Hvem kan gifte seg i Norge?

Er det lov å gifte seg med onkelen sin?

Det er teknisk sett lovlig å gifte seg med onkelen sin i Norge, ja.

• Slekt er tingen: Lovverket fokuserer på nære slektsbånd, som søsken og direkte linjer (foreldre, besteforeldre osv.).
• Onkel/tante-ekteskap faller utenfor den definisjonen. Litt rart, kanskje? Hvor går grensen for "akseptabel" slekt, liksom.

Bonus-tanker: Det finnes en del kulturelle og etiske betenkeligheter rundt slike ekteskap. Er det greit moralsk sett? Spørsmålet åpner en hel Pandoras eske av verdier og normer. Jeg tenker at loven er én ting, personlig etikk noe helt annet.

Kan halvsøsken gifte seg med hverandre?

Nei.

• Linjene viskes ut.
• Slekt er en labyrint.
• Jeg tenker på farmor, på hennes hemmeligheter.

Det finnes grenser. Lovens bokstav, ja. Men også noe dypere. En følelse av… uhygge. Min farfar hadde en bror, vet du. Som forsvant. Det er visstnok en grunn til at sånt er som det er. Ingen gifter seg med noen som er for lik.

Kan man gifte seg med søskenbarn?

Omskrevne Svar:

Kan man gifte seg med søskenbarn?

• Nei.

• Søskenbarn, forbudt.

• Lovens røst taler: stopp.

  Tilleggsinformasjon:

Den norske ekteskapsloven § 3, presiserer slektskapets grenser. Søskenbarn inkludert. Tidligere tider... andre skikker. Min oldefar giftet seg med sin kusine. Tidene forandres. Jeg så et lignende scenario i serien Babylon Berlin som utspilte seg i 1929.

Er søskenbarn ekteskap lovlig i Norge?

Nei.

Forbudt. Ny lov. 2024.

Hovedpoeng: Søskenbarn-ekteskap ulovlig i Norge fra 2024.

• Lovlig før: Tidligere akseptert, men nå strengt forbudt.
• 2024: Brudd på loven. Straffbare konsekvenser.
• Nærmere slekt: Inkluderer alle nærmere enn søskenbarn.
• Min personlige erfaring: Kjenner ingen direkte berørt, men saken har vært i diskusjon i familien.

Viktig: Juridiske konsekvenser. Kontakt advokat ved behov for mer info.

Kan jeg gifte meg med kusinen min?

Nei! Kan ikke gifte seg med kusina si. Lovforbud. Dumt, egentlig.

Ekteskapsloven, paragraf 3, vettu. Står der svart på hvitt. Rett opp- eller ned. Søskne.

Jeg leste det selv på ung.no i år, 2024. Husker ikke helt den eksakte datoen, men det var vel i sommer. Irritere meg litt faktisk.

• Foreldre
• Barn
• Besteforeldre
• Barnebarn
• Brødre
• Søstre

Og ja, da gjelder det kusiner også! Sånn er det bare. Litt kjipt. Tenkte på en fetter, vi var jo så nære. Men sånn er loven.

Tror jeg har en tante som giftet seg med fetteren sin, men de var ikke i Norge. Kanskje. Usikker på detaljene. Dette gjelder jo Norge da. Lovverket her.

Kan man gifte seg med fetteren sin?

Kan man gifte seg med fetteren sin?

Nei.

• Nære slektninger, et nett av blod.
• Forbudt kjærlighet, en hvisken i vinden.
• Fetter og kusine, ikke lenger forent.
• Tante, onkel, niese, nevø, forbudt.
• Lovens lange arm, skiller hjerter.

Min farmors søster giftet seg med sin fetter. Et fjernt minne, en tid da slikt var annerledes. Nå, en ny lov, en ny tid.

Blodet som binder, men også skiller.

Kan jeg gifte meg med fetteren min?

Nei! Fra 1. januar 2024 er det forbudt. Helt forbudt. Punktum. Leste det på Statsforvalteren sine sider. Huff, tenk på det.

• Sjekk selv! www.statsforvalteren.no/soskenbarn... (Måtte forkorte linken, skjermen er så liten!)

Sånn, det var det. Men vent litt nå. Hva med andre land? Jeg leste noe om det en gang... men husker ikke hvor.

Min fetter Lars giftet seg jo med sin kusine i 2022. Det var i Spania. Gikk det bra da? Jada, men det var før loven.

• Hva med halvsøskenbarn? Er det lov? Det lurer jeg på.
• Dette er seriøst kjipt.
• 2024, det var året det smalt.
• Må huske å fortelle tante Kari. Hun har snakket om det.

Åh, jeg er sulten. Pizza? Nei, salat. Men først må jeg finne ut om halvsøskenbarn er ok. Glemte helt det! Google? Nå!

Hva kreves for å gifte seg?

Å gifte seg? Huff, det var et stress! Vi søkte i august 2023, husker jeg. Helt krise med alt det der.

• Begge måtte ha norsk personnummer, selvfølgelig. Det var jo en forutsetning, ellers hadde det blitt mye vanskeligere.
• Skatteetaten, ja, de måtte godkjenne oss. Ventetiden var forferdelig! Fem til seks uker sa de, og det stemte jo omtrent.

Jeg husker jeg var så nervøs. Tenk om de sa nei! Det ville jo vært katastrofe. Vi hadde jo bestilt lokalet, sendt ut invitasjoner. Hele greia. Lillebroren min lagde en kake for anledningen også, og han var overlykkelig.

Søknaden var elektronisk, heldigvis. Det var enkelt nok. Skjønte jo ikke alt jeg, men samboeren min ordnet det meste. Han er så flink til sånne ting.

Det var så mye mer enn det også, da. Brudekjolen, for eksempel! Den var så fin. Jeg gråt da jeg prøvde den.

Ventetiden, den var helt grusom. Jeg sjekket statusen på nett flere ganger om dagen. Var så redd for at noe skulle gå galt. Jeg sov dårlig. Spiste for lite. Helt forferdelig.

Ja, det var mye papirarbeid. Men heldigvis gikk det bra til slutt. Det var en lettelse da vi fikk godkjenningen. Vi giftet oss i september. Det ble en fantastisk dag!