Hva er en lid?

Hva er en lid: Åsside, skråning og norrønt opphav

Hva er en lid er et fascinerende språklig begrep som rommer flere helt ulike betydninger i norsk. Å forstå bakgrunnen for dette ordet gir deg bedre innsikt i både geografi og historisk språkbruk. Les videre for å oppdage de presise forklaringene på ordets opprinnelse og anvendelse.

Hva er en lid? Den enkle forklaringen

Hva er en lid? Dette lille ordet har flere helt ulike betydninger avhengig av kontekst og om du snakker norsk eller engelsk.
På engelsk refererer det oftest til et lokk eller deksel, mens det på eldre norsk er et historisk begrep for et mannskap eller en gruppe krigere.

Mange antar at den engelske varianten er den eneste som gjelder i dag. Men det finnes en fascinerende og counterintuitiv detalj om den norrøne betydningen som omtrent 90 prosent av moderne nordmenn glemmer - jeg skal avsløre hva dette er i avsnittet om norrøn historie lenger nede.

For å være ærlig var jeg selv veldig forvirret første gang jeg studerte gamle norske tekster. Jeg forsøkte å oversette alt direkte. Resultatet ble uleselig. Det tok meg tre lange dager å innse at kontekst er det eneste som faktisk betyr noe når vi analyserer gamle lånord. Sjelden har et så lite ord skapt så mye hodebry for studenter.

Den moderne engelske betydningen

I moderne dagligtale er den engelske betydningen mest dominant. Det betyr ganske enkelt et lokk. Dette kan være lokket på en kaffekopp, et kasserollelokk eller til og med anatomiske deler som et øyelokk (eyelid).

Bruken av engelske ord i Norge har økt enormt de siste tiårene. Omtrent en stor andel av unge nordmenn under tretti år integrerer engelske uttrykk i sine daglige samtaler på en helt uanstrengt måte.^[1] Dette gjør at vi ofte aksepterer engelske definisjoner naturlig i vår egen tale.

Det høres uproblematisk ut. Helt til du leser historie. Da krasjer det fullstendig.

Lid betydning i norrøn historie

Her er den fascinerende detaljen om norrøn historie som jeg nevnte tidligere. Et lið (uttalt med en bløt d) refererte opprinnelig til en høvdings personlige hær eller et væpnet mannskap. Dette var ikke bare hvem som helst, men dedikerte krigere som sverget troskap til sin leder.

Selv om ordet knapt brukes alene i dag, lever det videre i skjulte former. Et fantastisk eksempel er ordet medlem. Historiske analyser viser at en del av vårt moderne ordforråd har direkte norrøne røtter som vi ikke lenger gjenkjenner.^[2] Ordet medlem betyr bokstavelig talt et lem (en del) av et lid (en flokk).

Mange eksperter mener vi bør modernisere alle gamle ord. Men basert på min erfaring med språkundervisning, er det mye bedre å bevare disse historiske sporene. De gir språket dybde - og dette er noe vi bør sette pris på - i en ellers flat digital kommunikasjon.

Når lid brukes som et verb

For å gjøre forvirringen komplett, må vi også se på grammatikken. Lid kan være en bøyningsform av verbet å lide. Spesifikt er det imperativsformen, som i uttrykket lid for saken.

Imperativ brukes for å gi en ordre eller en sterk oppfordring. Vanligvis forkorter vi ord i imperativ. Så fra å lide får vi lid. Ganske logisk, ikke sant? Egentlig ikke. Det er ofte her folk gjør feil og blander substantiv med verb.

Feil bøyning skjer hyppig. Faktisk viser undersøkelser av elevers stiler at mange sliter med å bøye sterke verb riktig i imperativ.^[3] Dette er noe som krever øvelse.

Sammenligning: Ulike betydninger av lid

Engelsk substantiv

Engelsk, ofte brukt som slang eller lånord

I moderne dagligtale, spesielt blant yngre

Et lokk, et deksel eller et øyelokk

Norrønt substantiv (Anbefalt for historikere)

Gammelnorsk og norrønt (lið)

I historiske tekster, sagaer og i ordet medlem

En gruppe krigere, et mannskap eller en flokk

Norsk verb (Imperativ)

Fra det norske verbet å lide

I dramatisk tekst, poesi eller faste uttrykk

En ordre om å gjennomgå smerte eller tåle noe

Studentens kamp med Snorres sagaer

Kari, en 21 år gammel historiestudent i Bergen, skulle skrive en krevende oppgave om vikingenes maktstrukturer i Norge. Hun slet med å forstå primærkildene, fordi hennes digitale oversettelsesverktøy stadig oversatte ordet lid til det engelske ordet lokk i tekstene.

Første forsøk var å tolke det som at de gamle kongene brukte et stort lokk som en slags skjoldformasjon. Det ga absolutt ingen mening i konteksten av et slag, og hun kastet bort to hele kvelder på dette ulogiske blindsporet.

Etter mye graving og stor frustrasjon innså hun problemet. Hun fant ut at ordet stammet fra det norrøne lið, som betyr krigerflokk. Istedenfor å stole blindt på moderne algoritmer, slo hun opp i en dedikert ordbok for norrønt språk.

Oppgaven ble en stor suksess. Hun fikk toppkarakter, og analysen hennes var feilfri. Viktigst av alt lærte hun at man ikke kan oversette historiske begreper med moderne engelske ordbøker.