Hva er fattigdomsgrensen i Norge per måned?

32 visninger

I 2023 var lavinntektsgrensen i Norge satt til 60% av medianinntekten (476 200 kr), altså 285 700 kr per år. Dette tilsvarte 10,9% av befolkningen (ekskludert studenter), eller ca. 588 700 personer, som levde under denne grensen.

Tilbakemelding 0 liker

Fattigdomsgrensen i Norge: Et flytende mål med store konsekvenser

Debatten om fattigdom er kompleks, og det finnes ingen enkelt definisjon på hva som utgjør fattigdom. I Norge opererer vi med en lavinntektsgrense, ofte omtalt som fattigdomsgrensen, som gir et bilde av hvor mange som lever med begrensede økonomiske ressurser. Denne grensen er imidlertid ikke statisk, men justeres årlig basert på medianinntekten i landet. Å forstå hvordan denne grensen fastsettes, og hva den representerer, er avgjørende for å kunne diskutere effektive tiltak mot fattigdom.

I 2023 ble lavinntektsgrensen i Norge satt til 60 % av medianinntekten. Med en medianinntekt på 476 200 kroner per år, tilsvarte dette en lavinntektsgrense på 285 700 kroner årlig, eller omtrent 23 800 kroner per måned. Det er viktig å merke seg at dette er et årlig tall, og månedlig beløp vil variere noe avhengig av beregningsmetoden. Dette tallet representerer en husholdning med to voksne og to barn. For andre husholdningsstørrelser vil grensen justeres.

Det er avgjørende å forstå at denne grensen ikke nødvendigvis reflekterer en absolutt fattigdom, men snarere en relativ fattigdom i forhold til resten av befolkningen. Å leve under denne grensen betyr at man har betydelig mindre økonomiske ressurser enn gjennomsnittet, og dermed kan oppleve større utfordringer med å dekke grunnleggende behov som mat, klær, bolig og deltakelse i samfunnet.

Tall fra 2023 viser at ca. 10,9 % av befolkningen (ekskludert studenter), eller omtrent 588 700 personer, levde under denne lavinntektsgrensen. Dette representerer et betydelig antall mennesker som opplever økonomisk usikkerhet og sårbarhet.

Det er imidlertid viktig å huske på at denne statistikken bare gir et begrenset bilde av fattigdommens kompleksitet. Den fanger ikke opp den skjulte fattigdommen – de som lever rett over lavinntektsgrensen, men likevel sliter med å få endene til å møtes. Den tar heller ikke hensyn til faktorer som helse, utdanning og tilgang til tjenester, som alle spiller en avgjørende rolle i folks livskvalitet.

Avslutningsvis kan vi si at fattigdomsgrensen i Norge, selv om den er et nyttig verktøy for å måle omfanget av relativ fattigdom, er et flytende mål som krever kontinuerlig oppdatering og fortolkning. Forståelsen av denne grensen, kombinert med en bredere forståelse av fattigdommens mange fasetter, er avgjørende for å utvikle effektive og målrettede tiltak for å bekjempe fattigdom og sikre et mer rettferdig samfunn for alle.

#Fattigdom #Grenser #Norge