Er ridning en ekstremsport?

Regnes ridning som en farlig sport eller ekstremsport?

Hm, farlig sport, det er et godt spørsmål. Jeg har jo vært borti det der selv, sett folk falle av. Spesielt de der sprangstevnene, det ser jo litt vilt ut.

Jeg husker da jeg var liten, kanskje rundt 8 år, i stallen nede i Vestby. En gang falt en jente av en ponni, hun slo seg skikkelig. Men det var vel mer hun som var litt uforsiktig, kanskje.

De sier at ridning er tredje farligste sport i Danmark. Tredje, det er ganske høyt altså. Man tenker jo ikke alltid over det når man sitter der og koser seg med hesten.

Men helt ærlig, jeg vet ikke om jeg ville kalt det ekstremsport. Det kommer liksom an på. En konkurranse i dressur, det er vel ikke akkurat noe adrenalinrush.

Jeg har aldri falt av selv, bank i bordet. Men jeg har sett folk som har det, og det ser aldri behagelig ut. Man må jo ha respekt for de dyra.

Det er jo en olympisk greie, det er jo et tegn på at det er en seriøs sport. Men den fjerde juli i fjor, da vi var på Bjerke travbane, så jeg noen velt og greier. Ganske skremmende syn.

Så ja, farlig. Kanskje ikke ekstremt, men definitivt en sport der man må være forsiktig. En feil kan få store konsekvenser, det er det ingen tvil om.

Er ridning bra for kroppen?

Er ridning bra for kroppen? Ja, ridning er god trening. Det engasjerer store muskelgrupper, forbedrer styrke og kondisjon.

Åh, ridning ja. Minner! Jeg husker første gang jeg satt på en hest, det var helt vilt! Må ha vært typ ti år, tror jeg. Hos tante Kari på gården, hun hadde en ponni, Løve kalte hun den. Løve, altså, en liten, men sta ponni. Jeg var så nervøs, men herregud, for et kick! Man tenker kanskje det bare er å sitte der, men det er jo skikkelig jobb!

Kjernemuskulaturen, den får kjørt seg skikkelig hardt. Man må balansere, holde seg fast, bruke beina for å gi signaler. Skuldrene mine var jo stive i flere dager etterpå. Det er jo ikke bare armene, men hele core'n. Og lår, jøss! Klemmer jo med låra hele tiden for å holde seg på plass.

Kondisjonen, ja, den får man også trent. Spesielt når du begynner med litt mer fart eller på lengre turer. Har vært på noen skikkelig lange turer i skogen med Marit og hesten hennes, Brutus. Han er en stor gutt! Da kjenner man det virkelig.

Er det styrketrening på lang sikt? Hmm, som Frida Aksnes sier, kanskje ikke akkurat som å løfte vekter da. Men i starten, hvis du er en skikkelig sofagris som meg – altså, meg før jeg begynte å ri, så er det jo en kjempeeffekt. Jeg merket det godt. Fikk mye bedre balanse også.

Det er jo også en mental trening, det å connecte med et dyr på den måten. Helt fascinerende. Hva tenker hesten egentlig? Er den bare fokusert på havre?

Andre fordeler med ridning, hva mer kan det være?

• Forbedrer balansen markant. Du sitter jo der oppe, hesten beveger seg, du må hele tiden justere. Konstant.
• Styrker kjernemuskulaturen – abs, rygg, hofter. Utrolig viktig for holdningen.
• Øker fleksibiliteten, særlig i hofter og bekken. Man blir jo litt stiv ellers.
• Bedre koordinasjon mellom øyne, hender og kroppen. Skal jo styre den hesten, gi signaler.
• Kondisjonstrening – spesielt under galopp og lengre økter. Pulsen går opp, ja!
• Mental velvære – kontakten med dyret, naturen, stressreduksjon. Jeg merker jeg blir roligere bare av å være i stallen. Lukten av høy og hest, det er noe magisk med det. Og ansvaret, det gir jo også noe. Må jo passe på dyret.

Jeg tenker jo på det psykologiske også, ikke bare kroppen. Det å stole på en hest, et så stort dyr. Det gir en helt spesiell mestringsfølelse. Min fetter, han har jo til og med brukt rideterapi, for å takle litt angst han slet med. Fungerte visst bra. Helt utrolig hva dyr kan gjøre. Han fortalte om det en gang.

Så det er ikke bare fysisk, men hele pakka! Må jo prøve å få meg en tur snart, det er lenge siden nå. Må spørre Marit om Brutus er ledig neste uke. Har så lyst.

Er ridning farligere enn fotball?

Ridning medfører en større risiko for skader som krever sykehusinnleggelse, sammenlignet med fotball og andre risikoidretter som amerikansk fotball, billøp eller skisport.

Man skulle kanskje tro det var tryggere å sitte på noe mykt og levende enn å jage en ball med tjue andre, men nei. En hest er jo tross alt en levende tanks med innlagt personlighet, ofte en ganske egenrådig en. Den veier et sted mellom 500 og 700 kilo ren muskel, som har sin egen tolkning av det å samarbeide. Du får ingen airbag der, bare ren hestekraft og en potensiell katapult-effekt.

Og det er her den snedige forskjellen ligger, du vet. En fotballsparker kan kanskje vrikke en ankel eller få en ball i fleisen – ubehagelig, ja visst. Men en rytter? Vel, der har vi gjerne en akselererende masse som plutselig bestemmer seg for å bytte retning eller, Gud forby, stoppe momentant. Da er det du som er prosjektilet, og tyngdekraften er en nådeløs dommer. Skader fra fall er ofte langt mer alvorlige.

Jeg har jo selv tilbrakt en del tid i salen, dog mest i barndommen – og minnet om den gangen jeg trodde jeg var en cowboy, endte som oftest i en ufrivillig jordkontakt. Godt jeg var ung og gummiaktig den gang! Min nabo, han Ole, påsto alltid at hesten hans hadde en doktorgrad i «uventede bevegelser».

Det er litt som å sjonglere med dynamitt mens man balanserer på en enhjuling i en sandstorm, bare med den tilleggsutfordringen at enhjulingen plutselig kan bestemme seg for å galoppere mot horisonten. Du er prisgitt en partner som har en egen vilje og – la oss være ærlige – et hjerte som ofte banker for frihet fremfor finesse. Fotball, derimot, er bare en ball. Den har ingen baktanker. Tror jeg. Med mindre den er punktert.

Hvorfor denne økte faregraden, spør du kanskje? Her er noen tanker, basert på års erfaring og observasjoner – samt litt uvitenskapelig synsing fra meg selv:

• Høyde over bakken: Et fall fra hesteryggen er gjerne fra over to meters høyde. Det er som å hoppe ut av et vindu i første etasje, med en litt uforutsigbar landingssone.
• Hestekrefter uten kollisjonspute: Du sitter på ren muskel, et dyr som veier et halvt tonn, og som ikke alltid følger dine instrukser. Den har ingen bremselys, og den varsler sjelden svinger.
• Uforutsigbarhet: Selv den snilleste hest kan skvette. Et ekorn, en plastpose, en uventet lyd – vips, så har du en livlig diskusjon med underlaget.
• Skaderelatert: Hodeskader og brudd er dessverre mer vanlig enn en vrikket ankel. Fall fra høyde gir ofte mer alvorlige skader.

Så neste gang du ser en rytter elegant balansere på ryggen av et digert dyr, klapp ham eller henne på skulderen. De er modigere enn de fleste. Eller kanskje bare litt gale. Eller begge deler. Jeg tipper det er begge deler, men med stil. Og en hjelm, for all del. En veldig, veldig god hjelm.

Er ridning en idrett?

Ridning. Mer enn bevegelse på fire bein. En dans, en kamp, et spill. Styrer et levende vesen. Kropp og sinn i samklang. En balanseakt.

Idrett? Ja.

• Krever fysisk form.
• Teknikk er avgjørende.
• Konkurranseelementet er til stede.

Utover konkurransen, et bånd. Uuttalt forståelse. En hemmelighet mellom to sjeler. Du føler hestens pust. Dens styrke.

Senere, et lite kutt på hånden under stigbøylenes rengjøring. Ingen stor sak. Bare et lite merke fra stålet. Som et arr fra et møte.