Hvor mye er det lurt å ha på bufferkonto?

120 visninger
En hvor mye ha på bufferkonto tommelfingerregel tilsvarer 1 til 3 månedslønner etter skatt. Dette beløpet dekker uforutsette utgifter som bilreparasjoner eller tannlegebesøk. For familier med bil eller hus anbefales ofte 3 måneder. Studenter klarer seg gjerne med en mindre sum tilsvarende 1 måned.
Kommentar 0 liker

Hvor mye ha på bufferkonto: 1 til 3 månedslønner

Å ha en fast reserve av penger gir økonomisk trygghet i hverdagen. Riktig beløp avhenger av livssituasjon og faste utgifter. Lær mer om hvor mye ha på bufferkonto for å unngå økonomisk krise.

Hvor mye er det lurt å ha på bufferkonto?

En god tommelfingerregel er å ha 1 til 3 månedslønner på bufferkontoen, avhengig av livssituasjonen din. Spørsmålet om hvor stor buffer bør man ha har ikke ett enkelt fasitsvar som passer for alle, siden faste utgifter og risikoer varierer stort fra person til person.

Likevel gir standardanbefalingene fra store aktører som SpareBank 1 og Storebrand en solid pekepinn på hva som er forsvarlig.

Anbefalte beløp basert på livssituasjon

Hvor mye du bør spare på bufferkontoen henger tett sammen med hvilken livsfase du befinner deg i, og hvilke ansvarsområder du har. Her er en oversikt over typiske anbefalinger: Ung og student: 5 000 til 15 000 kroner.

Ung med jobb (uten barn og bolig): 15 000 til 25 000 kroner. Voksne uten barn: 15 000 til 25 000 kroner. Par eller familier med barn, bolig og bil: Minst 50 000 kroner, eller tilsvarende 2 til 3 månedslønner.

Selvstendig næringsdrivende: Minst 3 måneders inntekt.

Når jeg snakker med folk om dette, hører jeg ofte at faste beløp som 20 000 kroner virker vilkårlig. Men for en som leier leilighet og ikke eier bil, dekker et slikt beløp det meste av uforutsette kriser, som en ødelagt vaskemaskin eller uventede tannlegeregninger.

Har du derimot familie og en enebolig med et eldre tak som lekker, smelter en tjuetusenlapp bort på et blunk.

Hva påvirker størrelsen på bufferen din?

Det finnes tre hovedfaktorer som avgjør om du bør legge deg i øvre eller nedre sjikt av anbefalingene. Disse elementene definerer den faktiske risikoen i din privatøkonomi:

Eiendeler: Eier du bolig, bil eller hytte, øker risikoen for kostbare uforutsette utgifter betraktelig. Faste utgifter: Har du høye faste kostnader hver måned, må bufferen være større for å dekke en eventuell periode med inntektsbortfall.

Forsikringer: Gode forsikringer reduserer behovet for en enorm kontantbuffer fordi store skader dekkes av selskapet.

La oss være helt ærlige - det er kjipt å binde opp titusenvis av kroner på en konto med lav rente når fond og aksjer kanskje gir bedre avkastning over tid.
Likevel er roen det gir å vite at en verkstedregning eller et rørleggerbesøk ikke velter økonomien, verdt hver eneste krone.

Sammenligning av anbefalt buffer på tvers av livssituasjoner

Behovet for likvide midler endrer seg dramatisk fra du er student til du etablerer deg som huseier eller driver egen bedrift. Her er en oversikt over typiske nivåer:

Student / Leietaker

Lav, ettersom utleier har ansvaret for ytre vedlikehold

Dekke mindre uhell som ødelagt PC eller kortsiktig sykdom

5 000 til 15 000 kroner

Etablert familie med bolig og bil

Høy, på grunn av ansvar for faste eiendeler og flere faste utgifter

Håndtere store utgifter som heismotor, taklekkasje eller bilhavari

Minst 50 000 kroner eller 2-3 månedslønner

Selvstendig næringsdrivende

Svært høy, mangler ordinært ansettelsesvern og sykepenger fra dag én

Sikre privatøkonomien ved svingende oppdragsmengde eller sykdom

Minst 3 måneders inntekt

Mens studenter klarer seg med en liten reserve for å unngå dyre smålån, krever huseiere og selvstendige en betydelig buffer for å absorbere sjokk i økonomien uten å måtte selge verdipapirer med tap.

Hvordan Lars bygget opp en trygg buffer etter et uventet sjokk

Lars, en 32 år gammel regnskapsfører fra Bergen, hadde lenge levd etter prinsippet om at alt som ikke ble brukt skulle inn i aksjefond. Bufferkontoen hans sto på beskjedne 5 000 kroner.

Så skjedde det som ikke skulle skje: Bilen havarerte med et motorras som kostet 38 000 kroner å reparere, samtidig som vaskemaskinen takket for seg samme uke.

Lars måtte selge unna fondsandeler i et marked i minus og i tillegg ta i bruk kredittkort for å dekke resten, noe som ga ham en brå vekker om verdien av likviditet.

Innen ett år kuttet han forbruket og bygget opp en dedikert buffer på tre månedslønner på en egen Høyrentekonto, slik at uforutsette kriser ikke lenger skaper økonomisk panikk.

Avslutning og hovedpunkter

Tilpass etter livssituasjon

Studenter klarer seg med en mindre reserve, mens familier med bolig og bil bør ha minst 50 000 kroner eller et par månedslønner tilgjengelig.

Eiendeler og utgifter styrer behovet

Jo flere verdifulle eiendeler og høyere faste kostnader du har, jo større må bufferkontoen være for å dempe uforutsette kriser.

Spesielle tilfeller

Hvor mye bør man ha i bufferkonto?

En generell regel er å ha mellom 1 og 3 månedslønner tilgjengelig, avhengig av om du eier bolig og bil. For de fleste tilsvarer dette et beløp på alt fra 15 000 til over 50 000 kroner.

Hva bør man ha i bufferkonto som student?

Som student har du ofte lavere faste utgifter og færre eiendeler som kan gå i stykker, og en buffer på mellom 5 000 og 15 000 kroner er som regel mer enn nok til å dekke det mest nødvendige.

Hvor mange månedslønner bør en familie ha i buffer?

Par eller familier som eier både bolig, bil og har faste forpliktelser bør sikte mot minst 2 til 3 månedslønner, eller minimum 50 000 kroner, for å være rustet mot større uforutsette utgifter.

Vil du vite mer? Les mer om hvor stor bufferkonto bør man ha for å sikre privatøkonomien din.