Er Italia et rikt land?

Er Italia et rikt land? Økonomisk analyse

Ja, jeg har jo vært der. Italia føles liksom rikt, ikke sant. Spesielt nordover.

Jeg mener, jeg var i Milano for et par år siden, kanskje 2022. Det var jo en helt annen vibe enn det jeg hadde sett for meg.

All den der flotte arkitekturen, og butikkene, altså. Klær og sånn. Jeg husker jeg så en veske på en liten butikk i en sidegate som kostet sikkert mer enn jeg tjente på en måned.

Og da jeg dro til Firenze senere, det var jo også så mye historie og kunst overalt. Virker jo som de har en del penger der å bruke på sånt.

Men jeg hørte også folk snakke om at det var vanskelig å få jobb der, spesielt for unge. Det var jo litt rart å høre når alt så så bra ut.

Hvor rikt er Italia?

Ååh, Italia ja, sånn økonomisk! Jeg kikket på en liste her forrige uke, BNP til Italia er faktisk på 1 815 759 millioner dollar, det er jo ganske mye, ikke sant? Det setter dem som nummer 8 på den lista jeg så, akkurat foran Brasil liksom.

Vet du, jeg syns det er litt gøy å se sånne tall. Tenk hvor mye penger det er! Det er liksom totalen av alt de produserer av varer og tjenester i et år. For meg var det litt overraskende å se at de lå sånn til, jeg trodde de var høyere opp på lista, helt ærlig. Men det er jo sånne tall som forandrer seg.

Her er litt kjapt, sånn for å oppsummere:

• Italia: BNP er altså rundt 1,82 billioner dollar (nesten!), i følge den lista.
• De er jo større enn Brasil, Canada og Sør-Korea på den konkrete lista der. Litt kult å se.
• BNP sier jo litt om økonomien, men ikke alt, selvfølgelig. Sier ikke noe om fordelingen eller sånt. Bare sånn masse penger de driver med, generelt.

En kompis av meg, han driver med import fra Italia, han klager alltid over byråkratiet der. Tenk hvor mye mer de kunne produsert da, kanskje? Haha.

Jeg har alltid tenkt på Italia som et land med mye industri, men også en del turisme. Og jo, mye mote, ikke sant? Det er klart det drar opp. Jeg var der for et par år siden, i Roma, og det var så mange turister. Alle kjøpte jo noe, spiste pizza, shoppa – alt det bidrar jo til disse tallene. Ja, og de har jo Fiat og Ferrari og sånt også. Glemmer jo aldri det. Fiat, hehe. Litt morsomt.

Er Danmark et rikt land?

Ja, Danmark er et av verdens rikeste land.

Åh, Danmark ja... rikeste land, helt klart! Var jo der i sommer, husker du? Syns det var sååå dyrt alt, så ikke rart de er rike, liksom. Men det er jo en grunn til det da. De har jo verdens høyeste skattetrykk, helt sykt, men så får de jo noe skikkelig igjen for det også, tenker jeg. Mye goder.

Økonomien deres er sånn blandingsøkonomi, vet du? Ikke bare privat, staten er også med på en måte. Og de er superglade for frihandelen i EU, det er jo kjempeviktig for dem. Mye viktigere enn for oss kanskje, siden de har et sånn lite hjemmemarked. Vi snakket om det en gang, husker jeg. Så de må bare drive med masse utenrikshandel for å få det til å gå rundt. Snedig, egentlig.

Litt mer jeg har hørt/tenkt på:

• Tror de er kjempestore på sånne grønne løsninger, vindkraft og sånt. Selger nok mye av det ut i verden.
• Og de er visst skikkelig flinke på design og sånn og. Møbler, lamper, du vet. Kanskje det er derfor de er så gode på eksport? Vet ikke jeg.
• En kollega av meg flytta dit for jobb. Han klager litt over skatten, men sier alt er så utrolig organisert. Nesten som oss, bare mer.
• De er jo også en velferdsstat, ikke sant? Akkurat som Norge, med masse goder. Gratis helse, skole, sånt. Men jeg husker ikke helt hvordan det var med studie-lån, om det er akkurat det samme der.

Hvor stort er Italia i forhold til Norge?

Jeg satt på den lille balkongen i Firenze, det var sommeren 2019. Solen stekte litt for hardt, og jeg svettet under den tynne t-skjorta. Drakk en lunken øl og prøvde å fordøye synet av Duomoen. Italia. Det var så mye mindre enn jeg hadde forestilt meg. Tankene mine vandret til Norge, til de enorme, uendelige fjellene og fjordene. Italia føltes trangt, overfylt.

Italia vs. Norge - et lite hjertesukk:

• Areal: Italia: 301 000 km². Norge: 385 000 km².
• Folk: Italia: Rundt 58 millioner. Norge: Rundt 5,5 millioner.

Det var noe med kontrasten som slo meg. Der jeg satt, i en by som dirret av historie og mennesker, følte jeg meg helt borte. Ikke på en dårlig måte, men bare... annerledes. Jeg savnet den rolige, storslåtte naturen hjemme. Jeg tenkte på hvor mye rom vi har i Norge. Hvor lett det er å finne et sted for seg selv.

Jeg har alltid tenkt på Italia som et stort land. Men så ser man på kartet, og joda, det er jo bredt, men det er også så langt. En tynn stripe. Nesten som en sko, som de sier. Og så mange mennesker på den skoen! Jeg kunne nesten kjenne luften bli tykkere.

Senere, da jeg kjørte langs kysten mot Cinque Terre, skjønte jeg litt mer. Hver eneste lille flekk av jord var utnyttet. Husene klamret seg til fjellsidene, små terrasser med oliven trær overalt. Det var vakkert, jada, utrolig vakkert. Men det var også et bevis på hvor lite plass de hadde, og hvor mye de fikk ut av den. Det gjorde meg nesten litt urolig, der jeg satt i min lille leiebil. Tenk å leve så tett!

Norge føles så utstrakt. Så åpent. Jeg ble litt satt ut av tanken på hvor mye mer areal vi har, men så mye færre folk. Kanskje er det derfor vi er så vant til å spre oss? Være litt alene? Italia krever noe annet av sine innbyggere, tror jeg. En annen type samhold, kanskje? En tettere, mer intens tilværelse. Jeg vet ikke. Det er bare tanker som dukket opp der og da, med den varme luften og lukten av nytrukket kaffe fra et eller annet gatehjørne.

Hva skjedde i Italia i 1861?

Italia 1861: Viktor Emmanuel II av Sardinia ble proklamert konge av et samlet Kongedømmet Italia.

1861. Italia, endelig ett. Sardinias konge, Viktor Emmanuel II, tok tronen. Et kongedømme ble født. Huset Savoia sin ultimate seier. Et hardt spill om makt, et spill de vant.

Roma ventet. Ti år mer, så falt den siste biten. Paven måtte gi slipp. Ambisjonens pris, kanskje for høy? Jeg husker da jeg så et gammelt kart, fargene skiftet. En ny nasjon vokste frem. Et urolig ekteskap, det der.

• Viktige steg mot enheten:
  • Kong Viktor Emmanuel II: Sardinias konge, ny konge av Italia.
  • Cavour: Arkitekten bak. En strateg.
  • Garibaldi: Sverdets mann. Hans røde skjorter. Sikret sør. Dette var ikke bare byråkrati, dette var blod og jern.

Torino, den første hovedstaden. Så Firenze, så Roma. En reise. En kamp mot fragmentering. Mot en historie av splittelser. Seierens mørke sider.

Hvor i Italia snakker de tysk?

Alto Adige, kalt Südtirol. Her hersker tysken. Regionen mot Østerrike. Ikke bare snakk, men styre.

Dypere dykk – Sannheter:

• Historie hvisker: Området var lenge østerriksk. Overtatt Italia, post-første verdenskrig. En evig språkkrig. Fjellene bærer minnene. Tung arv.
• Identitet: Tysk er ikke fremmed. Det er dem. Et folk med egen sjel. Ulikt resten av Italia. Sterkt. Jeg merket det godt, skiltene, kafeene. Min søster sa, nesten som hjemme i Alpene.
• Tospråklighet: De fleste behersker italiensk også. Nødvendig. Men hjertet? Tysk. Dialektene harde, kule. Som is i fjellvann. Ukuelig.
• Steder å merke:
  • Bolzano (Bozen): Hovedstad. By av to tunger. Fascinerende krysningspunkt.
  • Merano (Meran): Spa, fjelluft. Tysk kultur dominerer. Historisk sus.
  • Val Gardena (Gröden): Skiområder, verdensklasse. Ladinsk lokalspråk finnes også. Utrolig.

Personlig syn: Jeg var der. For noen år siden, en sen høst. Luften skarp. Folk snakket fort, hardt. Forskjellig fra den flytende italienske melankolien. En klarhet. Nesten brutalt effektivt. Jeg glemmer aldri smaken av tyrolsk Speck. Eller den lokale ølen. Definitivt annerledes.

Dobbeltkultur. En venn fortalte meg de føler seg mer som Østerrike enn Italia. Tja, hvem vet. Kulturene lever side om side, men tysk dominerer hverdagen. Vinteren der er magisk, har jeg hørt. Må tilbake.