Når er det størst risiko for trafikkulykker?

Åh, trafikkulykker... Bare tanken gjør meg urolig. Det er noe med den skjørheten, vet du? At livet kan forandres på et sekund. Det er spesielt vondt å tenke på de unge, de mellom 18 og 24. Tenk, akkurat når de har fått den friheten, førerkortet i hånda, følelsen av å kunne dra hvor som helst... og så pang. Litt for mye fart, en liten distraksjon, og alt raser sammen. Jeg husker da sønnen til naboen, Thomas, krasjet med mopeden sin. Bare 19 år. Det var så forferdelig. Hele gata var i sjokk. Man tenker jo liksom at sånt ikke skjer med oss. Men det gjør jo det.

Og så de eldre da, over 75. De blir liksom så skjøre. Jeg tenker på bestemoren min, hun gikk alltid så forsiktig over veien, men likevel… Det skal jo så lite til. En bil som kommer litt for fort rundt hjørnet. En våt veibane. Det gjør meg så vondt å tenke på hvor utsatt de er, spesielt som fotgjengere. Husker jeg leste en plass at de utgjør en stor andel av fotgjengerulykkene, men jeg husker ikke akkurat hvor mange prosent det var. Uansett, det er for mange. Altfor mange.

Hva kan vi gjøre? Hva må vi gjøre? Vi har jo alle et ansvar, ikke sant? Både for oss selv og for alle andre der ute. Kanskje vi burde tenke litt mer på det, i hverdagen, når vi sitter bak rattet. Senke farten litt, legge bort mobilen, bare… være litt mer til stede. Er det virkelig for mye å be om?