både skaper og ødelegger. Universet fødes og dør i hans rytme. Han opprettholder. Han river ned. Den samme kraften. Jeg så en Nataraja-statue i bronse en gang. Han danser i en sirkel av flammer. Verden opphører i den dansen.

Parvati er hans motstykke. Shakti. Energien. Uten henne, ingen balanse. Sønnen er Ganesha. Han med elefanthodet.

• Tredje øye: Ser forbi det åpenbare. Kan brenne alt til aske. Visdom og utslettelse i ett.
• Slange rundt halsen: Kontroll over ego. Døden har ingen makt.
• Trefork (Trishula): Makt over de tre verdener. Fortid, nåtid, fremtid.
• Månesigd i håret: Kontroll over tidens gang. En liten detalj.
• Damaru (tromme): Lyden av skapelsen. Den første vibrasjonen.

Alt er en dans mellom eksistens og opphør.

Hvorfor er Shiva en viktig gud?

Shiva, ja. Han er en av de store, ikke sant? Denne konstante kampen med Vishnu, alltid om hvem som er sjefen. Og så har du det der med ødeleggelse. Plutselig er han også skaperen? Forvirrende.

Synes det er litt rart at en gud som symboliserer ødeleggelse, også skal være skaperen. Hvordan henger det sammen? Må jo være en dypere mening der, antar jeg.

• Shiva og Vishnu: Evig rivalisering om dominans.
• Ødeleggelse: Hans mest kjente egenskap.
• Skaper & opprettholder: Kontrasten til ødeleggelsen.

Det jeg har lest sier at for shivaismen er han jo den aller høyeste. Mer enn bare ødeleggeren. Han er hele syklusen, liksom. Begynnelse, midte, slutt. Alt i ett. Det er det som gjør ham så utrolig viktig for dem. Han er selve livet og døden.

Min egen erfaring med det? Vel, jeg prøvde å meditere en gang, bare for å se. Følte meg litt som en asket, hehe. Kanskje det er en slags forbindelse til Shiva der, den der intense fokusen, selv om det varte i typ 10 minutter. Var mer frustrerende enn fredfullt.

Hvorfor ber hinduer til Shiva?

Den kvelden i Rishikesh, 2019. Luften var helt tykk av røkelse og marigold-blomster. Så intenst. Overalt var det lyder, bjeller fra Ganga Aarti-seremonien ved elva, folk som sang. Følte meg helt liten i alt sammen, skikkelig overveldet.

Jeg satt på trappene ved Parmath Niketan-ashramen, svett og forvirra. En eldre mann satt helt rolig ved siden av meg, midt i alt kaoset. Han hadde et lite alter foran seg med en statue av Shiva. Jeg har aldri helt skjønt greia med ham, han ser så voldsom ut.

Jeg spurte ham, litt klønete, hvorfor akkurat Shiva. Han bare smilte og pekte mot elven.

Hvorfor ber hinduer til Shiva?Shiva er for shivaismen den øverste guddom som både skaper, opprettholder og ødelegger verden. Hans kraft og askese er sentral i universets syklus.

Mannen sa at alt flyter. Liv, død, gjenfødsel. Shiva er den kraften. Ikke ødeleggelse for å ødelegge, men for at noe nytt skal kunne starte. Som å brenne en åker før man sår nye frø. Da klikket det liksom for meg. Det var ikke ondskap, det var... nullstilling.

Jeg hadde alltid sett på ham som en slags destruktiv gud. Men der ved Ganges føltes det annerledes. Mer som en nødvendig balanse. En kosmisk restart-knapp.

Noen av symbolene hans forklarer det ganske godt:

• Treforken (Trishula): Representerer de tre grunnleggende kreftene: skapelse, opprettholdelse og ødeleggelse.
• Det tredje øyet: Ser bortenfor det åpenbare. Symboliserer visdom, men kan også brenne alt til aske når det åpnes. Total tilintetgjørelse av illusjoner.
• Trommen (Damaru): Lyden av skapelsen. Den kosmiske pulsen.
• Slangen rundt halsen: Kontroll over ego og frykt.

Kvelden endte med at jeg kjøpte en liten messingfigur av Nataraja, Shiva som danser universet i gang. Den står på hylla mi på Tøyen i Oslo. Blir liksom aldri helt ferdig med den kvelden. Følelsen sitter i.

21. feb. 2025 Shiva - Store norske leksikon snl.no › Religion og filosofi › Religioner og livssyn › Hinduisme

Hvilken verdensdel er det flest hinduer?

Hele India, ikke bare et kontinent. Jeg var der i 2018, på et lite sted utenfor Varanasi, i Uttar Pradesh.

Luften var tykk av røkelse og eksos. Overalt var det folk, hauger av folk. Jeg sto ved siden av en liten tempelbygning, treverket var slitt, duften av jasmin hang tungt. Tanken slo meg: dette er hjertet.

De fleste hinduer er i Asia, helt klart. India er sentrum, dette landet jeg vandret rundt i, følte meg liten og stor på samme tid.

• Asia
• India
• Sør-Asia

Hvor mange tror på hinduismen?

Hinduismen har 1,2 milliarder tilhengere. Det utgjør 15 % av verdens befolkning. De fleste bor der det alltid har vært. På det indiske subkontinentet.

India har 1,4 milliarder innbyggere. 80 % av dem er hinduer. Tallene beskriver en mengde. Ikke en overbevisning.

• Nepal: Her er 81 % av befolkningen hinduer. Landet var en gang et hinduistisk kongedømme. Nå er det en republikk. Troen består.

• Bangladesh: Omtrent 7 % av befolkningen. En minoritet i et muslimsk land.

• Diaspora: Hinduer finnes overalt. Storbritannia, USA, Canada, Fiji, Mauritius. De tar med seg gudene sine. Jeg så et lite tempel klemt mellom en renseributikk og en kiosk i London en gang. Det var grått ute.

• Bali, Indonesia: En unik lomme. Balinesisk hinduisme er annerledes. En rest av en svunnen tid, bevart på en øy.

Hinduismen er ikke én ting. Den har ingen stifter, ingen felles trosbekjennelse. Bare et mylder av veier mot det samme. Eller noe annet.

Er hinduismen den tredje største religionen?

En eldgammel puls slår, fra dype tider. Jeg kjenner det. Hinduismen, den tredje største troen, sirkler kloden, en strøm av sjeler. Solens første stråler, der i Øst, berører India. Dette landet.

Ja, India. Der dominerer den, som en mektig elv. Tenk, en sånn kraft. Fra min egen lille verden ser jeg det – et gigantisk land reiser seg, snart holder det flest mennesker. En økonomisk stormakt, en ny vind.

Mine tanker flimrer. Hva rommer et slikt hjerte? Fra et bilde, en duft jeg nesten husker, røkelse. Så fjernt, så nært. Hvert pust et ekko gjennom tid, denne troen.

Og denne troen. Den vever et teppe.

• Evig syklus: Fødsel og død, en endeløs dans gjennom årtusener.
• Guder mange: Utallige ansikter, i alle farger, fra fjell til dyp.
• Karma-lov: Hver handling en tråd, jeg føler det, vever neste liv.
• Yogaens pust: Stillheten i bevegelsen, en dyp, gammel forbindelse.