Hva koster det å ha økonomisk verge?

Hva koster det å ha økonomisk verge: Satser og priser

Å ha en økonomisk verge innebærer ulike kostnader avhengig av om oppdraget gjelder en alminnelig eller fast verge. Prisene varierer basert på faste årlige satser og timebetaling for krevende oppdrag. Lurer du på hva koster det å ha økonomisk verge, så avhenger det av vergetype.

Hva koster det å ha økonomisk verge?

Kostnaden for å ha en økonomisk verge avhenger av hvilken type verge som er oppnevnt og om oppdraget er ordinært eller krevende. De fleste vergemål følger faste årlige satser, men det finnes også timesatser for spesifikke situasjoner.

Satser for alminnelig og fast verge

For en alminnelig verge er den ordinære faste årlige godtgjøringen 5 000 kroner,^[3] mens den øker til 7 500 kroner for oppdrag som er vurdert som særlig krevende. Dersom det innvilges betaling time for time, er timesats alminnelig verge satt til inntil 200 kroner.

For en fast verge, som ofte håndterer flere oppdrag på profesjonell basis, er den ordinære faste årlige godtgjøringen 10 000 kroner. For krevende oppdrag stiger denne til 15 000 kroner i året, med en timesats på inntil 400 kroner.

Hvem må betale for vergen?

Hovedregelen er at personen som har vergen (vergehaveren) dekker kostnadene selv av egne midler. Dersom vergehaveren har inntekt og formue under grensene fastsatt i vergemålsforskriften, dekker imidlertid staten ved statsforvalteren verge satser for hele regningen.

Nærstående verger som familiemedlemmer arbeider som regel gratis, men har likevel krav på en fast utgiftsdekning på 1 000 kroner i året på linje med andre verger og følger gjeldende satser vergegodtgjørelse.

Oversikt over satser for vergemål

Alminnelig verge

• 7 500 kroner per år
• 5 000 kroner per år
• Inntil 200 kroner per time

Fast verge (profesjonell)

• 15 000 kroner per år
• 10 000 kroner per år
• Inntil 400 kroner per time

Eksempel med alminnelig verge

Kari trengte hjelp med økonomien etter et lengre sykdomsforløp, og en nær relasjon ble oppnevnt som alminnelig verge.

De var usikre på om det ville koste mye, og fryktet høye utgifter knyttet til timebasert arbeid.

Ettersom det var snakk om et ordinært oppdrag uten spesielle komplikasjoner, ble det søkt om fast årlig sats på 5 000 kroner.

Kari hadde inntekt under grensene for fri rettshjelp, noe som gjorde at statsforvalteren dekket kostnadene fullt ut.

Denne informasjonen er av generell økonomisk og informativ karakter. For konkrete vurderinger rundt vergemål, søknadsprosesser og satser, bør man kontakte Statsforvalteren direkte.