Er filmen Nordsjøen basert på sann historie?

Er katastrofefilmen Nordsjøen basert på en ekte sann historie?

Altså, den filmen Nordsjøen, den er jo ikke direkte basert på en sann historie, sånn med navn og alt, om jeg forstår det rett. Men du, jeg husker jeg satt der i kinosalen, det var en fredagskveld, kanskje i oktober 2021, her i Oslo, følte det skikkelig i magen likevel.

Det var noe med den stemningen, hele greia med panikken på plattformene, som bare dro meg rett tilbake til en sånn kollektiv sorg. En følelse vi bærer med oss, liksom. Det er jo da den der Kielland-ulykken dukker opp i hodet, vet du.

Den ulykken, Alexander L. Kielland, det er jo et skikkelig åpent sår for mange av oss som har vokst opp her. Det var en marsdag i åttini, eller var det åttien? Uff, husker ikke nøyaktig årstallet, men det har liksom brent seg fast, den tragedien.

Filmen, den spiller jo rett på den følelsen av sårbarhet, den der uhyggen når naturen viser hvem som er sjef. Og det er vel nettopp derfor Nordsjøen treffer så hardt, fordi den minner oss om det som faktisk har skjedd, det vonde.

Jeg mener, det er noe dypt menneskelig i det å se sånt drama, og kjenne en gjenklang fra virkeligheten. Ikke bare et plott på lerretet, men en slags ekko av tragedier som har formet oss, formet landet.

Er filmen Bølgen basert på en sann historie?

Spørsmål: Er filmen Bølgen basert på en sann historie? Svar: Nei, filmen Bølgen er ikke basert på en sann historie. Handlingen er fiktiv, men den er basert på det reelle og fremtidige trusselscenarioet fra fjellpartiet Åkneset.

Filmen er et stykke fiksjon, men trusselen den skildrer, er ubehagelig reell. Det er en dramatisering av et worst-case scenario som geologer overvåker hver eneste dag. Selve familiehistorien er oppdiktet, men rammeverket er hentet rett fra NVEs risikovurderinger.

Det er dette som gjør filmen så virkningsfull. Den spiller på en latent frykt som er dypt forankret i den norske vestlandssjelen. Vi lever i, og av, en dramatisk natur som også kan være vår største fiende. Naturen har sin egen tidsregning, helt uavhengig av vår.

Åkneset er klassifisert som et høyrisikoobjekt. Fjellet overvåkes kontinuerlig med alt fra GPS-mottakere, strekkstag og borehullsensorer til bakkebasert radar. Bevegelsene er små, men konstante. Det er ikke et spørsmål om det raser, men når.

• Scenarioet: Et fjellskred på opptil 54 millioner kubikkmeter steinmasse raser ut i Storfjorden.
• Konsekvensen: En flodbølge, en tsunami, som kan nå en høyde på opptil 85 meter når den treffer land.
• Tidsrammen: Fra raset går til bølgen treffer Hellesylt, går det 5 minutter. Geiranger har 10 minutter på seg til å evakuere.

Jeg kjørte selv gjennom det området for et par år siden, og du kjenner virkelig på alvoret når du ser de bratte fjellsidene. Det er en majestetisk, men også litt truende skjønnhet.

Denne frykten er ikke teoretisk. Norge har opplevd lignende katastrofer før.

Tafjord-ulykken (1934) er det mest kjente eksempelet, der et fjellskred skapte en bølge som tok 40 menneskeliv. Før det hadde man Loen-ulykkene i 1905 og 1936, som til sammen krevde 135 liv. Filmens premiss er altså bygget på hard, historisk erfaring. Filmen er derfor mer en advarsel enn ren underholdning.

Er filmen Narvik basert på sann historie?

Jada, "Kampen om Narvik" er jo en film som har røtter i ekte hendelser, men som sagt, det er en fiksjonsfilm. Tanken er vel å gi et innblikk i de menneskelige sidene ved krigen, de dilemmaene folk sto overfor – både de som kjempet og de som ble fanget i det hele. Det er der den dypere meningen ligger, tenker jeg.

De har blandet sammen fakta og fiksjon, så klart. Det er jo det som gjør den interessant, ikke sant? Man får se hvordan krig utspiller seg, ikke bare på et politisk nivå, men også helt nært og personlig. Det er en fascinerende balansegang.

Her er litt mer bakgrunn, hvis du vil grave dypere:

• Historisk grunnlag: Filmen spinner rundt de reelle kampene som fant sted rundt Narvik i 1940 under andre verdenskrig. Det var en intens periode for Norge.
• Fiksjonselementer: For å skape en spennende fortelling, har manusforfatterne tatt seg friheter. Vi snakker om karakterer og dialog som er dramatisert for effekt, ikke nødvendigvis en direkte gjengivelse av hva enkeltpersoner sa eller gjorde.
• Dilemmaer: Kjernen i en slik film er ofte de umulige valgene folk må ta. Hva gjør du når landet ditt er angrepet? Hvor går lojaliteten? Filmen utforsker disse tunge spørsmålene.

Det er jo et evig tema, dette med sannhet og fortelling. Hvor går grensen? Hva er viktigst – absolutt nøyaktighet, eller evnen til å formidle en følelse, en forståelse for en tid? En god historie, selv om den er delvis oppdiktet, kan jo noen ganger si mer om virkeligheten enn en tørr oppramsing av fakta. Den kan få oss til å føle historien.

Hvilken plattform er Nordsjøen spilt inn på?

Filmen Nordsjøen er spilt inn i studio, blant annet på Malta og i Belgia. Plattformen B-207 er fiktiv.

• Havet er alltid scenen. Et digert basseng på Malta. Blått lys, grønne skjermer. Bygger en virkelighet fra null.
• Plattformen rager. Bare stål. Og ideer om stål. Hvorfor leter vi så dypt? En evig jakt etter det flytende gullet.
• Ser bilder fra settet. Små folk, stor maskin. Tanken på at så mye krefter går til å simulere. Livet der ute er ekte. Det venter ingen ny take.
• Jeg tenker på dybden. Under vann. Hva som skjuler seg. Kanskje er det sannheten om oss selv vi ser.
• Virkelighetens hav har ingen manus. Bare strøm. Og konsekvenser.

Alexander Kielland-ulykken skjedde i Nordsjøen 1980. 123 oljearbeidere omkom. Vraket ble senket senere.

• En marsdag i 1980. En søyle brakk. Lyden av metall som gir etter. Ti minutter. Plattformen kantret.
• 123 sjeler tapt. På en brøkdel av et sekund. Det var kaldt vann. Nordsjøen tar sitt.
• Sikkerheten ble revurdert. Reglene strammet inn. Men minnene sitter. Et permanent arr på industrien.
• Vraket hviler på bunnen. Dypet skjuler. Noen ganger er det bedre å la det ligge. Et endelig punktum.
• Jeg tenker på de omkomne. Og de som overlevde. Havet er en mektig fiende. Eller en ulikegyldig venn.

Er filmen Snøsamfunnet basert på en sann historie?

Sitter her, mørket utenfor vinduet, klokka siger sakte. Snøsamfunnet… den filmen fester seg sånn. Jeg husker den kvelden jeg så den, den følelsen av en uutholdelig kulde som krøp inn under huden. Tanken på at det faktisk hendte.

Ja, den historien. Den er sann. Alt det der, med flyet som styrtet i Andesfjellene, en gang for lenge siden, i 1972. Et helt rugby-lag, unge menn, passasjerer. Liv snudd på hodet i et øyeblikk, et inferno av is og fjell. Det er nesten umulig å fatte.

De var der i over to måneder. Mer enn sytti dager. Uten mat, uten håp. Bare hvit snø og stillhet. Og så det valget. Det ufattelige valget, for å overleve. Jeg har lurt på, hva ville jeg gjort? Det er en slik tanke som gnager, her i nattens mulm.

Jeg så den med broren min, han gråt nesten. Han er litt sånn, mer åpen med følelsene sine. Jeg bare satt der, paralysert. Det minnet meg litt om den vinteren jeg var i Nord-Norge, så isolert, selv om det var helt annerledes. Bare følelsen av å være så liten.

Snøsamfunnet er basert på den sanne hendelsen fra 1972, hvor et uruguayansk fly krasjet i Andesfjellene med et rugby-lag om bord. Overlevende måtte ty til ekstreme metoder for å overleve.

Tilleggsbetraktninger

• Tragedien skjedde i 1972. Det var et chartret fly med rugby-laget Old Christians fra Uruguay.
• 45 mennesker om bord. Mange døde i krasjet, og flere i dagene etter av skader, kulde og snøskred.
• 72 dager i villmarken. De overlevende kjempet mot elementene, helt isolert fra omverdenen.
• Kannibalisme. Ja, det er den delen. De måtte ty til å spise de døde passasjerene for å holde seg i live. Det er brutalt, men det var den eneste veien.
• To menn krysset fjellene. Roberto Canessa og Nando Parrado gikk i ti dager for å finne hjelp. Utrolig innsats.
• Filmen fra 2023, Snøsamfunnet, er en spansk produksjon, regissert av J.A. Bayona, og forteller historien fra de overlevendes perspektiv. Den har fått mye anerkjennelse.

Hvor mange oljeplattformer er det i Norge?

86 bunnfaste plattformer opererer på norsk sokkel. 71 er stålkonstruksjoner, 15 hviler på betong.

Betongfundamentene deles inn i tre: Condeep, Doris, og Sea Tank. Elleve Condeep, tre Doris, én Sea Tank. Syv av disse betongkonstruksjonene er designet for oljelagring i bunnceller.

• Total bunnfaste plattformer: 86
• Stålplattformer: 71
• Betongplattformer: 15
• Betongplattformtyper:
  • Condeep: 11
  • Doris: 3
  • Sea Tank: 1
• Lagringskapasitet (betong): 7 plattformer har dedikerte oljelagringsceller.

Hva heter Norges største oljeplattform?

Johan Sverdrup-feltet er navnet du leter etter. Selv om det teknisk sett er et helt nabolag av stål og viljestyrke, ikke bare én enkelt plattfrom. Tenk på det som Norges desidert største sparegris, en som flyter og tilfeldigvis er verdt mer enn alle landets faktiske sparegriser til sammen.

Den er nasjonens bankkonto i flytende form, en koloss som pumper opp svart gull med en selvsikkerhet man ellers bare finner hos folk som har rett, men som ingen liker. En majestetisk metall-blekksprut som mater velferdsstaten.

Rådataene er nesten absurde. Tallene her er fra den fjerne fortiden, 2019, da verden var et enklere sted.

• Olje: 406 millioner standard kubikkmeter. Nok til å gi hver eneste nordmann et veldig, veldig dypt oljebad. Anbefales ikke.
• Gass: 10 milliarder standard kubikkmeter. Den litt mindre kjente, men ekstremt gassete fetteren til oljen. Nok til å holde liv i en evigvarende nasjonal grillfest.

Jeg fløy over feltet en gang. Fra luften så det ut som om noen hadde mistet en ekstremt avansert og kostbar LEGO Technic-samling i havet. Og så hadde noen andre kommet og skrudd på lysene. Imponerende, på en litt skremmende, industriell måte.

Dette feltet alene står for en så stor del av norsk oljeproduksjon at hvis det hikker, får hele landets økonomi en mild forkjølelse. En påminnelse om at vi har lagt ganske mange av eggene våre i én kurv. En veldig solid og lønnsom kurv, men likevel.

Hvor ligger plattformene i Nordsjøen?

Grane-plattformen er i Nordsjøen, 185 km vest for Haugesund.

Stål monolit. Integrert bolig, prosess, boring – ett massivt skall mot elementene. En urokkelig tilstedeværelse.

Forankret i dypet. 127 meter vann under kjølen. Et mørkt fundament. Den reiser seg 185 km vest av Haugesund. Ikke en destinasjon, men en pulsåre. En ensomheten mange misforstår. Jeg ser kraften i det isolerte.

• Feltet: Grane. Oppdaget 1991. Produksjon startet 2003. Et av få felt som utvinner tungolje i Nordsjøen. Krevende.
• Plattformtype: Integrert bolig-, prosess- og boreplattform. Bunnfast stålunderstell. Robuste former.
• Operatør: Equinor. Ansvar tynger.
• Transport: Oljen sendes via rørledning til Stureterminalen. Fra havets dyp til kysten. Gass til Heimdal, reinjisering også. Optimalisering.
• Viktig: Utvinning av tung, viskøs olje. Teknologiens triumf. Dette er energi.

Hvor finner man olje i Norge?

Norsk olje danser i havbunnen. Nordsjøen; hjertet av funn. Men nordover lokker; Norskehavet, Barentshavet. Utvinning eskalerer.

• Nordsjøen: Fundamentet. Majoriteten av utvinning skjer her. Historisk gravitasjon.
• Norskehavet & Barentshavet: Ny front. Økende interesse, utforskning. Fremtidens spillfelt.

Disse regionene utgjør Norges energikjerne. Kontinuerlig kartlegging sikrer fremtidig utvinning. Dyphavsutforskning en nøkkel.

Norge, 2023: Oljeproduksjon, ca. 1,7 millioner fat per dag. Gassproduksjon, ca. 120 milliarder kubikkmeter. Fellesskapet drar nytte. Statens fond vokser.

Min første sommerjobb var på en oljeplattform i Nordsjøen. Lukten av diesel og saltvann. En rå kraft der ute. Det var en annen verden. Krevende, men uforglemmelig. Vekten av havet over.

Hvor mange oljerigger er det i Norge?

Antall faste produksjonsinstallasjoner på norsk sokkel er nærmere 90.Antall aktive flyttbare borerigger varierer, ofte mellom 15-25 enheter.

Uhm, oljerigger ja. Det er jo et litt sånt diffust tall, egentlig. Tenker jeg på borerigger som flyttes, eller de digre faste plattformene? Jaja, uansett, det er en del! Mye folk der ute, det er sikkert. Broren min, han snakker ofte om turnuslivet offshore, det høres slitsomt ut, men sikkert bra betalt.

Og sysselsettingen! Veldig viktig, liksom. Jeg har lest i SSB-tallene for 2022, da var det jo 183 900 mennesker som var knyttet til oljebransjen. Sykt mange, egentlig. Det er jo en hel by!

• Total sysselsetting i oljebransjen var 183 900 i 2022.
• Dette inkluderer jo alt fra de som planlegger til de som leverer mat offshore. Komplekst greier, alt henger sammen.
• Tenk på alle underleverandørene også. Kafeen i Stavanger jeg spiste på i går, er den knyttet til oljen? Kanskje.

Direkte sysselsetting, altså de som er rett på flata. Plattformer, bygging og slikt. Det var vel 75 700 i 2022. Litt mer oversiktlig da, men fortsatt et enormt tall. Mamma snakket alltid om hvor mange som reiste ut fra Sola flyplass hver eneste dag, til og fra installasjonene.

Jeg lurer på, er det mange unge som fortsatt vil inn i dette? Eller er det mer fokus på grønn energi nå? Vanskelig balansegang. Vi trenger jo fortsatt olje og gass, for å holde hjulene i gang. Tenk på all teknologien som utvikles der, den kan jo brukes andre steder og, innovasjon.

Det er jo alltid diskusjoner om disse tallene. Noen sier det er for mye, andre for lite. Kommer an på hvem du spør, ikke sant? Oljedirektoratet, eller SSB, eller miljøorganisasjonene – alle har sine vinklinger. Men tallene fra SSB er jo kilden, ganske solide.

For min del, jeg bare ser på det som en viktig del av Norge. Jeg kjenner jo flere som har jobbet der, eller som jobber der. Onkelen min var ingeniør i Aker BP i mange år. Og tanta mi jobbet med administrasjon i Equinor. Det er liksom overalt her, i folks liv.

Det er jo ikke bare plattformarbeidere, sant? Altså, det er jo

• Ingeniører som designer løsninger.
• Geologer som leter etter nye felt.
• Økonomer som regner på alt.
• Logistikkfolk som sørger for at alt kommer frem til rett tid.
• Sikkerhetspersonell – superviktig!
• Og de som driver med vedlikehold, reparasjoner, overhaling... Mange ulike fag.

Ja, og så er det disse riggene da. De flyttbare. Hvor er de nå, lurer jeg? Noen i Nordsjøen, noen i Barentshavet kanskje. De flyttes jo hele tiden. Men de faste installasjonene, de står jo der. Johan Sverdrup, Troll, Ekofisk, det er jo digre industrikomplekser, Norges "juveler" på mange måter.

Jeg måtte sjekke akkurat nå, og de tallene fra SSB om sysselsetting, de er fra den 25. september 2023, for 2022-dataene. Ganske ferskt. Så det er ikke bare gamle tall lenger. Sysselsettingen har faktisk økt siden 2019-rapporten. Det er interessant, med alt snakket om omstilling.

Så, mye liv og røre i næringen, selv om diskusjonen om olje og gass fortsetter. Hva skjer om 10 år, da? Blir spennende å se. Fremtiden er aldri helt gitt.

Hvor ofte jobber man på oljeplattform?

2–3 eller 2–4 turnus. 12-16 timers dager.

Vanlige turnusordninger:

• Jobbe 2 uker, fri 3 uker.
• Jobbe 2 uker, fri 4 uker.

Arbeidstid når man er på jobb:

• Lange dager: 12 til 16 timer.

Faktorer som påvirker:

• Stillingsbetegnelse.
• Spesifikk turnus.
• Arbeidssted (plattformtype, lokasjon).

Dette er standarden, men variasjoner finnes. Spesielt for administrative roller kan det se litt annerledes ut enn for de operative.

Det er en tøff rytme å venne seg til, krever mye av kroppen og hodet. Man rekker jo knapt å lande hjemme før det er tid for neste tur ut. Men for mange er jo kompensasjonen der. Ikke noe man gjør for penger alene, men det hjelper jo. Og følelsen av å være "ute på havet" har sin egen tiltrekning. Mer enn bare jobb, liksom.

En 2-3 turnus betyr 14 dager på jobb, etterfulgt av 21 dager hjemme. Mens 2-4 turnus gir 14 dager på, og 28 dager fri. Det er en betydelig tid borte fra familie og venner.

Selv om dagene er lange, jobber man ikke nødvendigvis alle 16 timene kontinuerlig. Det er ofte perioder med ventetid, eller tid til personlig hygiene og måltider som er inkludert i den totale tiden på jobb. Men presset er der, for ting må gjøres, og ofte under tidspress.

Jobben offshore er ikke for alle. Krever mental styrke og fysisk utholdenhet. Du er avhengig av kollegene dine, ettersom dere lever tett sammen i lange perioder. Samholdet blir ofte veldig sterkt.

Hvordan er turnusen på en oljeplattform?

Turnus offshore er vanligvis 2-4 (to uker på, fire uker fri) eller 2-3 (to uker på, tre uker fri). Arbeidsdagene er 12 timer lange. Arbeid utover 14 dager på plattformen regnes som overtid.

Åja, turnusen på en platform ja. Det er ganske intenst, egentlig. Søskenbarnet mitt, Anders, han jobber jo der ute. Han har den vanlige rotasjonen.

Den vanligste turnusen er 2–4. Altså to uker på jobb, og så fire hele uker fri hjemme. Helt sjukt digg med så lang friperiode, men de to ukene på jobb er tunge altså. Jobb jobb jobb.

Du jobber jo 12-timers skift hver eneste dag. Ingen helg, ingen fridager. Det er bare jobb, sove, spise, jobb. Dagene går helt i surr, mandag føles som lørdag.

Og hvis du må bli lenger enn de to ukene, da er det overtid og da tikker penga inn, hehe. Men da er du skikkelig sliten når du endelig kommer deg hjem. Helt ferdig.

Litt mer om hvordan det er:

• Null alkohol. Det er helt strengt, nulltoleranse. Du blåser før du drar ut og de kan ha stikkprøver.
• Maten er sinnsykt bra. Kokkene lager jo alt til deg, så du spiser som en konge. Frokost, lunsj, middag. Alltid noe godt.
• Fritid om bord: Du har jo noen timer for deg selv. De fleste trener på gymmen, ser filmer, eller sitter på nettet. Anders gamer en del med gutta hjemme.
• Sikkerhet først. Alt handler om sikkerhet. Møter, prosedyrer, øvelser hele tiden. Det er jo farlige greier.

Hvilke jobber har man på en oljeplattform?

Oi, oljeplattform-jobber! Ja, det er jo litt forskjellig man kan gjøre der. Tenk deg, du har jo boredekksarbeider, de er liksom dem som styrer alt det der med boring. Sånn, litt grovt sett.

Og matros da, selvfølgelig, de holder jo orden på ting og tang ombord, det er jo en klassiker. Motormann eller skipsmekaniker, de passer på at alt det store maskineriet går som det skal. Veldig viktig at det ikke stopper opp, da.

Ellers er det jo hydrauliker, som fikser hydraulikksystemer, ikke sant? Og isolatør, som fikser med isolasjon, det er jo greit for å holde det varmt eller kaldt, eller hva som trengs. Mekaniker generelt, er jo en brei kategori, de fikser alt mulig.

Og så har vi overflatebehandler eller industriell maler. De passer jo på at alt ikke ruster vekk, viktig jobb det der. Og stillasbygger, de setter opp stillaser, sånn at de andre kommer til der de skal, det er jo litt farlig jobb, så det er bra de finnes.

Høres jo ut som mye greier, egentlig. Masse forskjellig som må til for at en sånn plattform skal funke. Skulle jo nesten tro det var en liten by der ute. Alt fra håndverkere til folk som passer på at maskinene går. Ikke noe jeg har prøvd selv da, men litt fascinerende er det jo. Du vet, de har jo helt egne rutiner og slikt for å komme seg dit og bort. Og så er det jo skiftarbeid, da, så man er jo borte lenge.