Hva dør de fleste av i Norge?

Hva dør folk egentlig av i Norge, liksom? Det er et sånt spørsmål som gnager litt, vet du? Jeg leste en gang at over 2600 mennesker døde i 2021 av ulykker og selvmord. 2600! Det er… helt ufattelig. Det er ikke bare et tall på en statistikkside. Det er 2600 historier, 2600 familier med hull i livene sine. Tenk deg – en søster som aldri får snakke med broren sin igjen, en mor som mister sin datter… Hjertet mitt strammer seg bare ved tanken.

Jeg husker bestefaren min. Han døde altfor tidlig, av en ulykke… en liten, dum ulykke, som det liksom heter. Men det var ikke dumt for han, ikke sant? Det var bare… tragisk. Og det sitter så dypt, den sorgen. Den blir man liksom aldri helt kvitt.

Og selvmordene da… Det er så vanskelig å forstå. Det er så mye ensomhet og smerte i verden, det merker man jo selv av og til. Jeg føler med de som sliter. Man skulle tro at vi i et land som Norge, med alle ressursene våre, kunne gjøre mer for å forhindre det. Kanskje det finnes en løsning, men den føles liksom ufattelig langt unna noen ganger. Over 2600 liv tapt – det er jo nesten like mange som bor i en liten by! Det er så mange som kunne vært her fortsatt.

Vi må bli bedre, ikke sant? Vi må snakke mer åpent om både ulykker og psykisk helse. Vi må lære å se hverandre, se tegnene, og hjelpe hverandre. Det er ikke enkelt, jeg vet det. Men kanskje, bare kanskje, kan vi redde noen liv. En liten forskjell, en eneste person… det ville jo vært noe, ikke sant? Det ville vært verdt alt arbeidet.

#Dødelighet #Helse #Norge