Er ADHD en uførhet?

[Er adhd en uførhet]: NAV vurdering og arbeidsevne

Mange lurer på om er adhd en uførhet i møte med velferdssystemet. Forståelse av hvordan NAV behandler søknader gir bedre innsikt i prosessen og vilkårene som gjelder for stønad.

Er ADHD en uførhet?

Svaret på dette spørsmålet avhenger av hvordan man definerer begrepene helsetilstand, funksjonsevne og regelverket i NAV. ADHD er en nevroutviklingsforstyrrelse som i ulik grad kan gi adhd svekket arbeidsevne nav hos den enkelte. Likevel opplever mange at det ikke finnes et enkelt ja- eller nei-svar i møte med velferdssystemet.

For noen fører symptomene til store utfordringer med konsentrasjon, struktur og gjennomføringsevne i jobbsammenheng. For andre fungerer hverdagslivet og arbeidslivet relativt godt ved hjelp av struktur, tilrettelegging eller medisinering. Det er denne store variasjonen som gjør at vurderingene fra instanser som NAV ofte oppleves som krevende å forstå.

Hvordan NAV vurderer ADHD og arbeidsevne

NAV gir som hovedregel ikke stønader eller uføretrygd basert på selve diagnosen alene.^[2] Vurderingen baserer seg i stedet på i hvilken grad lidelsen gir en faktisk og dokumentert svekkelse i arbeidsevnen. Dette betyr at to personer med nøyaktig samme diagnose kan få helt ulike svar på en søknad om stønad.

Når en person søker om arbeidsavklaringspenger (AAP) eller uføretrygd med ADHD som underliggende årsak, kreves det omfattende dokumentasjon. Behandlende leger, psykologer og eventuelt spesialister må vise at ulike tiltak, som arbeidsrettede tiltak, medisinsk behandling og utprøving i jobb, ikke har ført fram til en tilstrekkelig inntektsskapende evne.

Er det automatisk rett til arbeidsavklaringspenger?

Mange opplever å få avslag når de søker NAV om stønad på grunn av ADHD. Dette skjer ofte fordi etaten vurderer at arbeidsevnen ikke er tilstrekkelig avklart, eller at det fremdeles finnes behandlingsmuligheter som ikke er forsøkt ut.

For å ha rett til gir adhd rett til arbeidsavklaringspenger, må medvirkningen fra søkeren være aktiv, og man må gjennomgå en prosess for å gjenvinne eller prøve ut restarbeidsevnen. Hvis NAV mener at tilstanden kan utbedres gjennom opplæring eller medisinsk behandling, vil søknaden ofte bli avslått inntil disse trinnene er gjennomført.

Hvorfor oppleves prosessen som så krevende?

Selve kjennetegnene ved ADHD - som vansker med planlegging, organisering og det å forholde seg til store mengder skjemaer og frister - kolliderer ofte med måten byråkratiet fungerer på. Når en person som sliter med oppmerksomhetssvikt skal innhente detaljerte medisinske erklæringer og dokumentere sin egen ineffektivitet, blir terskelen for å få hjelp svært høy.

Mange deler at det å forholde seg til det administrative systemet kan oppleves som mer utmattende enn å håndtere selve ADHD-symptomene i hverdagen. I en situasjon der man allerede har lite energi, kan kravet om å bevise sin egen utilstrekkelighet for å få hjelp føre til en betydelig psykisk belastning.

Rettigheter og veien videre i systemet

Selv om diagnosen i seg selv ikke gir en automatisk billett til å bli ufør med adhd eller få AAP, betyr det ikke at man står uten rettigheter. Nøkkelen ligger i å synliggjøre funksjonstapet heller enn selve navnet på diagnosen.

Dokumentasjon fra arbeidsgiver om konkrete mislykkede arbeidssituasjoner, samt grundige uttalelser fra spesialisthelsetjenesten om hva som er forsøkt av tiltak, veier langt tyngre i en NAV-vurdering enn en generell diagnosebekreftelse. Det handler om å vise at funksjonssvikten er varig og vesentlig i et arbeidslivsperspektiv.

Ulike grader av funksjonsfall og NAV-vurdering ved ADHD

Mild til moderat funksjonssvikt

- Sjelden grunnlag for uføretrygd eller AAP; mest aktuell med hjelpemidler eller tilrettelegging på arbeidsplassen

- Vil ofte oppleve avslag på søknader om stønader fordi restarbeidsevnen vurderes som tilstede

- Fungerer godt i tilpassede yrker med struktur og faste rammer

Betydelig og varig funksjonssvikt

- Kan gi rett til arbeidsavklaringspenger (AAP) under avklaring eller uføretrygd dersom vilkårene er oppfylt

- Krevende og langvarigsprosess med krav til omfattende medisinsk og arbeidsrettet dokumentasjon

- Betydelig redusert evne til å gjennomføre vanlige arbeidsoppgaver over tid

Mias kamp for å forstå og bli forstått i systemet

Mia, en 32 år gammel grafisk designer fra Oslo, fikk diagnosen ADHD i voksen alder etter flere år med utbrenthet og stadige jobbskifter. Hun slet med å levere innen frister og klarte sjelden å holde struktur i en hektisk hverdag.

Da hun ble sykmeldt og etter hvert søkte NAV om arbeidsavklaringspenger, ble hun møtt med beskjeden om at ADHD ikke automatisk ga rett til stønad, og at hun måtte gjennom nye runder med arbeidsrettede tiltak.

Det tok flere måneder med avslag og misforståelser før hun, i samarbeid med en ny fastlege og en erfarne sosionom, endret fokus fra selve diagnosen til å dokumentere det faktiske funksjonstapet i arbeidssituasjoner.

Etter nesten ett år med målrettet utprøving og riktig oppfølging, fikk hun innvilget AAP for å kartlegge restarbeidsevnen sin på en trygg måte, noe som reduserte stressnivået betraktelig.