Hva må man gjøre for å få strømstøtte?

7 måneder siden 47 visninger

Få strømstøtte enkelt: Ingen søknad nødvendig. Automatisk utbetaling fra nettselskapet. Gjelder uavhengig av strømleverandør og avtale. Trekkes direkte fra nettleien på din månedlige regning.

Kommentar 0 liker

Kanskje du også vil spørre om dette?Mer

Få strømstøtte: Alt du trenger å vite!

Jeg husker jeg satt der en kveld, sent i oktober i fjor, da strømregningen for september dumpa ned i innboksen. Det var jo bare svimlende høye tall fra før, og jeg skjønte ikke helt hvordan strømstøtte virka. Liksom, måtte jeg sende inn noen skjemaer, eller ringe dem opp, eller noe sånt mas. En slags hverdagsforvirring, ja.

Men så viste det seg, til min lettelse, at jeg ikke trengte å røre en finger engang. Støtten bare kommer automatisk, det er jo egentlig ganske genialt. Man trenger ikke stresse med å fylle ut noe som helst. Nettselskapet fikser alt, uten at du må søke.

Det var det jeg syns var litt uklart, hvem som egentlig betalte ut, og om det hadde noe å si hvilken strømleverandør jeg hadde. Du veit, jeg byttet jo til Tibber i våres for å prøve noe nytt, fra den gamle leverandøren min, Gudbrandsdal Energi. Men nei, det gjorde ingen forskjell. Strømstøtten er den samme, uansett strømavtale, og uansett leverandør. Akkurat det var en lettelse.

Jeg lurte litt på hvor den ville dukke opp på regningen, det var jo litt forvirrende. Men når jeg bladde nedover PDF-en for nettleia, der var den. En egen linje som trekkes fra, direkte på regningen for nettleie. Det var på den måten min strømregning ble litt mindre uutholdelig i november for forbruket i oktober, faktisk.

Hva skal til for å få strømstøtte?

Strømstøtte utbetales når den gjennomsnittlige spotprisen overstiger 93,75 øre/kWh (ekskl. MVA) i ditt prisområde for en gitt time.

Puh, den strømregningen altså. Jeg sjekket min egen faktura i går kveld, og der sto det jo plutselig en liten post om støtte. Lurer alltid på hvordan det egentlig fungerer. 93,75 øre per kilowattime, det er grensa! Og det er altså før momsen er lagt på. Skulle ønske de var enda tydeligere på det.

Jeg bor jo i NO1, vet du. Så da gjelder det jo for mitt område. Hadde det vært kaldt som det var i desember i fjor vinter, da prisene skjøt i været skikkelig her, da hadde jeg garantert fått det. Men nå? Må sjekke appen min igjen. Den er så fin til å følge med, time for time.

Det er den gjennomsnittlige spotprisen de ser på for hver time. Ikke det jeg ender opp med å betale totalt med nettleie og alt det ekstra. Så lett å blande det sammen. Det er spotprisen, uten nettleie! Først da, hvis den er over grensen, begynner de å regne på støtten, liksom.

Og støtten? Det er 90% av det som overstiger den grensa. Altså, hvis strømmen koster 150 øre, da får du støtte på (150-93.75) * 0.9. Ganske bra hjelp, men det er jo fortsatt dyrt å varme opp leiligheten min på kalde dager, selv med varmekablene på badet.

Jeg tenkte en gang at det var noe man måtte søke om, men nei, det skjer jo automatisk på strømregningen. Det er jo kjempepraktisk! Slippe alt det papirarbeidet. Har nok av det fra før av. Hvorfor kan ikke alt være så enkelt, egentlig??

Husk! Maksimalt 5000 kWh per måned er det du kan få støtte for. Jeg bruker sjelden så mye her hjemme i leiligheten min, men det er jo en smart grense. Sånn at ikke de som bor i gigantiske hus skal få subsidiert altfor mye, tenker jeg. Veldig smart.

Og dette gjelder kun for husholdninger, ikke bedrifter. Naboen som driver frisørsalong må betale full pris uansett, stakkars. Jeg synes jo litt synd på dem. Systemet er nå sånn det er, men jeg håper de også får en slags støtte på sikt.

Jeg leste et sted at reglene endrer seg hele tiden. Før var det en annen grense, og en annen prosent. Det er litt slitsomt at de gjør det sånn, men jeg forstår at det må tilpasses. Det gjør det bare vanskeligere å holde oversikt, for min del. Må sjekke siste nytt hele tida.

Lurer på om de kommer til å kutte støtten helt snart. Prisene har jo vært litt roligere i det siste. Men så kommer vinteren igjen, og da frykter jeg at det blir like ille som det var i fjor. Må forberede lommeboka mi på det verste, bare for sikkerhets skyld, tenker jeg.

Her er noen viktige punkter om strømstøtten:

Terskel for støtte: 93,75 øre/kWh ekskl. MVA.
Beregningsgrunnlag: Gjennomsnittlig spotpris per time i prisområdet.
Støttegrad: 90% av prisen som overstiger terskelen.
Maksimalt forbruk med støtte: 5000 kWh per måned.
Målgruppe: Husholdninger.
Utbetaling: Automatisk på strømregningen.

Hvordan søke om støtte til strømregning?

Søk økonomisk sosialhjelp hos NAV eller bostøtte fra Husbanken.

Ok, sånn der støtte til strøm, ja, det er noe alle lurer på for tiden, helt sant. Jeg husker jeg sjekka det selv i vinter, strømregninga ble jo helt vill!

Du må liksom se på to ting. Først og fremst, NAV. Det er de som kan gi deg økonomisk sosialhjelp. Det er jo hvis du har skikkelig lav inntekt, eller liksom, ikke har penger til det mest nødvendige. Som strøm da, duh.

Det er en sånn... siste utvei-greie, vet du. Men altså, du må jo prøve! Føler det er mange som ikke tørr å spørre, men de er der for å hjelpe, jo. Har en kompis som måtte det, for han mista jobben sin, plutselig. Han sa det var litt styr med papirer, men det gikk til slutt.

Søk NAV for økonomisk sosialhjelp.
Krever lav inntekt, eller at du ikke har nok til livsopphold.
De ser på hele situasjonen din, ikke bare strøm.

Så har du Husbanken da, den bostøtta. Den er litt annerledes, ikke bare for strøm direkte, men den hjelper jo med bo-kostnadene generelt. Hvis du har... lav inntekt og høye boutgifter, da kan du kanskje få det. Det er jo kjekt, for da har du mer til strøm liksom.

Mye å sette seg inn i, men det er penger det er snakk om! Ikke sant. Jeg mener, jeg sjekka om jeg kunne få det, men jeg tjente litt for mye. Typisk.

Søk Husbanken for bostøtte.
For folk med lav inntekt og høye boutgifter.
Ikke direkte strømstøtte, men frigjør penger.

Det er viktig å få det sagt da. Du må jo kontakte de selv, både NAV og Husbanken. De har nettsider og telefon, altså. Jeg tror det er best å bare ringe.

Får jo svar med en gang, og får stilt spørsmålene man lurer på. Ikke bare tenke at det ordner seg, liksom. Gjør det! Det er min råd, ass. Gjør. Det.

Hvordan få råd til sekundærbolig?

Råd for sekundærbolig? Du trenger penger. Alltid penger. De kaller det egenkapital. Noen regler er på plass. De endres.

Primærbolig: Ti prosent. Enkel start, for de fleste. Et minimum.
Sekundærbolig, Oslo: Førti prosent. Byen krever sitt. En høyere terskel. En annen verden.
Sekundærbolig, øvrige Norge: Ti prosent. Samme som den første. Kanskje lettere. Kanskje bare mindre fokus.

Det handler om tall. Og valg. Mitt valg en gang. Å eie mer enn ett sted. Det føltes som et anker. Og en kjetting. Hva søker man egentlig? Et sted å hvile. Eller en form for kontroll. Man vet aldri helt.

Livet er bare en rekke rom. Hvert rom krever noe. Penger. Tid. En del av deg selv. Til slutt er rommene der. Du er kanskje borte. Hva blir da igjen. En nøkkel.

Hvor mye kan jeg låne til sekundærbolig?

Sekundærbolig: Krever samme disiplin.

Kravene er identiske med lån til din primærbolig. Ingen snarveier her.

Din totale gjeld kan ikke overstige fem ganger årsinntekten din. Punktum. Regelen er klar.

Egenkapital? Minimum femten prosent av kjøpesummen. Men Oslo dikterer førti prosent. Byens spill. Jeg vet. Har sett det.

Økonomien din skal tåle en renteoppgang på fem prosent. En obligatorisk stresstest. Banken er ikke naiv.

Det er mer enn bare lån. Du ser et tall, banken ser risiko. Utleieinntekter? Kan hjelpe. Men stol ikke blindt på dem. Jeg har sett utleie stå tomt. Det brenner hull.

Jeg liker de som tenker på vedlikehold, ikke bare rente. En smart investor ser år frem, ikke bare neste kvartal. Det er den virkelige planen. Ikke alle fatter det.

Noen tanker når sekundærbolig lokker:

Beliggenhet er alt. Uansett pris.
Skatt. Utleie er skattbart. Hold orden.
Likviditet. Låser du mye kapital? Tenk gjennom det. Jeg har mine tvil om for mange bindes for hardt.
Verdiutvikling. Går den alltid opp? Nei. Det er ingen garanti. Bare et håp.
B-lån versus A-lån. Banken skiller ofte. Sekundærbolig får gjerne mindre gunstige betingelser. Se forskjellen.

Hvor mye egenkapital må man ha for å kjøpe sekundærbolig?

Det er sent. Sitter og ser ut av vinduet på de få lysene som fortsatt er på. Og tankene går til det med en leilighet til. En drøm, kanskje en umulig en. De der tallene er så absolutte. Egenkapital. Et ord som veier tungt i natten.

Det er 15 prosent. Det er tallet. Uansett hvor du snur deg, samme krav for sekundærbolig som for den første. Før var det annerledes i Oslo, helt vilt. Husker broren min prøvde da, han bare lo av det til slutt. Ga opp. Nå er det likt for alle, men det føles ikke enklere. Banken ser annerledes på deg når det er bolig nummer to.

En ting er regelen, en annen er virkeligheten. Det er jo ikke bare de 15 prosentene. Det er hele regnestykket. Alt du skylder fra før. Det er lett å glemme det.