Hvem tjener på Spleis?

Hvem tjener på spleis? Plattformavgift og gebyrer forklart

Å forstå hvem tjener på spleis bidrar til bedre økonomisk oversikt ved digitale innsamlinger. Feilvurdering av kostnadene medfører lavere nettotilskudd til formålet enn forventet. Kunnskap om gebyrstrukturen sikrer effektiv planlegging av dugnaden og maksimerer inntektene til organisasjonen.

Hvem tjener på Spleis, og hvem passer det for?

Dugnad på Spleis er en lønnsom, praktisk og enkel måte å samle inn penger på for blant annet idrettslag, korps, foreninger, skoleklasser og russegrupper. Hvem tjener på Spleis i praksis? Svaret kan virke sammensatt, men løsningen er i bunn og grunn enkel fordi plattformen snur den tradisjonelle, tunge dugnadshverdagen på hodet. Det handler ikke lenger om overfylte garasjer med dopapir, men om en ren digital prosess der inntektene går uavkortet til formålet dere brenner for.

Det er felleskapet som sitter igjen med gevinsten. Dere tjener penger ved å selge produkter eller digitale skrapelodd til venner og kjente. Men det er en viktig hake her - en detalj mange overser før de starter.

Da jeg først hørte om konseptet, var jeg ærlig talt ganske skeptisk. Som manyårig materialforvalter i et lokalt fotballag har jeg bært min andel esker. Ryggen min husker hver eneste en. Men etter å ha testet metoden i praksis, innså jeg raskt hvor mye tid vi faktisk sparte. Den digitale overgangen fjerner logistikken fullstendig.

Hvordan fungerer dugnad på Spleis i praksis?

En digital dugnad gjør det mulig å samle inn penger spleis-veien uten fysisk distribusjon eller kontanthåndtering. Prosessen foregår ved at gruppen oppretter en felles innsamlingsaksjon på nett. Herfra kan deltakerne dele unike lenker til familiemedlemmer, naboer og kolleger via sosiale medier eller tekstmeldinger. Kjøperne betaler enkelt med Vipps eller kort, og alt registreres automatisk i systemet.

Grupper oppnår ofte en bruttofortjeneste på rundt 50-60 prosent per solgte enhet når de velger digitale alternativer fremfor tradisjonelle varesalg. Dette betyr at en russegruppe eller en skoleklasse kan finansiere store deler av prosjektene sine i løpet av noen få dager, i stedet for å bruke uker på dørbanking. Det er denne høye effektiviteten som gjør at plattformen har opplevd en voldsom vekst de siste årene.

Suksessen kommer imidlertid ikke helt av seg selv. For å lykkes må hele gruppen være aktivert samtidig. Min erfaring viser at aksjoner der bare halvparten av medlemmene deler lenken, sjelden når målet sitt. Engasjementet må koordineres stramt fra dag én.

Spleis for idrettslag og korps: Fleksible løsninger

For større organisasjoner som spleis for idrettslag og korps er administrasjon av dugnader ofte en stor kilde til frustrasjon. Ved å selge produkter spleis-plattformen tilbyr, slipper kassereren å purre på ubetalte fakturaer eller telle vekslepenger. Systemet holder orden på hvem som har solgt hva, og pengene utbetales samlet til organisasjonens registrerte bankkonto.

Faste gebyrer og plattformavgifter utgjør vanligvis totalt 6,5 prosent av det innsamlede beløpet på ordinære spleiser, maen for dugnader med produktsalg er modellen annerledes da inntektene baseres på en fastsatt avanse per vare. Dette gjør det svært forutsigbart for foreninger som må budsjettere stramt. Sikkerheten er også ivaretatt gjennom grundig BankID-verifisering av alle ansvarlige opprettere.

Mante tror at eldre givere faller av når ting blir digitalt. Det stemmer rett og slett ikke. Besteforeldre er i dag blant de ivrigste brukerne av digitale betalingstjenester, så lenge de får en direkte forespørsel.

Digital vs. tradisjonell dugnad: Hva lønner seg?

Valg av dugnadsform har stor betydning for både tidsbruk og endelig sitte-igjen-sum. Her er en direkte sammenligning av de to vanligste metodene.

Digital dugnad på Spleis

Minimal, salget gjøres unna på få minutter ved deling av personlige lenker

Ingen fysiske produkter krever lagring, alt håndteres via digitale skrapelodd eller direktesendte varer

Automatisert via Vipps eller kort, ingen risiko for utestående restanser

Tradisjonelt vare- og produktsalg

Betydelig, krever dørbanking og fysisk levering av tunge varer i nabolaget

Krever garasjeplass og manuell utdeling av kaker, dopapir eller tennbrikker

Manuell innsamling av penger, ofte behov for purringer og kontanttelling

Håndballagets tøffe vei til cupfinansiering

Trine, dugnadsansvarlig for et jenter 14-lag i Bodø, trengte raskt midler til en turnering i utlandet. Gruppen hadde tidligere brent inne med 40 usolgte kakebokser i en fuktig kjeller bod, noe som skapte store interne gnisninger.

Første forsøk på Spleis startet slapt fordi foreldrene glemte å sende ut lenkene. Jentene satt igjen med magre resultater de første tre dagene, og Trine kjente på en voksende panikk for at turen måtte avlyses.

Vendepunktet kom da hun innførte en felles mobiløkt i garderoben etter trening. Jentene sendte personlige videomeldinger til sine onkler og tanter samtidig, noe som skapte en umiddelbar responsbølge.

I løpet av fire dager samlet de inn nok til å dekke hele påmeldingsavgiften, med en gjennomsnittlig omsetning per spiller som lå langt over det de klarte under det gamle kakesalget.