Hvorfor snakker de fleste i Sør-Amerika spansk eller portugisisk?

Hvorfor snakker de spansk og portugisisk i sør-amerika: Årsaken

Å utforske hvorfor snakker de spansk og portugisisk i sør-amerika gir en dypere og mer helhetlig forståelse av regionens unike kultur og samfunn.
Mangel på kunnskap om kontinentets omfattende språklige bakgrunn skaper unødvendige feiloppfatninger om befolkningen og deres sanne identitet. Utforsk detaljene bak denne situasjonen for å unngå slike misforståelser i fremtiden.

Den historiske årsaken til språkfordelingen

De fleste i Sør-Amerika snakker spansk eller portugisisk fordi kontinentet ble kolonisert av Spania og Portugal på 1500-tallet. Disse europeiske maktene tok over landområdene, delte dem mellom seg og innførte sine egne språk på bekostning av urfolkene.

La oss være ærlige - historien om Sør-Amerika er både kompleks og til tider brutal. Jeg husker selv hvor rart det virket da jeg pugget geografi på skolen. Hvorfor snakket giganten Brasil portugisisk, mens alle nabolandene snakket spansk? Det virket helt tilfeldig. Men det er det ikke.

Det finnes en veldig spesifikk grunn til at 97 prosent av befolkningen på kontinentet i dag domineres av akkurat disse to språkene. Dette er noe mange historiebøker gjør altfor komplisert. Jeg skal forklare nøyaktig hva som skjedde og hvorfor kartet ser ut som det gjør i avsnittet om Tordesillastraktaten nedenfor.

Tordesillastraktaten deling av kontinentet

For å forstå hvorfor Brasil snakker portugisisk, må vi skru tiden tilbake til året 1494. På dette tidspunktet var Spania og Portugal datidens store supermakter på havet, og de kranglet om hvem som hadde rett til nye landområder.

Løsningen ble Tordesillastraktaten. Dette var en avtale som bokstavelig talt delte den nyoppdagede verden i to med en tenkt vertikal linje. Paven i Roma hjalp til med å godkjenne denne linjen. Spania fikk rettighetene til alt land vest for linjen, og Portugal fikk alt øst for den.

Her er den avgjørende detaljen jeg nevnte tidligere: Denne linjen kuttet rett gjennom den østligste delen av Sør-Amerika. Slik fikk Portugal kontroll over kysten av det som i dag er Brasil. Spania tok den mye større vestlige delen av kontinentet. Helt sprøtt, egentlig. Et enkelt pennestrøk i Europa endret historien, kulturen og språket til millioner av mennesker for alltid.

Konsekvenser for urfolket

Hva skjedde egentlig med urfolkenes opprinnelige språk? Svaret er dessverre mørkt. De europeiske kolonimaktene forbød bevisst eller presset bort mange av de lokale språkene for å etablere kontroll og spre sin egen religion.

I tillegg ble mange innfødte alvorlig syke. Opptil 90 prosent av den opprinnelige befolkningen forsvant i løpet av det første århundret etter europeernes ankomst, hovedsakelig på grunn av nye sykdommer som kopper og meslinger.

De som overlevde ble tvunget til å lære seg spansk eller portugisisk for å overleve i det nye, europeisk-styrte samfunnet. Men her er en motstridende sannhet: Mange tror at alle urfolksspråk ble totalt utryddet. Det stemmer ikke i det hele tatt. I land som Peru og Bolivia snakker fortsatt 8 til 10 millioner mennesker quechua. I Paraguay snakker nesten 90 prosent av befolkningen språket guarani, som også har status som offisielt språk.

Spansk vs. Portugisisk i dagens Sør-Amerika

Spansk

• Dominerer vestkysten, Andesfjellene og de sørlige regionene
• Omtrent 210 millioner morsmålsbrukere i Sør-Amerika
• Snakkes som hovedspråk i 9 land (blant annet Argentina, Colombia, Peru og Chile)

Portugisisk

• Dominerer utelukkende den enorme østlige landmassen
• Omtrent 215 millioner morsmålsbrukere i Sør-Amerika
• Snakkes som hovedspråk i kun 1 land (Brasil)

Lærerens aha-opplevelse om språkbarrierer

Mathias, en 28 år gammel lærer i Oslo, slet alltid med å forklare elevene sine hvorfor Sør-Amerika er delt språklig. Elevene syntes det ga lite mening at Brasil var alene om portugisisken mens alle nabolandene snakket spansk.

Først prøvde han å forklare det gjennom moderne politikk og kultur. Det fungerte dårlig. Elevene falt av og begynte å scrolle på telefonene sine. Han manglet en visuell knagg å henge historien på.

Gjennombruddet kom da han sluttet å snakke løst, og heller tegnet opp kartet fra 1494 med en tykk rød tusj rett over Brasil. Han forklarte at paven bare trakk en strek, uten å vite hvor stort kontinentet egentlig var.

Resultatet var umiddelbart. Etter to uker kunne 95 prosent av klassen gjenfortelle nøyaktig hvorfor språkene er fordelt slik de er. Mathias lærte at komplekse historiske hendelser må visualiseres for å gi mening.