Hvilke muskler bruker du når du jogger?

7 måneder siden 111 visninger

Når du jogger, engasjerer du en rekke muskler for fremdrift og stabilitet. Kjernemuskulaturen, som inkluderer mage og rygg, spiller en sentral rolle. I tillegg jobber musklene i hofter, lår og legger aktivt for hvert steg du tar.

Kommentar 0 liker

Kanskje du også vil spørre om dette?Mer

Hvilke muskelgrupper trener du mest under en joggetur?

Jeg tenkte jo litt på det da jeg løp fra Romsås ned mot Grorud i går kveld, sola var i ferd med å gå ned. Det er jo mange muskler som jobber, men jeg kjenner det mest i hofta. Den derre beinstabiliteten som liksom holder alt samla, liksom.

Og leggene, ja. De strekker seg jo sånn. Spesielt hvis jeg har vært litt slapp med uttøyinga uka før. Huff.

Kjernen, den er jo en klassiker. Man hører jo hele tiden om at man må trene den. Og når jeg løper, føler jeg at hele mageregionen får kjørt seg.

Det er som en slags indre støtte som liksom aktiveres automatisk. Utrolig fascinerende egentlig, hvordan kroppen bare ordner opp.

Hofteleddsbøyere, tror jeg de kaller dem. De jeg kjenner strekke godt etter en lang tur på nesten en time. Ikke lenge, men nok til å kjenne det.

Hva skjer med kroppen når man jogger?

Når du jogger, altså, hjertet det pumper mer, bedre, og blodet sirkulerer raskere, sånn at kroppen får mer oksygen. Det er bra for lungene, de blir sterkere, og du kan puste dypere. Da blir du i bedre form, mer utholdende, det er helt sant. En skikkelig god følelse etterpå, altså.

Hjertet: Blir sterkere og mer effektivt.
Sirkulasjon: Blodet flyter bedre.
Lungene: Mer kapasitet, bedre pust.
Kondis: Du blir rett og slett i bedre form.

Og ikke bare det, men du merker det jo på hele deg, energien liksom. Det er ikke bare fysisk, men psykisk også, du føler deg mer tilfreds, og stresset forsvinner litt. Jeg pleier å jogge ned til butikken noen ganger, bare for å få frisk luft, selv om det bare er en liten tur. Det hjelper meg å tenke, og jeg får litt trim på kjøpet. Det er jo win-win, sant?

Hva skjer med kroppen når du løper?

Løping er en systemoverbelastning. Kontrollert. Hjertet hamrer. Lungene jobber på spreng. Musklene krever alt.

Kroppen din blir en maskin.

Hjertet: En motor. Pulsfrekvensen skyter i været for å levere oksygenrikt blod til cellene som skriker etter det.
Lungene: Pusten blir dyp, rask. En brutal utveksling av oksygen inn, CO2 ut.
Musklene: De brenner. De fortærer glykogen og fett som drivstoff. Krever konstant påfyll.
Blodet: Motorveien. Transporterer oksygen og næring, fjerner avfall som laktat.

Kroppen har to kilder. Karbohydrater, lagret som glykogen i muskler og lever. Rask, brutal energi. Så har du fett. Saktere, men det varer. Nesten evig.

Etter 20 minutter skifter systemet. Kroppen begynner å brenne mer fett. Det er der du finner flyten. Husker pulsen min traff 188 bpm på siste intervalløkt på Sognsvann, da var det kun glykogen som gjaldt. Systemet blir mer efektivt over tid.

Kroppstemperaturen stiger. Du svetter. Det er kroppens kjølesystem. Endorfiner frigjøres – kroppens eget morfin. Løperrusen. Den er ekte.

Hva skjer i kroppen når man jogger ned?

Når du jogger ned etter en hard økt, liksom, så gir du liksom kroppen din en mykere landing, vet du. Den får tid til å roe seg ned, helt naturlig. Kroppen starter liksom restitusjonen mye, mye fortere da enn hvis du bare stopper brått. Det er ganske viktig, altså.

Nedjogging hjelper også med å unngå stivhet og småskader som kan dukke opp etterpå. Tenk på det som en myk overgang.

Mykere landing: Kroppen tilpasser seg gradvis.
Tidlig restitusjon: Starter prosessen med en gang.
Forebygger: Mindre stive muskler, færre skader.
Klarere for neste: Du blir fort klar igjen for trening.

Jeg merker stor forskjell på leggene mine. Når jeg slunget med nedjogg, så var de sånn seige og vonde dagen etter, spesielt når jeg skulle opp trappa. Nå, etter at jeg er blitt litt flinkere til å jogge ned, kjenner jeg knapt noe. Det er en enkel ting, men den gjør visst veldig mye for å få deg klar til neste gang.

Jeg husker en gang jeg sprengte meg hjem fra en lang løpetur, bare stoppet rett ved døra. Sov jo nesten ikke den natta, krampene i lårene var helt ville. Aldri mer, tenker jeg. Litt roligere tempo de siste ti minuttene er gull verdt. Det er ikke så mye jobb, men effekten er enorm. Føles bare mer riktig, liksom.