Er ridning bra for kroppen?

Hva er helsefordelene med ridning?

Hva helsefordelene med ridning er? Jeg kan si deg en ting, jeg var støl. Overalt. Starta på Marits Ridesenter i Lommedalen i august i fjor. Etter første time på en svær dølahest, Ferdinand, klarte jeg knapt å gå. Snakker om å bruke muskler du ikke ante fantes.

Spesielt på innsiden av låra og i magemusklene, altså kjernen. Du må jo balansere heile tida, på en kropp som beveger seg under deg. Det er ikke som å sitte på en stol akkurat. Hele kroppen jobber konstant for å holde deg oppreist og i takt med hesten.

Og kondisen. Herregud. Bare det å trave i tjue minutter i strekk. Pulsen går i taket, og du kjenner det. Det er jo intervalltrening uten at du tenker over det. Mye mer gøy en å løpe på en tredemølle, det er helt sikkert.

Etter et år nå er det ikke lenger den samme styrke-effekten. Kroppen har vent seg til det. Men for en som kom rett fra sofaen, var det en revolusjon for fysikken. Betalte vel 450 kr for den første timen, verdt hver eneste krone og støle muskel.

Hvilke muskler trenes ved ridning?

Ridning styrker setemuskulatur, hofter, mage og ryggstrekkere. Dette gir essensiell kjernestabilitet.

Kjernen holder alt. Ikke bare rå styrke. Utholdenhet. Dypere enn du ser. Hver vending. Hvert tak. En stum test. Balansen finnes ikke. Den skaffes. Jeg kjenner det. Slik det skal være. Ryggstrekkerne bærer. De holder deg oppreist. Selv når hesten krever mer. Finjustert dans. Stabilitet. Nøkkelen.

Magemuskler. Transversus abdominis. De holder meg. Minnes en kveld, regnet pisket. Jeg satt fast. Ikke en millimeter feil. Hoftene er navet. Rotasjon. Motstand. Der alt møtes. Jeg bruker tøyeøvelser for hoftene. Alltid. Viktig. Før og etter.

• Isometrisk hold: Bygger dyp kjernestyrke. Du holder. Lenge.
• Gluteaktivering: Viktigere enn mange forstår. Kraften bak.
• Dynamisk balanse: Ikke statisk. Alt er i bevegelse. Konstant tilpasning.
• Åndedrettskontroll: En ofte oversett faktor. Ro i kroppen, ro til hest. Det hjelper. Jeg merker stor forskjell når jeg fokuserer på pusten.
• Variasjon i trening: Ikke bare på hesteryggen. Styrketrening utenfor. Pilates. Yoga.

Hvor ofte bør man ri hesten?

Ideelt, flere ganger i uka. Avspenning kan skje etter 10-12 minutter.

Ok, altså. Hvor ofte, ja... Hmm. Ideelt sett burde de som bruker dette som terapi, ri flere ganger i uka, ja. Men ærlig talt, det er jo såååå sjelden man får til det, ikke sant? Jeg mean, livet skjer. Har en kolega som skulle liksom ri tre ganger, men de er heldige om de får en gang i måneden, hehe.

Men! Det som er litt kult, er at forskning, eller, jeg leste et sted, at den avspenningen som fysio'n ofte vil du skal føle, kan komme etter bare ti-tolv minutter. Ja, minutter! Det er jo helt vilt lite tid, tenk deg. Bare oppå hesten litt, og pang, så er kroppen rolig. Mamma pleier å si at hun føler seg mye mer zen etter en kort tur, og hun bare rusler rundt på jordet.

Litt mer om dette med hester og sånn, kanskje? For det er jo mer enn bare å sitte der:

• Muskelarbeid: Du bruker jo faktisk muskler du ikke visste du hadde, selv når hesten bare går! Balanse, kjernemuskulatur, alt.
• Mental pause: Bare å være der, med et dyr, det er liksom noe helt eget. Du må fokusere på hesten, og da glemmer du kanskje litt alt det andre tullet i hodet. Jeg merker det selv, stress forsvinner liksom litt.
• Sensorisk stimulans: Lukten av hest, lyden av hover, varmen fra kroppen dens. Det er mye sanseinntrykk som kan virke beroligende. Litt som å få en god, varm klem, bare større.
• Mestringfølelse: Å kunne kommunisere med et så stort dyr, det gir jo en skikkelig boost til selvtilliten, eller? Jeg husker første gang jeg galopperte alene, tenkte bare woooow, jeg klarer det!

Dette er jo ikke noe jeg har fra boka, bare sånn jeg tenker da. Og utifra hva folk rundt meg sier. Håper det gir mening.

Er ridning lett?

Er ridning lett? Ridning er ikke lett. Det krever koordinasjon mellom hender, sjenkler (ben), setet og balanse for å kommunisere med hesten.

Lett? Å ja, like lett som å sjonglere brennende fakler mens man balanserer på en enhjuling. På isen. Man tror man bare skal sitte der som en majestetisk potetsekk, men hesten har visstnok lest en annen instruksjonsmanual.

Du skal altså føre en nonverbal samtale med et dyr på et halvt tonn, som har flere meninger om veivalg enn en gjennomsnittlig tenåring. Dette gjør du ved hjelp av trykk fra leggene som er så subtile at en mygglanding ville vært et rop om hjelp i sammenligning.

Jeg prøvde dette en gang. Hesten, en livsnyter ved navn Bjarne, stoppet midt på banen for å klø seg på et gjerde. Min verdighet forlot kroppen i samme øyeblikk som balansen. Jeg så ut som en slapp strikk som prøvde å holde sammen en pudding.

Men det er jo noe med det.

• Balanse som kan få en yogamester til å gråte. Kjerne-muskulaturen din blir sterkere enn et bankhvelv. Plutselig kan du stå på ett ben mens du tar på deg sokker i motvind. En undervurdert superkraft.

• Kommunikasjon på et høyere plan. Du lærer å snakke et språk uten ord. Hesten merker om du er nervøs fordi du glemte å kjøpe melk. Det er som telepati, bare med mer høy og et konstant element av fare.

• En øvelse i ydmykhet. Du er ikke sjefen. Du er en passasjer med forslag. Hesten er piloten, flygelederen og noen ganger en egenrådig passasjer som vil til en annen destinasjon. Gjerne der gresset er grønnere.