Hvor mye er vanlig å bruke på strøm i måneden?

Hvor mye er vanlig å bruke på strøm i måneden?

Det månedlige energiforbruket i norske hjem svinger mye mellom sesongene. Forståelse av hvor mye er vanlig å bruke på strøm i måneden hjelper deg med å kontrollere utgiftene og unngå ubehagelige økonomiske overraskelser når strømregningen kommer.

Hva er normalt strømforbruk i måneden for norske boliger?

Hvor mye strøm en bolig bruker i måneden, kan variere drastisk basert på boligtype, størrelse og årstid. En gjennomsnittlig strømforbruk norsk husholdning bruker rundt 16 000 kilowattimer strøm i året, noe som tilsvarer et snitt på rundt 1 333 kWh i måneden. Dette tallet gir en god pekepinn, men det forteller ikke hele sannheten før vi ser på forskjellene mellom eneboliger og leiligheter.

Forbruket fordeler seg svært ulikt gjennom året på grunn av det kalde nordiske klimaet. For eksempel står oppvarming og varmtvann for hele 65-75% av det totale energiforbruket i de fleste norske hjem. Dette betyr at strømforbruket i vintermånedene kan være opptil tre til fire ganger høyere enn midt på sommeren, uavhengig av om du bor stort eller smått.

Hvor mye strøm bruker en leilighet i måneden kontra en enebolig?

Areal og bygningskonstruksjon er de to viktigste faktorene som bestemmer hvor mange kwh bruker man i måneden som raser av gårde hver måned. En gjennomsnittlig enebolig i Norge har et årlig forbruk på rundt 19 676 kWh, noe som betyr et månedlig snitt på cirka 1 640 kWh. Til sammenligning bruker en blokkleilighet i snitt 8 951 kWh i året, eller rundt 746 kWh i måneden.

Da jeg flyttet fra en eldre enebolig på rundt 140 kvadratmeter to en nyere leilighet, fikk jeg øynene opp for hvor mye strøm bruker en leilighet i måneden sammenlignet med et hus. I det gamle huset føltes det som om panelovnene jobbet på spreng uten stans, mens måleren tikket nådeløst av gårde. I leiligheten nyter jeg godt av at naboene under og ved siden av isolerer for meg, slik at behovet for egen oppvarming faller dramatisk. Forskjellen ligger primært i flater mot det fri - eneboligen lekker varme fra fire vegger, tak og kjeller, mens leiligheten holder på varmen.

Hvorfor blir fakturaen høyere enn bare forbruk multiplisert med spotpris?

Manya blir overrasket når den månedlige strømregningen dumper ned i postkassen eller nettbanken. Det er fort gjort å glemme at totalsummen består av tre separate deler: selve strømmen (spotpris pluss eventuelle påslag), nettleien til det lokale nettselskapet, og statlige avgifter. Selv om spotprisen skulle være svært lav i en måned, vil faste ledd sørge for at regningen aldri blir null.

Nettleien er delt inn i to hovedkomponenter som krever litt oppmerksomhet hvis man vil spare penger. For det første har du energileddet, som er basert på hva er normalt strømforbruk per måned faktisk transportert gjennom nettet. For det andre har du kapasitetsleddet, som bestemmes av en trappetrinnmodell basert på de tre timene med høyest forbruk spredt på tre ulike dager i forrige måned. Sagt på en annen måte: Hvis du lader elbilen, bruker vaskemaskinen og har induksjonstoppen på fullt samtidig, risikerer du å hoppe opp et trinn og øke de faste månedlige kostnadene betydelig.

Oversikt over normalt strømforbruk etter boligtype

Hva er normalt strømforbruk per måned for de vanligste boformene i Norge? Her ser du hvordan gjennomsnittene fordeler seg i hverdagen.

Enebolig

• Romoppvarming, oppvarming av tappevann og lading av elbil
• Rundt 19 676 kWh basert på nasjonale målinger
• Cirka 1 640 kWh spredt over hele året
• Kan passere 2 500 - 3 000 kWh i kalde måneder som januar

Rekkehus / Tomannsbolig

• Delt oppvarmingsbehov da sidevegger ofte deles med naboer
• Rundt 13 747 kWh totalt
• Cirka 1 145 kWh
• Ligger ofte mellom 1 500 og 2 000 kWh når kulden setter inn

Leilighet (blokk)

• Varmtvann, hvitevarer og belysning utgjør en større andel her
• Rundt 8 951 kWh for en standard leilighet
• Cirka 746 kWh
• Sjelden over 1 000 - 1 200 kWh på grunn av gunstig isolasjon

Husholdningen til Thomas i Trondheim: Jakten på strømtyvene

Thomas bor i en enebolig fra syttitallet på 160 kvadratmeter i Trondheim sammen med familien sin. Vinteren kom med et sjokk, og strømregningen skjøt i været uten at de følte de sløste.

Det første forsøket på å spare handlet om å skru av alle panelovner om natten. Resultatet var imidlertid at huset ble iskaldt om morgenen, og varmepumpen måtte gå på maksimal effekt i flere timer for å hente inn igjen temperaturen, noe som spiste opp hele gevinsten.

Vendepunktet kom da Thomas koblet en sanntidsmåler til sikringsskapet og innså den virkelige feilen. Familien dusjet etter hverandre i morgenrushet samtidig som kaffetrakteren og induksjonstoppen gikk for fullt, noe som sendte kapasitetsleddet opp på et unødvendig dyrt trappetrinn.

Ved å tidsstyre oppvarmingen av varmtvannstanken til natten og spre elbilladingen utover de billigste timene, stabiliserte forbruket seg. De beholdt komforten, men unngikk de høye effekttoppene som tidligere tynget nettleien.