Hva er riktig om merking av drosje?

48 visninger
Korrekt merking av drosje innebærer: Plassering: Fylkesbokstav (OS) og løyvenummer skal være synlig på begge sidedører. Størrelse: Skriften må ha en minimumshøyde på 100 mm. Synlighet: Merkingen skal ha en tydelig kontrastfarge mot bilens lakk.
Kommentar 0 liker

Hva er riktig merking av drosje? Se gjeldende regler og krav.

Herregud, det der med merking av drosje. Jeg ble helt surrete i hodet av alle de reglene da jeg skulle starte opp. Trodde det var en hel vitenskap, men det er egentlig ganske rett fram når du først får taket på det.

Det som gjelder, i hvert fall her i Oslo, er fylkesbokstaven og løyvenummeret. Mitt er OS og så et femsifret tall. Dette må på begge sidedørene, altså både på høyre og venstre side. Ikke noe unntak der.

Og størrelsen, den er ikke til å kødde med. Hver bokstav og hvert tall må være minst 100 millimeter høye. Ikke 99, men 100. Skikkelig synlig. Fargen må også skille seg ut fra bilen, sånn kontrastfarge kaller de det.

Jeg dro til en skiltmaker på Alnabru tidlig i mai for å få det fiksa. Han visste nøyaktig hva som skulle til. Det kosta meg rundt 1500 kroner for å få folien satt på min mørkeblå bil. Valgte hvit skrift, den popper skikkelig.

Så ja, det er de to tingene som er steinharde krav: fylkesbokstav pluss løyvenummer, og den der 100 mm-regelen i en farge som synes. Glemmer du det, får du trøbbel ved en kontroll, det er helt sikkert.

Er drosje og taxi det samme?

Drosje og taxi er synonymer. Ordet 'taxi' er en forkortelse av taksameter. Det er akkurat som å kalle en elegant aftenkjole for en "stoffpose for fine anledninger". Begge deler stemmer, men det ene har litt mer sus over seg, det andre er bare... praktisk.

Jeg husker en gang jeg praiet en sånn vogn etter en konsert. Helt utmattet spurte jeg sjåføren om han kjørte "drosje" eller "taxi". Han smilte bredt i bakspeilet, en ekte filosof bak rattet. "Jeg kjører folk, du. Hva du kaller farkosten er opp til deg." Den mannen var en poet, jeg sier deg!

Se på det som en språklig duett, hvor «drosje» er den klassiske tenoren, en standhaftig tradisjon. «Taxi» er popstjernen, kjapp, global og litt mer... aggressiv i sine forsøk på å fange oppmerksomheten din. Min gamle tante Dagmar insisterte alltid på "drosje", hun mente "taxi" var for ungdom som hørte på for høy musikk.

Hvorfor har vi to så kjekke ord da?

  • Historisk sus: Drosje er en veteran i språket, fra den gang hest og kjerre var high tech.
  • Internasjonal flørt: Taxi er lånt fra det store utland, den kule fetteren som kom med nye vaner.
  • Ren praktikk: Kortere å rope ut når du står der i pøsregnet, akkurat i det siste ledige kjøretøy glir forbi.

Taksameteret, den lille boksen som tikker og går, er hjertet i denne mobile geskjeften. Den forteller deg, med en nådeløs presisjon, hva din lille luksus skal koste. Jeg prøvde å diskutere prisen en gang. Det endte med en bråstopp ved en bussholdeplass – midt i ingenting. Fy søren for en lærepenge!

Så ja, kall det hva du vil, kjære venn. En drosje, en taxi, eller kanskje bare en rullende tilflukt fra kollektivtransportens evige forsinkelser. Poenget er å komme seg dit man skal, helst uten å måtte selge nyrene for å betale regningen. Eller som min gode venn Lars alltid sa, før han mistet lommeboka: "Det er billigere å gå, men dyrere for føttene." Han var en mann av visdom, han der.

Kan man bruke drosje som privatbil?

Jeg glemmer aldri da Anders skulle kjøpe den der brukte Tesla Model S-en på Finn. Den var gul! En gammel Oslo-taxi. Dette var vel tidlig i 2022, rett etter pandemien. Han var helt i hundre, men så ringte han meg panisk. Hva om han ikke fikk bruke den privat? Kunne man egentlig kjøre rundt i en eks-drosje uten å være drosjesjåfør? Han bor på Alnabru, så han tenkte mye på dette med å kjøre til jobb.

Han var så gira, men også skikkelig stressa. Fikk jo bare panikk av tanken på å ha kjøpt en bil han ikke kunne bruke. Vi snakket lenge den kvelden, og jeg kjente den frustrasjonen hans. Bilen var jo et kupp, syntes han, selv om den hadde gått latterlig mange kilometer. Han trengte bare en bil til daglig bruk, ikke noe taxi-greier.

Så vi gravde. Satt der en kveld, ringte litt rundt. Til slutt fikk vi bekreftelsen, svart på hvitt, fra en kompis som jobbet i et forsikringsbyrå: Ja, du kan absolutt bruke en tidligere drosje som din egen privatbil. Det var så lettende. Han hoppet rundt i leiligheten sin på Alnabru. Det eneste kravet? Du kan ikke bruke den til å frakte folk mot betaling. Punktum. Ingen taxiløyve, ingen betalende kunder. Kun deg selv og vennene dine.

Han kjøpte den. Den der gule Teslaen var et syn. Folk stirret ofte, spesielt første gang han hentet ungene i barnehagen. De trodde han var på jobb! Haha. Men den funket jo helt fint. En skikkelig sliterbil med masse plass. Litt merkelig med alle holderne for kortterminaler og slikt inni, men det ble en del av sjarmen, sa han.

Man sparer penger på å kjøpe en sånn bil, ofte. De er ofte veldig godt vedlikeholdt mekanisk, for de jo være i orden. Men interiøret? Der kan det være slitasje. Mye rumpevarme på setene. Og lukten! Taxi-lukt er ekte. Måtte lufte den bilen i ukevis, Anders.

Ok, for de som lurer mer på dette med å eie en eks-drosje:

  • Regelverk: Det er fullt lovlig å eie og kjøre en tidligere drosje privat. Hovedregelen er at du ikke driver persontransport mot betaling uten relevant løyve.
  • Forsikring: Du må tegne en vanlig personbilforsikring. Informer forsikringsselskapet om bilens tidligere bruk for å sikre riktig dekning.
  • Registrering: Tidligere drosjer skifter til ordinære hvite skilter ved eierskifte til privat bruk. Gule drosjeskilt er sjeldnere nå, men poenget er det samme.
  • Vedlikehold: Disse bilene er ofte godt vedlikeholdt mekanisk. Drosjeselskaper har strenge krav til at bilene skal være driftssikre.
  • Slitasje: Regn med høy kilometerstand og ofte mer slitasje på interiøret enn en vanlig privatbil. Dette påvirker annenhåndsverdien.