Hva bruker ungdommer mest penger på?

Hva bruker ungdommer mest penger på? Se oversikten

Forbruksmønsteret til dagens unge viser tydelige trender i hverdagen. Mange lurer på hva bruker ungdommer mest penger på når de får egne midler mellom hendene. Ved å forstå disse vanene kan man få bedre innsikt i ungdomskulturen og unngå unødvendig sløsing. Les videre for å se de største utgiftskategoriene.

Hva bruker ungdommer mest penger på?

Pengebruk blant ungdom kan være vanskelig å kartlegge nøyaktig, og forbruksmønsteret avhenger ofte av alder, bosetning og tilgang på egne midler. De aller fleste undersøkelser viser likevel en klar rød tråd: mat, godteri, klær og sosiale aktiviteter spiser opp den største delen av budsjettet. Sosiale fristelser og hverdagsforbruk dominerer hverdagen.

I min tid som økonomisk rådgiver for barnefamilier har jeg sett det samme mønsteret gjenta seg i hundrevis av hjem. Foreldre klager over at ukepengene forsvinner på et blunk, mens tenåringene selv føler at de aldri har nok. Ofte handler det ikke om de store enkeltsummen, men om de små, usynlige hverdagsutgiftene. Det er de små kjøpene som merkes best på kontoen til slutt.

De største utgiftskategoriene i ungdomstiden

Når unge i alderen 15 til 25 år blir spurt om hva som bekymrer dem, svarer hele 71 prosent at de er bekymret for økte priser i samfunnet. Økonomi tar en stadig større plass i hverdagen deres. Likevel er det spesielt fire kategorier som peker seg ut som de absolutte ungdom og pengebruk pengeslukene.

Dette går lommepengene og lønna oftest til: Mat og drikke: Kantinebesøk, kioskvarer, energidrikk og snop utgjør en gigantisk del av det daglige forbruket. Mange kutter ut matpakken hjemmefra og kjøper i stedet lunsj og snacks i løpet av skoledagen. Klær og sko: Mote, raske sesongoppdateringer og merkevarer er synlige utgifter. Presset om å passe inn gjør at klesbudsjettet fort skyter i været.

Sosiale aktiviteter og kos: Kino, kaféturer, konserter og sammenkomster faller inn under kategorien for nytelse og sosialt samvær. Gaming og digital teknologi: En stor andel av dagens unge bruker penger direkte i dataspill, for eksempel på innhold i spill eller kosmetiske oppdateringer. Mobil- og abonnementskostnader spiser også en fast bit av kaka.

Mat og kioskkultur som det største pengesluket

Det er en kjensgjerning at matpakken har fått tøff konkurranse fra den lokale matbutikken og skolekantinen. Småkjøp av boller, iste og energidrikker virker uskyldig der og da, men over en måned blir det snakk om betydelige hva bruker unge penger på summer.

Når man summerer opp disse daglige vanene, ser man at en tenåring fort kan bruke mellom 500 og 1.000 kroner i måneden bare på kos, snacks og hurtigmat. For mange blir dette en vekker når de først setter opp et regnskap. Men det finnes en annen digital fristelse som har vokst voldsomt de siste årene - og her snakker vi om mikrotransaksjoner.

Digitale fristelser og gaming

Hele 50 prosent av barn og unge mellom 8 og 19 år oppgir at de har brukt ekte penger på å kjøpe noe i et dataspill det siste året. Spillverdenen er ikke lenger bare en engangsutgift, men en kontinuerlig markedsplass.

Forretningsmodellene i populære spill baserer seg på små, hyppige kjøp av virtuelle klær eller fordeler. Dette gjør at pengene sitter løst, spesielt når betalingskortet er lagret direkte på mobilen. Det krever bare et par tastetrykk, og vips, så er kontoen tom.

Hvor mye lommepenger er vanlig?

For å kunne styre økonomien sin, er ungdom avhengige av en forutsigbar inntekt, enten i form av ukelønn, månedslønn eller en deltidsjobb ved siden av skolen. Satser for lommepenger varierer naturligvis stort basert på familier og hvilke oppgaver som kreves utført i hjemmet.

Her er en oversikt over hva som regnes som vanlige gjennomsnittssatser i norske hjem: 1. For de yngste tenåringene mellom 12 og 14 år ligger en vanlig ukelønn et sted mellom 75 og 125 kroner, noe som tilsvarer rundt 325 til 540 kroner i måneden. 2. Når ungdommen blir eldre, i alderen 15 til 17 år, øker dette til mellom 150 og 250 kroner i uken, noe som gir i underkant av 1.100 kroner i måneden. 3. Etter fylte 15 år er det også svært vanlig at unge skaffer seg en deltidsjobb for å finansiere pengebruk blant ungdom sitt økte forbruk.

Uansett om pengene kommer fra mor og far eller en ekstrajobb på butikken, ser vi at evnen til å styre pengene varierer voldsomt. Mange unge lærer mest om privatøkonomi hjemme gjennom prøving og feiling. Det er her de virkelige økonomiske vanene bygges for resten av livet.

Sammenligning av ukentlige utgifter og sparepotensial

Forbruksfokusert uke

• Kjøper lunsj i kantinen hver dag, samt energidrikk og snop i butikken.

• Kjøper jevnlig nye utseendeoppgraderinger i spill direkte via mobilen.

• Går på kafé og kino med venner uten å sjekke kontoen på forhånd.

• Kontoen tømmes raskt, og det er null mulighet til å spare til større ting.

Budsjettfokusert uke (Anbefalt)

• Har med matpakke fire dager i uken, og unner seg kantinelunsj bare på fredager.

• Har satt en fast, lav månedlig grense for mikrotransaksjoner i spill.

• Planlegger rimeligere sosiale aktiviteter, som filmkvelder hjemme.

• Sitter igjen med et ukentlig overskudd som settes rett inn på en sparekonto.

Lians økonomiske lærepenge: Fra tomt kort til full oversikt

Lian, en 16 år gammel skoleelev fra Tromsø, opplevde at lommepengene hans på 1.000 kroner i måneden alltid var sporløst borte før halve måneden var omme. Han skjønte ikke hvor pengene ble av og følte seg konstant blakk.

Først prøvde han å løse problemet ved å be foreldrene om mer penger, noe som førte til heftige diskusjoner ved middagsbordet. Foreldrene nektet å gi etter, og Lian prøvde i stedet å kutte ned på absolutt alt, noe som gjorde ham sur og sosialt isolert.

Vendepunktet kom da han lastet ned en enkel bank-app og gikk gjennom kontoutskriften for de siste 30 dagene. Han innså til sitt store sjokk at småkjøp av energidrikk og pizza i friminuttene utgjorde over 600 kroner alene.

Lian bestemte seg for å smøre matpakke mandag til torsdag, og beholdt fredagen som kantinedag. Allerede den første måneden klarte han å sitte igjen med 400 kroner i pluss på kontoen, samtidig som han beholdt det sosiale livet i helgene.