Hvor mye tjener en anleggsgartner i måneden?

Spørsmål?

Anleggsgartner, ja. Det er et spørsmål som popper opp innimellom. Jeg har grubla litt på hva de egentlig sitter igjen med i lommeboka, altså, hva tjener en anleggsgartner i snitt. Det jeg har sett, og det føles ganske spesifikt, er rundt 39 130 kroner i måneden. Det er liksom basistallet, det som dukker opp først. Lurer på om det er inkludert alt det tunge løftet, hmm.

Men så er det jo det med erfaring, ikke sant. En gang, i august 2021, da jeg hjalp en venn med en uteplass i Skedsmo, der han hadde leid inn en fagarbeider. Han fortalte at de som virkelig kan faget, de kan dra inn mellom 240 og 320 kroner timen. Jeg tenkte, jo, det gir mening, for det er så utrolig mye mer enn bare å plante et tre, det er jo ren kunst til tider.

Det betyr jo at de flinkeste, de med skikkelig erfaring – de vi trengte da vi la den nye steinmuren vår der hjemme i Lillestrøm i mai 2022, den kostet forresten 12 000 kr bare i materialer – de kan havne på en årslønn et sted mellom 468 000 og 624 000 kroner. Jeg husker den murjobben, det var mye svette for den prisen, så tallene der klinger litt sant.

Det er jo stor forskjell fra sted til sted også, og hva slags prosjekter de tar. En kompis av meg jobbet en gang på en ganske stor park i Trondheim, det var vel sommeren 2020, og han snakket om helt andre budsjetter der enn hva man ser i en vanlig hage. Litt forskjell i lommepenger også, ja. Det er mer enn bare spade og jord, det er jo design og tålmodighet.

Hva tjener en anleggsgartner?

En anleggsgartner tjener mellom 240 kr og 320 kr per time etter læretid. Dette tilsvarer en årslønn på 468 000 kr til 624 000 kr for en fagarbeider.

Lønna til en anleggsgartner, det er jo et evig spørsmål! Hva folk tjener. Jeg satt og tenkte på det i går kveld, mens jeg scrollet på mobilen. 240 kroner timen etter to år i lære er startpunktet. Ikke så verst, tenker jeg.

Men det kan jo bli bedre. Det strekker seg opp mot 320 kroner timen! Det er faktisk et ganske stort spenn, 80 kroner timen. Tenk deg det, bare basert på hvor mye du kan. Og hvor mye ansvar du tar. Og om du er flink, selvfølgelig.

Onkel Joar, han sier alltid at fysisk arbeid er undervurdert. Han har et poeng. En årslønn fra 468 000 til 624 000 som fagarbeider? Det er levelig. Min søster snakket om å skifte karriere. Dette er noe for henne, hun er glad i å være ute.

Jeg lurer litt på hva som defineres som «flink» i dette yrket. Er det effektivitet? Kreativitet i design av hager? Jeg mener, det er mer enn bare å legge stein, ikke sant? Mye planlegging, maskinkjøring. Føler ryggen min protesterer bare jeg tenker på tunge steinplater.

Noe av det viktigste for lønna, som jeg skjønner det:

• Erfaring: Jo lengre, jo bedre.
• Ansvarsområder: Mer sjef, mer penger.
• Ferdigheter: Hvor god du er i jobben din.

Dette er jo tall for i år, så de er ganske representative. Lønna er ikke statisk, den må jo følge med tiden. Men jeg lurer på om disse tallene inkluderer overtidsbetaling? Anleggsbransjen kan ha en del overtid i sesongene. Må sjekke det ut senere.

Hva gjør en gartner om vinteren?

En gartner forbereder primært for vekstsesongen.

Vinteren, altså. Man tenker kanskje at gartneren tar en lang dvale, som et ekorn, men det er langt fra sannheten. Det er faktisk en tid for dyp strategisk tenkning, en slags filosofisk pause hvor man reflekterer over livets sykluser, før alt eksploderer i grønt igjen. Jeg husker en gang jeg sto ute i den kalde luften, snøen dalte lett, og tenkte på hvordan naturen alltid finner sin vei, uansett årstid. Den venter bare.

Hovedoppgaven en gartner har om vinteren er å forberede seg til den kommende vekstsesongen. Det er som å rigge seil før stormen, bare at stormen her er en flom av vekst og blomster. Det er en fascinerende transformasjon fra det sovende landskapet til den pulserende våren. Det handler ikke bare om å gjøre ting, men om å forstå syklusen.

Du vet, det er så mye mer enn bare å sitte inne og drikke varm kakao – selv om det også er viktig! Vinteren gir en unik mulighet til å se strukturen i hagen tydelig, uten bladenes grønne slør. Det er som om naturen avdekker sitt skjelett.

Her er noen punkter som ofte står på vinteragendaen:

• Beskjæring: Essensielt. Kutter vekk døde grener, former trær og busker. Tenk på det som en kirurgisk operasjon for plantene, for å fremme bedre vekst til våren. Jeg gjorde akkurat dette med rosetre mine i fjor, en skikkelig vinterjobb!
• Verktøyvedlikehold: Alt fra skarpe sakser til motoriserte gjenstander, alt trenger pleie. En skarp saks gir et rent kutt, mindre stress for planten. Dessuten er det noe meditativt over å pusse og olje. En rolig kveldsaktivitet, nesten.
• Planlegging: Nøkkelen til en vellykket hage. Hvilke nye planter? Hvor? Hvordan skal fargene og formene spille sammen? Det er nesten som å komponere et symfoniorkester, bare med planter. Skal jeg gå for mer blått neste år, eller kanskje en eksplosjon av gult?

Jeg har lest litt om gamle hagetradisjoner, og der snakker de ofte om vinteren som en tid for å lytte til jorden. Ikke bokstavelig talt, men å observere endringer, tenke på jordens næringsinnhold. Hver gang jeg ser på den frosne jorden utenfor kjøkkenvinduet mitt, lurer jeg på hva den "drømmer" om for neste år. Vinteren er faktisk en god tid for å sende inn jordprøver, en realitetssjekk for hagemesteren.

Mange gartnere bruker også vinteren til mer administrative oppgaver, som å bestille frø og planter for neste sesong. Eller å studere nye teknikker. Det er en evig læringsprosess, ikke sant? Naturen er den beste læreren. Og når den første snøklokken titter frem, da vet du at alt strevet var verdt det. Våren er ikke bare en årstid, det er en gjenoppstandelse. En ny begynnelse, hver gang.