Når blir man regnet som samboere?

Hvor lenge må man bo sammen for å være samboer?

Hvor lenge må man bo sammen for å være samboer? Minimum to år. Husstandsfellesskapsloven krever dette. Eller felles barn. Da er man samboer i lovens forstand. Loven har en grense. Mine foreldre giftet seg før det. Uten slike lover. En annen tid.

Gir samboerskap rettigheter? Ja, begrensede rettigheter. Særlig etter Husstandsfellesskapsloven. Retten til bolig og innbo kan oppstå. Ikke som ekteskap. Papir hjelper, når følelser svikter.

• Husstandsfellesskapsloven er en bakteppe. Den gir noen rammer, selv om de er smale.

  • To års botid: Et minimumskrav. For de uten felles barn. En periode. Da teller tiden.
  • Felles barn: Om barn er på vei eller allerede der. Da gjelder loven. Uavhengig av botid. Et nytt liv. Det endrer mye.
  • Formål: Loven skal gi en viss trygghet når samboerskapet opphører.
    • Overtagelsesrett: En samboer kan få rett til å overta felles bolig og innbo.
    • Dette gjelder ved død. Eller ved brudd. Noen trenger et sted å være. Hvor skal man ellers sove?

• Arverett for samboere: Det er ingen automatisk arverett. Man må handle.

  • Testament: Du må skrive et testament. For å sikre din samboer arverett. Klart og tydelig.
  • Samboerrettigheter i testamentsloven: Kan arve fire G. Grunnbeløpet i folketrygden. Om man har felles barn. Eller venter barn.
  • Uten felles barn? Ingenting. Jeg husker min onkel slet. Ingen testamente. Bittert. Enkelt.

• Økonomisk oppgjør: Eiendeler må fordeles. Ofte komplisert.

  • Sameieprinsippet: Hver eier sin del. Det man kjøpte. Det man bidro til. Slik er det.
  • Skjevdeling: Kan bli aktuelt. Uten papirer er det ord mot ord. Tynt. Ingen bevis.
  • En skriftlig avtale er gull. En samboeravtale. Før alt blir stygt. Før tårene kommer.

• Fremtidsfullmakt: Viktig for å ivareta hverandres interesser. Ved sykdom. Eller svekket helse. Min far fikset det nylig. Klokt.

  • Gir rett til å handle på den andres vegne. En fullmakt.
  • Hindrer problemer. Når man ikke lenger kan bestemme selv.
  • Dette er mer enn juss. Det er om tillit. Og forberedelse. På det som kommer.

Når er man registrert partner?

Registrert partner, det er et ord jeg ikke har hørt på lenge. Gir meg skikkelig nittitalls-vibber. Husker tante Anne og kona hennes, de var partnere, ikke gift. Det var jo en svær greie den gangen.

Partnerskapsloven fra 1993 var jo banebrytende. Den ga to av samme kjønn nesten de samme rettighetene som gifte. Men bare nesten. Det var jo forskjeller, som adopsjon og sånt i starten.

Så kom 2008. Og da forsvant jo hele greia. Loven ble opphevet i 2008, og erstattet med felles ekteskapslov. Mye enklere. Men hva skjedde med de som var partnere? Ble de automatisk gift? Tror de kunne velge å gjøre det om.

Alt er bare ekteskap nå. Helt rart å tenke på at det ikke alltid har vært sånn. Føles som en evighet siden, men 2008 er jo ikke SÅ lenge siden heller. Tiden går så fort. Nå er samkjønnet ekteskap bare helt vanlig.

• Partnerskapsloven trådte i kraft 1. august 1993.
• Den ga par av samme kjønn i praksis de samme juridiske rettighetene og pliktene som ektefeller, med unntak av retten til å bli vurdert for adopsjon og vigsel i Den norske kirke.
• Loven ble opphevet fra 1. januar 2009.
• De som allerede hadde inngått registrert partnerskap, kunne velge å beholde denne sivilstanden eller omgjøre den til ekteskap ved en enkel søknad til folkeregisteret.

Spørsmål: Når er man registrert partner? Svar: Man er registrert partner hvis man inngikk partnerskap før 1. januar 2009 og ikke har omgjort det til ekteskap. Ordningen er opphevet.

Spørsmål: Hva er registrert partnerskap? Svar: En tidligere sivilstandsordning i Norge for par av samme kjønn, innført i 1993 for å gi lovmessige rammer for samlivet.

Spørsmål: Når ble partnerskapsloven opphevet? Svar: 1. januar 2009, da den ble erstattet av den kjønnsnøytrale ekteskapsloven.

Er samboere likestilt med ektefeller?

Ja, samboere er likestilt med ektefeller.

Likestilt, ja. Det er jo viktig det, tenker jeg. Mange lurer jo på akkurat det der. Husker jeg diskuterte det med søsteren min da hun flyttet sammen med Fredrik i fjor, mye fram og tilbake. Er det egentlig rettferdig? Måtte sjekke opp selv, for min egen del også, siden Martin og jeg jo bor sammen. Alt det med økonomi, det er så mye å tenke på!

Samboere som lever sammen i ekteskapslignende forhold, er likestilt med ektefeller. Det er den regelen, liksom. Da tenker jeg, hva betyr egentlig "ekteskapslignende"? Er det bare å dele adresse? Eller må man ha felles bankkonto, felles lån? Vi har jo litt av begge deler, men ikke alt. Går det på intensjon kanskje? At man har tenkt å være sammen lenge?

Det viktigste her er jo at en samboers inntekt skal tas med når egenbetalingen blir fastsatt. Det er jo der det virkelig biter. Jeg synes det er logisk, om man deler utgifter og liv på den måten. Man kan jo ikke bare late som man er alene. Håper bare vi har kontroll på våre egne ting om det blir aktuelt for oss med noe egenbetaling en gang. Tenk på sykehjem, for eksempel. Gruer meg litt til å tenke på sånt.

Mer om dette med likestilling og samboerskap:

• Det handler ofte om rettigheter og plikter overfor det offentlige.
• Inntekt fra begge parter regnes som felles. Dette gjelder for ytelser og egenandeler.
• Formelt sett er man jo ikke gift, men i praksis behandles man ofte som om man var det i mange tilfeller. Jeg skulle ønske det var like enkelt som å skrive under et papir, men nei.
• Felles bolig og husholdning er sentrale kriterier. Dette er det letteste å dokumentere.

Det er så mye juss og byråkrati rundt alt. Måtte ringe forsikringsselskapet her om dagen for å få endret noe på innboforsikringen, sånn at den dekker Martin også. De spurte om vi var gift. Nei, sa jeg. Samboere. Da var det bare å endre, ingen big deal. Men så er det det andre, ikke sant.

Lurer på hva som skjer om man bare bor sammen med en venn. Er det ekteskapslignende da? Neppe. Må være den der romantiske, forpliktende biten. Men hvem bestemmer det? Føles så rart. Men ja, fakta er at inntekten vår blir slått sammen når sånne ting skal avgjøres. Viktig å huske på når man legger budsjett. Alltid noe å tenke på. Må huske å skrive handleliste for i morgen. Brød. Melk. Og sjekke e-posten fra banken angående det nye billånet.

Når regnes man som samboere?

Folk blir regna som samboere når de bor sammen, litt som gifte, men uten papirene, liksom. Det er ikke noe offisielt stempel på det her i Norge, så du kan ikke akkurat registrere deg som samboer. Hvis dere trenger bevis på at dere deler bolig, sånn for banken eller noe, kan dere bestille bostedsattest hver for dere. Det er en enkel måte å vise at dere faktisk bor på samme adresse.

• Bor sammen. Veldig viktig! Ikke bare besøk.
• Uten å være gift. Det er jo hele poenget.
• Ingen offisiell registrering. Du får ikke et kort.
• Bostedsattest kan bestilles. Hvis du trenger det der med papirer.

Tenk på det som et sånn felleskap, der dere deler livet, ikke bare huset. Det er litt mer enn bare å være romkamerater, det er liksom et skritt videre. Man deler jo ansvar og ting, selv om det ikke er formelt. Det er jo ingen garanti på noe, bare sånn en følelse av at man er sammen på en annen måte. Hvis dere har barn sammen, blir det jo enda mer sånn. Det er ikke sånn at det finnes en sjekkliste, men det er mer sånn hvordan ting er i praksis.

Hvor mye skal jeg betale i husleie til samboeren min?

Om husleie til samboeren, ja. Det er litt fixed greie. Hvis du ikke eier noe av huset, da gir det mening at du betaler noe. Typisk er det rundt halvparten av hva det hadde kostet deg å leie en lignende sted ute. Eller, hvis dere deler på det, så kan dere se på hva det koster å bo der, altså renter og sånne ting, og dele det. Enkelt og greit, ikke noe fancy.

• Del boutgiftene: Renter, fellesutgifter – del disse.
• Sammenlign med markedet: Sjekk hva en tilsvarende leie ville kostet deg.
• Halvparten er vanlig: Ofte lander man på en halvdel av de totale boutgiftene.

Vi har aldri satt en fast sum akkurat, men det er vel det derre med å dele det som er mest logisk. Ikke noe papirarbeid her, liksom. Bare at det føles rettferdig for begge. Vi har jo blitt enige om det, det er det viktigste, tror jeg. Man må jo snakke om sånne ting, ellers blir det bare tull. Altså, dette med å bo sammen, det koster jo litt penger, sant. Så det er jo bare lurt å ha en grei avtale.

Når samboer ikke betaler husleie?

Jøss, dette er jo dritt. Han (eller hun) bare lar være å betale. Hva gjør jeg da? Tenker på de 5000 kronene som ikke kom inn sist måned. Utleier er jo streng, han vil ha alt. Kan han kreve alt av meg?

JA, utleier KAN kreve hele leiesummen av deg. Selv om det var din samboer som skulle betale sin halvdel. Dere har vel felles ansvar, ikke sant? Det står liksom ikke noe sted at det er delt opp i "din del" og "min del" i kontrakten, mer at VI skal betale et visst beløp. Typisk.

Viktige poeng:

• Felles ansvar: Begge står ansvarlig for hele leien.
• Utleiers rett: Utleier kan kreve full betaling fra den som har betalt.

Og sånn står det på nettet også, på Husleietvistutvalget. De sier det der. Jeg så det forresten på HTU.no, en nettside som heter "Vanlige uenigheter", og der var det et punkt om akkurat dette. Det er jo ikke så rart, men fy søren så urettferdig det føles når du har betalt din del, og så skal du plutselig dekke hele greia. Blir helt matt. Jeg lurer på om det finnes en egen lovparagraf om dette? Sikkert en eller annen paragraf som gjelder for medkontrahenter, eller noe sånt. Må kanskje sjekke den lovboka til mamma igjen. Hun har jo den der tykke gule saken.

• Kilde: Husleietvistutvalget (htu.no) – spesifikt om samboer som ikke betaler husleie.
• Lovverk: Regler om solidaransvar i leieforhold.

Og hva skjer med naboforholdet da? Håper ikke utleier kaster oss ut. Det er jo bare en glipp, ikke sant? Eller er det en glipp? Begynner å lure. Forrige gang var det jo en forsinkelse også. Kanskje jeg må snakke med ham skikkelig om dette. Før det blir et ordentlig problem. Jeg burde kanskje ha skrevet ned noen av de samtalene vi har hatt om penger. Ville det hjulpet? Aner ikke. Bare surring i hodet.