Hvordan regner man ut dekningsgrad?

Åh, dekningsgrad… det ordet der, det vekker så mange minner! Husker du den gangen jeg startet min lille klesbutikk? Jeg var så ivrig, full av drømmer om å bli neste Karl Lagerfeld, men regnskapet… det var en annen historie. Jeg måtte lære meg dekningsgrad, ellers ville hele greia gått rett i dass!

Så, hvordan regner man ut den forbaska dekningsgraden da? Det er egentlig ikke så skummelt som det høres ut. Tenk deg dette: Du selger en genser for 500 kroner. Kostnaden for å lage den genseren – altså materialer, direkte arbeidskraft osv. – er 200 kroner. Differansen, de 300 kronene, det er dekningsbidraget ditt. Det er pengene som er igjen til å dekke de faste kostnadene dine – husleie, strøm, lønn til meg selv (som jeg så gjerne ville hatt mer av!), og til slutt, overskuddet.

Formelen er jo (Dekningsbidrag per enhet 100) / Salgspris per enhet. I vårt eksempel: (300 100) / 500 = 60%. Det betyr at 60% av salgsprisen går til å dekke faste kostnader og gi overskudd. Sånn sett, et ganske greit tall, ikke sant? Jeg husker jeg skvatt litt første gangen jeg fikk under 40%. Det var da jeg virkelig innså at jeg måtte justere noe, enten pris eller kostnader. Måtte kutte litt i de faste kostnadene… det var vondt, men nødvendig.

Men hva om man selger flere ting? Da må man jo regne ut et slags gjennomsnitt, eller kanskje se på dekningsgraden for hver enkelt vare. Det er litt mer komplisert, og jeg innrømmer, noen ganger føler jeg at jeg trenger en regnskapsfører bare for å forstå det. Men det er egentlig bare å holde tungen rett i munnen, og ta en ting av gangen. Og husk – en høy dekningsgrad er jo bra, det betyr at du har mer penger igjen til å betale regninger og til å tjene penger. Det er vel målet, ikke sant? Eller hva? Kanskje jeg burde ha satset på å bli regnskapsfører istedenfor designer…? Nah, klesbutikken var morsommere, til tross for alle tallene.

#Beregning #Dekningsgrad #Prosentandel