Er det formuesskatt i Tyskland?

Er det formuesskatt i Tyskland? Avviklingen i 1997

Å forstå er det formuesskatt i tyskland krever oversikt over historiske endringer og politiske beslutninger. Utforsk bakgrunnen for hvorfor landet fjernet ordningen og hvordan det plasserer seg på linje med nabolandene.

Er det formuesskatt i Tyskland?

Svaret på dette sporsmalet er nei; Tyskland har ikke lenger noen generell formuesskatt for innbyggere eller investorer. Slike skatteregler i tyskland kan virke uoversiktilige, og hvordan man forholder seg til internasjonale regler avhenger ofte av den enkelte situasjon.

Dette spørsmålet har ofte flere mulige forklaringer og historiske årsaker som er greie å kjenne til. Mange som vurderer å flytte eller investere i utlandet, lurer på hvordan formuesskatt i tyskland behandles i store europeiske land.

Historien bak avviklingen i 1997

Tyskland avviklet formuesskatt i 1997 etter at landets domstoler fant at den daværende ordningen stred mot grunnloven.^[1] Det var en politisk og rettslig prosess som førte to at landet stilte seg på linje med naboland som Østerrike og Danmark, som hadde kvittet seg med tilsvarende ordninger på nittitallet.

Før denne endringen ble det krevd inn skatt på formue tyskland, men den ble etter hvert vurdert som uforholdsmessig komplisert og i strid med prinsippet om lik behandling. Tyske myndigheter landet på at det var mer hensiktsmessig å beskatte inntekt, selskapsoverskudd og eiendom direkte enn å beskatte den samlede formuen.

Hva erstattet formuesskatten?

Selv om det ikke finnes en tradisjonell formuesskatt, betyr ikke det at det er helt skattefritt å eie verdier i Tyskland. For eiendom gjelder for eksempel en spesiell eiendomsskatt som kalles Grundsteuer. Denne skatten beregnes basert på eiendommens verdi og brukes lokalt av kommunene.

I tillegg kommer vanlig inntektsskatt og selskapsskatt dersom formuen genererer avkastning eller utbytte. Det er fort gjort å blande sammen disse skatteformene når man setter seg inn i det tyske systemet for første gang.

Hva betyr dette for nordmenn som flytter eller investerer?

For investorer og utflyttere kan det virke fristende å plassere verdier i land uten formuesskatt. Likevel må man alltid være obs på de norske skattereglene om global skatteplikt så lenge man er skattemessig bosatt i Norge.

Skatteavtalen mellom Norge og Tyskland regulerer hvordan ulike typer inntekt og formue skal fordeles mellom landene for å unngå uheldig dobbeltbeskatning. Det finnes en del fallgruver her som det er lurt å være klar over på forhånd.

Unngå vanlige misforståelser om utenlandsk formue

Mange tror feilaktig at det å flytte penger til en bankkonto i Tyskland fjerner all formue fra det norske skattegrunnlaget automatisk. Slik fungerer det sjelden i praksis på grunn av den globale opplysningsplikten.

Skatteetaten krever full åpenbaring av verdier i formuesskatt utlandet, selv om Tyskland selv ikke legger på noen egen formuesskatt oppå disse midlene. Det er derfor viktig å skille mellom lokal tysk beskatning og din personlige skatteplikt til Norge.

Sammenligning av skatteregler for formue

Hvordan land velger å beskatte kapital, varierer stort i Europa. Her er en oversikt over hvordan Tyskland og noen andre land skiller seg ut.

Tyskland

• Inntektsskatt, merverdiavgift og selskapsskatt.

• Nei, avviklet i 1997 etter rettslige vedtak.

• Ja, gjennom ordningen kalt Grundsteuer.

Norge

• Kombinasjon av inntekt, formue og høye avgifter.

• Ja, en progressiv skatt på nettoformue over fribeløp.

• Ja, kan innføres lokalt av den enkelte kommune.

Olas erfaring med investeringer i utlandet

Ola, en investor fra Oslo, vurderte å flytte deler av kapitalen sin til Tyskland i håp om å slippe unna faste årlige avgifter på formuen. Han trodde at pengene ville være helt usynlige i det øyeblikket de krysset grensen.

Første forsøk: Han opprettet en konto og kjøpte aksjer direkte via en tysk megler uten å sjekke de norske reglene for skattemessig bosetning. Han opplevde raskt at Skatteetaten krevde full oversikt i skattemeldingen.

Etter å ha snakket med en rådgiver, skjønte han at selv om Tyskland ikke krever inn formuesskatt, fritar ikke det en nordmann fra å oppgi verdiene til norske myndigheter.

Resultatet ble at Ola beholdt investeringene sine, men med full kontroll på rapporteringen. Han sparte seg for kostbare feiltrinn og lærte at internasjonal skatteplanlegging krever grundighet.