Hvilke land i Europa har formuesskatt?

[hvilke land i Europa har formuesskatt]: Fem land i 2024

Å vite hvilke land i Europa har formuesskatt er avgjørende for å unngå uventede økonomiske krav og sikre korrekt rapportering til myndighetene. Feilaktig forståelse av nasjonale skatteregler medfører risiko for unødvendige økonomiske tap og juridisk ansvar ved flytting eller investering i utlandet. Oppdater deg på gjeldende regelverk for å beskytte dine verdier.

Kort oppsummert: Hvilke land holder stand?

Hvis du lurer på hvilke land i Europa har formuesskatt, må du tenke om igjen. Faktisk er det kun tre land som i dag håndhever en generell, årlig skatt på nettoformue: Norge, Sveits og Spania.

Dette overrasker mange. De fleste antar at den nordiske modellen betyr at alle våre naboer har samme system, men sannheten er at Norge står helt alene i Norden om denne skatten. Mange lurer på hvilke europeiske land har skatt på formue, da Frankrike hadde den lenge, men erstattet den i 2018 med en spesifikk skatt kun på eiendom. Italia og Nederland har varianter som ligner, men disse defineres teknisk sett som henholdsvis skatt på utenlandske eiendeler eller en beregnet inntektsskatt på kapital.

Dypdykk: De tre gjenværende "buksene" i Europa

La oss se nærmere på hvordan reglene faktisk fungerer i praksis for de tre landene som tviholder på modellen. Djevelen ligger nemlig i detaljene - og forskjellene er enorme.

Norge: Enslig svale i Norden

Norge skiller seg ut ved å ha en relativt lav innslagsoppgave, men også brede verdsettelsesrabatter. For inntektsåret 2024 er bunnfradraget 1,7 millioner kroner (3,4 millioner for ektepar), med en sats på 1,0 % for formuer opp til 20 millioner, og 1,1 % for det overskytende. ^[1]

Her er greia - og dette er noe jeg selv lærte på den harde måten da jeg først satte meg inn i systemet: Det er ikke satsen som svir mest, men verdsettelsen. Aksjer og næringseiendom har en verdsettelsesrabatt på 20 %, noe som betyr at du skatter av 80 % av markedsverd^[2] ien. Det høres raust ut, men for en bedriftseier som går med underskudd, må pengene til å betale skatten ofte tas ut som utbytte. Det utløser utbytteskatt. Dermed betaler man skatt på pengene man tar ut for å betale skatt. En ond sirkel.

Spania: Det regionale lappeteppet

Spania er et byråkratisk mareritt hvis du ikke kjenner de lokale reglene. Formuesskatten (Patrimonio) er nasjonal, men de 17 autonome regionene kan endre satsene eller gi fritak. Dette førte til en merkelig situasjon der Madrid i mange år hadde 100 % fritak - i praksis null skatt - mens naboregionene krevde opptil 3,5 %.

Men her kommer en viktig oppdatering: For å tette dette hullet i Madrid og Andalusia, innførte sentralregjeringen en midlertidig Solidaritetsskatt for nettoformuer over 3 millioner euro.^[3] Denne fungerer som et gulv. Så hvis du trodde du kunne flytte til Madrid for å slippe unna helt, må du sjekke saldoen din først. Har du over 3 millioner euro, slipper du ikke unna lenger.

Sveits: Hvor postnummeret avgjør alt

Når man sammenligner formuesskatt i Sveits vs Norge, ser man at i Sveits er formuesskatten eldgammel tradisjon, ikke en politisk kasteball. Skatten varierer enormt fra kanton til kanton. Satsene er generelt lavere enn i Norge, ofte mellom 0,13 % og 1,0 %, men det er ingen verdsettelsesrabatt på aksjer slik vi kjenner det. Hele markedsverdien legges til grunn. ^[4]

Nidwalden og Zug er kjent for lave satser, mens Genève ligger i den høyere enden. En interessant vri her er at skatten er fradragsberettiget mot inntektsskatt i noen tilfeller, noe som demper totaltrykket. Det er et system bygget for stabilitet, ikke omfordeling i nordisk forstand.

Hvorfor sa nabolandene våre "nei takk"?

Det er fascinerende å se på tidslinjen. Spørsmålet om har Danmark formuesskatt ble besvart allerede i 1997 da de kuttet den. Finland fulgte etter i 2006, og Sverige - selve symbolet på sosialdemokrati - avskaffet den i 20^[6] 07.

For å forstå hvorfor har ikke Sverige formuesskatt lenger, må man se på argumentene om kapitalflukt og administrative kostnader. I Sverige viste utredninger at kapitalen strømmet ut av landet raskere enn skatteinntektene kom inn. De konkluderte med at skatten var samfunnsøkonomisk ulønnsom. Det er verdt å merke seg at ingen av disse landene har gjeninnført skatten siden, uavhengig av hvem som har sittet i regjering. Det sier litt om konsensusen som har satt seg.

Hybridene: Land som nesten har formuesskatt

Noen land lurer seg inn i gråsonen. Du må være obs på disse hvis du planlegger flytting:

Frankrike byttet ut sin generelle formuesskatt (ISF) med IFI i 2018. Nå skattlegges kun nettoformue i fast eiendom som overstiger 1,3 millioner euro. ^[7] Aksjeporteføljen din? Den er trygg. Nederland har Box 3-beskatning, som teknisk sett er en inntektsskatt, men den baseres på en fiktiv avkastning av formuen din. Så selv om sparepengene dine gir null rente, må du skatte som om de ga avkastning. Irriterende? Ja. Formuesskatt? Egentlig, ja.

Sammenligning: Norge vs. Spania vs. Sveits

Norge (Nasjonale regler)

1,7 millioner NOK (ca. €145.000)

1,1 % (på formue over 20 mill. NOK)

Ja, 20 % på aksjer og næringseiendom (2024)

Nei, likt over hele landet (Bø i Vesterålen har prøvd unntak)

Spania (Inkl. Solidaritetsskatt)

Varierer, typisk €700.000 (nasjonalt) / €3.000.000 (solidaritet)

Opptil 3,5 % i noen regioner (betydelig høyere enn Norge)

Begrenset, men hovedbolig har ofte fritak opp til €300.000

Ekstremt stor (Madrid vs. Valencia har ulike verdener)

Sveits (Kantonale regler)

Svært lavt, ofte fra ca. CHF 50.000 - 100.000

Lav, typisk 0,13 % til 1,0 % avhengig av kanton

Nei, markedsverdi gjelder generelt fullt ut

Ja, stor konkurranse mellom kantonene (Zug/Schwyz er lavest)

Dilemmaet til gründeren Håkon: Bli eller dra?

Håkon (45) driver et teknologiselskap i Trondheim. Selskapet er verdsatt til 40 millioner kroner basert på investorkapital, men går fortsatt med underskudd. Håkon eier 60 % og har ingen kontanter på bok privat - alt er reinvestert.

Første år med høy verdsettelse kom sjokket: Han fikk en privat skatteregning på flere hundre tusen kroner i formuesskatt, men hadde null inntekt til å betale den. Han prøvde å ta opp lån på huset for å betale skatten, men banken sa nei på grunn av lav likviditet.

Løsningen ble tvunget frem: Selskapet måtte ta opp lån for å betale Håkon et ekstraordinært utbytte. Av dette utbyttet gikk 37,8 % rett til utbytteskatt, og resten til å dekke formuesskatten. Selskapet ble tappet for sårt tiltrengt vekstkapital.

Etter tre år med denne 'tappingen' vurderte han seriøst å flytte til Luzern i Sveits. Regnestykket viste at han ville spart 80 % i årlig skatt, men han valgte å bli på grunn av barnas skolegang - dog med en bitter smak i munnen over systemet som straffer eierskap før overskudd.