Hvorfor deles boliglån i to?

Hvorfor i all verden deles boliglån i to? Det har jeg grublet mye på, altså. Jeg husker da vi skulle kjøpe vårt første hus, den lille, gule leiligheten med den altfor lille balkongen. Hjertet banka så hardt at jeg trodde det skulle hoppe ut! Og så den derre delingen av lånet... følte meg litt som en småkjeltring som ble ransaket av banken, liksom.

Poenget er jo, som banken forklarte, at de vil sikre seg. De vil jo ikke sitte der med en haug med tap hvis boligprisene plutselig stupte. Jeg skjønner det jo, på en måte. Det er jo deres penger, og de må jo passe på dem. Men samtidig... det føles så urettferdig! Som om de ikke stoler helt på oss, vi som jobbet så hardt for å spare til egenkapital og alt det der. Vi var jo ikke akkurat noen stor risiko, eller? Det er jo ikke akkurat som vi søkte om lån på ti hus!

De deler det opp, sa de, for å kunne kreve bedre betingelser for den delen av lånet som de oppfatter som risikofylt. Jeg leste et sted, husker ikke hvor, men det var snakk om noe om 80% av boligens verdi. Over det blir det liksom en annen type rente, strengere krav... Vet du hva, det hele føltes litt som å bli delt inn i to: en "trygg" del og en "risiko" del. Litt som å bli vurdert som en slags kredittrisiko! Ganske så nedverdigende, egentlig.

Men så tenker jeg også: Hva skulle alternativet vært? En enormt høy rente på hele lånet? Kanskje. Og det hadde jo blitt enda verre. Så kanskje det er litt fornuftig likevel, selv om det føles kjipt å dele opp det hele. Jeg får bare trøste meg med at vi betaler det ned, sakte men sikkert. Og en dag, forhåpentligvis snart, er den lille, gule leiligheten helt vår. Da kan vi lage så mye støy vi vil på balkongen, og ingen banker kan klage!