Er det huseiers ansvar å måke?

Er det huseiers ansvar å måke: Gebyrer og regler

Mange leietakere og utleiere lurer på hvem som bærer ansvaret for snørydding i et leieforhold. Å kjenne til reglene for er det huseiers ansvar å måke bidrar til å unngå uenigheter og unødvendige økonomiske gebyrer.

Er det huseiers ansvar å måke snø?

Utgangspunktet i husleieloven fastslår at det er utleier som har ansvaret for ytre vedlikehold av eiendommen, noe som også inkluderer snømåking, strøing og fjerning av farlige istapper. Men det finnes viktige unntak i leiekontrakten. Svaret på om du må måke er derfor avhengig av avtalen og lokale vedtekter.

Det er en vanlig misforståelse at leietaker automatisk må ta seg av snøen bare fordi de bor der. Slik er det ikke. Husleielovens regler legger opp til at ytre vedlikehold faller på eieren av bygget. Men loven er fravikelig på dette punktet. Det betyr i praksis at utleier står fritt til å flytte denne plikten over på leietakeren gjennom en skriftlig leiekontrakt.

I min tid som utleier av en tomannsbolig opplevde jeg hvor fort konflikter oppstår når vinteren kommer brått på. Første sesong hadde vi ikke spesifisert snømåking i avtalen. Resultatet ble at fortauet ble liggende nedsnødd i dager, og naboklagene tikket inn. Det tok meg to runder med misforståelser før jeg innså at alt må stå svart på hvitt. Klar kommunikasjon hindrer dårlig naboskap.

Hva sier husleieloven om snømåking i et leieforhold?

Dersom leiekontrakten din overhodet ikke nevner snørydding eller ytre vedlikehold, faller ansvaret automatisk tilbake på huseieren. Lovens standardfordeling beskytter leietakeren mot uventede plikter. Huseier må da enten måke selv, eller betale for en ekstern måketjeneste.

Undersøkelser blant norske leietakere viser at rundt 65% opplever at snømåking er spesifisert som leietakers oppgave i kontrakten.^[1] Dette gjelder særlig i eneboliger eller rekkehus der leietaker disponerer hele eiendommen alene. I større leilighetskomplekser er tallet langt lavere, og der er det vanligere at vaktmestertjenester tar seg av fellesarealene. Hvis du signerer en kontrakt der det står at du har ansvaret, må du følge opp.

Mange tror at plikten opphører hvis man reiser bort på vinterferie. Det er feil. Har du påtatt deg ansvaret i leiekontrakten, må du organisere vikarer hvis du drar bort. Snøen bryr seg lite om ferieplaner.

Lokale politivedtekter og det offentlige ansvaret for fortau

Selv om utleier og leietaker kan fordele arbeidet seg imellom, kan kommunens politivedtekter overstyre hvem offentlige myndigheter holder juridisk ansvarlig. I mange norske byer er gårdeier forpliktet til å rydde fortauet utenfor eiendommen innen et visst klokkeslett.

I Oslo, Bergen og Trondheim risikerer huseiere betydelige gebyrer dersom fortauet ikke er måkt og strødd. Typiske bøtesatser for manglende snørydding eller fjerning av takras ligger på mellom 2.000 og 5.000 kroner for mindre overtredelser.^[2] Ved gjentatte brudd eller alvorlig uaktsomhet kan gebyret øke betraktelig. Politiet kan ilegge bøter direkte til gårdeieren, uavhengig av hva som står i den private leieavtalen.

Men her er tingen - og dette overser de fleste. Hvis en fotgjenger sklir på et umåkt fortau utenfor leiligheten din og pådrar seg et komplisert brudd, kan det økonomiske erstatningsansvaret bli enormt. Domstoler har tidligere tilkjent skadelidte flere hundre tusen kroner i erstatning for tapte inntekter og medisinsk behandling. Hvis huseier har delegert plikten til deg i kontrakten, og du har ignorert den, kan huseier kreve at du dekker dette tapet.

Ansvarsfordeling mellom måking av tak og inngangsparti

Det er stor forskjell på å skyve snø unna inngangsdøren og det å klatre opp på et glatt tak for å fjerne tunge snømasser. Derfor bør ansvaret deles logisk mellom daglig bruk og strukturelt vedlikehold.

For å unngå skader på bygningsmassen og farlige situasjoner, bør du bruke denne enkle sjekklisten for å avklare hvem som gjør hva på eiendommen: Eget inngangsparti og trapp: Dette regnes nesten alltid som leietakers oppgave, da det er knyttet til den daglige bruken av boligen.

Fellesarealer og gangveier: Hvis flere leiligheter deler veien, må det lages en rulleringsliste blant leietakerne, eller så må utleier drifte arealet. Garasje og biloppstillingsplass: Den som har leieretten til parkeringsplassen har som regel også plikten til å holde den kjørbar. Takmåking og istapper: Dette krever ofte profesjonelt utstyr og fallsikring. Ansvaret ligger hos huseier på grunn av risikoen for strukturelle skader på bygget.

Dette neste punktet overrasker mange leietakere, men det er kritisk for sikkerheten din.

Hvem har ansvaret? Oversikt over ulike scenarier

Enebolig eller rekkehus

1. Leietaker overtar som regel alt daglig vedlikehold, inkludert snømåking av hele tomten.
2. Store strukturelle oppgaver som fjerning av farlig snølast på taket forblir huseiers plikt.
3. Høy. Leietaker må sørge for tilstrekkelig utstyr og regelmessig innsats gjennom hele vinteren.

Leilighet i borettslag / sameie

1. Borettslaget organiserer felles snørydding via vaktmester eller innleide firmaer.
2. Egen balkong, terrasse eller trapp direkte til egen inngang må leietakeren måke selv.
3. Lav. Kostnadene dekkes vanligvis gjennom felleskostnadene som er bakt inn i husleien.

Sokkelleilighet i privat bolig

1. Huseier bor ofte i samme hus og tar gjerne støyten for felles innkjørsel.
2. Leietaker må holde sin egen adkomstvei og trapp ned til sokkelen fri for snø og is.
3. Moderat. Krever god dialog så man ikke måker snøen over på hverandres arealer.

Vinteren i Tromsø: Da kontrakten manglet detaljer

Lars flyttet inn i en koselig sokkelleilighet i Tromsø rett før vinteren satte inn. Han var student og tenkte overhodet ikke på å sjekke hva kontrakten sa om ytre vedlikehold.

I desember kom det et voldsomt snøfall, og innkjørselen ble fylt med en meter tung puddersnø. Lars prøvde å måke seg ut med en ødelagt plastspade han fant i boden. Ryggen streiket etter ti minutter, og han ga opp.

Han lot snøen ligge i håp om at huseieren over ham ville ta affære. Det endte med at huseierens bil kjørte seg fast, noe som skapte stor frustrasjon og ampert klima mellom dem i ukesvis.

Etter en oppvask rundt kjøkkenbordet innså begge at kontrakten var mangelfull. De kjøpte inn en skikkelig snøfreser sammen, og Lars påtok seg å frese trappen sin mot et lite avslag i husleien på 300 kroner i månedene med snø.