Hvilke skader fikk Nordsjødykkerne?

Hvilke skader og langvarige plager opplevde Nordsjødykkerne?

Det er en sånn sak som virkelig setter seg i meg, altså. Når jeg tenker på Nordsjødykkerne, spesielt de fra pionertida, så får jeg en ubehagelig følelse i magen. Hva de gikk gjennom, og hva de sitter igjen med, det er jo helt utrolig.

Jeg leste for ikke lenge siden, jeg trur det var en NRK-sak fra 30. august 2013, om de skadene de fikk. Det var etter en sånn grundig undersøkelse av 96 norske offshore-dykkere, folk som hadde vært der ute og jobbet under et vanvittig press.

Og resultatene, de var jo rett og slett hjerteskjærende. Hjerne-skader, du veit. Det er liksom ikke noe lite, det. Tenk deg å leve med hukommelsestap, hvor ord og minner bare forsvinner litt her og der. Helt grusomt.

Eller disse skjelvingene, som bare kommer uten at du vil det. Og nummenhet, sånn at du ikke føler ting ordentlig i kroppen. Konstant smerte, en murring som aldri slipper taket. Jeg kan bare så vidt forestille meg det.

Så var det svimmelhet også, sant. Og øresus, den derre konstante pipinga i ørene, som sikkert gjør det umulig å konsentrere seg. Og det er nettopp konsentrasjonen også, altså, oppmerksomhetsproblemer. Og hørselen, den blir jo rett og slett dårligere over tid.

Det er en lang liste, en sånn utmattende liste over plager som har preget livene deres, lenge etter at de kom opp fra dypet. Helt utrolig trist, hva de ga og hva de fikk igjen. Det er et kapittel i vår historie vi aldri må glemme.

Hvorfor ble dykkere syke?

Det var en kald oktoberdag i 2012, ved Stokkøy. Solen skinte svakt, men vinden bet i kinnene. Jeg sto på en steinbrygge, full av forventning. Martin, min dykkeinstruktør, hadde nettopp fortalt meg om risikoen ved for kjapp oppstigning. Han forklarte, med litt for mange detaljer kanskje, om gassbobler som kunne danne seg inni kroppen.

Han sa det var som når du åpner en brusflaske for fort; alt bruser opp. Nitrogenet i lufta vi puster, det løser seg opp i blodet og vevet når vi er under trykk.

Når vi stiger for fort, rekker ikke kroppen å kvitte seg med denne gassen naturlig. Trykket synker, og nitrogenet vil ut. Det dannes små, klønete bobler.

Disse boblene er problemet. De kan blokkere blodårer. Tenk deg små korker som tetter igjen elver. Det er det som skjer i kroppen. Symptomene kan være alt fra kløe til mer alvorlige ting.

Martin hadde selv sett noen som ble syke. Det var i Lofoten, noen år tidligere. En kamerat av ham, en erfaren dykker, hadde vært litt for ivrig på vei opp etter et dykk til 40 meter. Han fikk etterpå en sånn ubendig kløe, og det varte i flere dager. Det var så ubehagelig at han vurderte å dra til legen.

• Hovedårsak: For rask oppstigning etter dykk.
• Mekanisme: Nitrogen løses i vev og blod under trykk, og danner bobler ved trykkfall.
• Konsekvens: Bobler kan blokkere blodårer og forårsake skade og symptomer.

Tilleggsinformasjon:

• Hva er dykkersyke? Også kalt trykkfallsyke. Det er en tilstand som oppstår når oppløste gasser i kroppens vev danner bobler grunnet et for raskt fall i omgivelsestrykket.
• Hvilke gasser er involvert? Vanligvis nitrogen, men også helium (i teknisk dykking) kan være en faktor.
• Vanlige symptomer:
  • Smerter, spesielt i ledd.
  • Hudutslett eller kløe.
  • Svimmelhet eller hodepine.
  • Pusteproblemer.
  • I alvorlige tilfeller: lammelse, bevisstløshet, eller til og med død.
• Forebygging: Langsom oppstigning, stoppe for dekompresjonshopp underveis i oppstigningen (hvis dykket krever det), og god hydrering.
• Behandling: Rask behandling i et trykkammer (rekompresjonsterapi) er avgjørende for å lindre og reversere effektene av trykkfallsyke. Det innebærer å utsette pasienten for økt trykk for å løse opp boblene igjen, etterfulgt av en kontrollert, langsom dekompresjon.

Har Nordsjødykkerne fått erstatning?

Spørsmål: Har Nordsjødykkerne fått erstatning? Svar: Nei, en Nordsjødykker som saksøkte sitt forsikringsselskap har ikke fått erstatning.

Leste akkurat om den dykkeren... tapt i retten og nå skylder han nesten 400 000. Helt sykt. Kjemper for helsa si og så får han en sånn regning i trynet. Onkel Per var på plattform, men heldigvis ikke dykker. Han sa det var et helvete der ute på 80-tallet.

Staten har jo gitt en unnskyldning, men hva hjelper vel det? Stoltenberg sa unnskyld for lenge siden. Ord er billige. De bygget jo hele velferdsstaten vår, disse pionerene. Og nå blir de bare kvernet i rettssystemet. Enkeltmenneske mot et gigantisk selskap.

Tenk deg å leve med de skadene. Trykkfallssyke, hjerneskader... og så må du kjempe mot et gigantisk forsikringsselskap alene. Sjansen er jo lik null. Må føles som å rope i et tomt rom. Og så ender det med gjeld. Forstår det ikke.

Det er jo et helt system her.

• Nordsjødykkere har kjempet en lang kamp for anerkjennelse og erstatning. De risikerte livet under ekstreme forhold for å bygge opp Norges oljeformue. Mange ble alvorlig og varig skadet.

• Staten etablerte en kompensasjonsordning, men mange individuelle søksmål mot forsikringsselskaper har endt med tap. Statens erstatning har vært begrenset, og den dekker ikke alt. Derfor har flere gått til private søksmål.

• Saken nevnt av NRK er et eksempel på dette, der dykkeren ble sittende med saksomkostningene. Domstolene krever ofte en direkte årsakssammenheng som er vanskelig å bevise tiår etterpå.

• Skadene de pådro seg inkluderer kronisk trykkfallssyke, nevrologiske skader og redusert lungekapasitet. Dette er lidelser som har ødelagt livskvaliteten for mange.

Hvilke skader fikk nordsjødykkere?

Nordsjødykkere pådro seg hjerneskader og nevrologiske skader. Hovedårsaken var trykkfallsyke. Haukeland-rapporten fra 2004 dokumenterte dette.

Det er sent. Jeg sitter her og tenker på de dykkerne. Hjerneskader. Ordet er så hardt, så endelig. Det var det de satt igjen med, mange av dem. En usynlig skade som endret alt for dem og familiene deres. En tyngde i hodet som aldri forsvant.

Trykkfallsyke... det høres nesten teknisk ut, nesten rent. Men det er jo bare bobler av gass i blodet, i hjernen, som river ting i stykker innenfra. En langsom, stille vold mot kroppen, dypt der nede i mørket. Det er rart å tenke på... rart.

Faren til en kompis fra barneskolen, han var en av dem. Husker han satt mye i en stol og bare så ut vinduet etterpå. Før var han alltid ute, alltid i bevegelse, alltid en historie på lur. Stillheten etterpå var det verste, tror jeg. Stillheten.

• Haukeland-rapporten (2004): Dette var den offisielle medisinske utredningen som for alvor stadfestet omfanget. Den konkluderte med en klar sammenheng mellom pionerdykkingen og de nevrologiske skadene. Den ga dem endelig rett.

• Konkrete helseplager: Skadene ga seg utslag i konsentrasjonsvansker, hukommelsestap, kronisk utmattelse, angst, depresjon og personlighetsendringer. Mange ble uføre i ung alder. Livene deres stoppet opp.

• Årsak til trykkfallsyke: Pionertiden på sokkelen var preget av utprøving. Dykkerne ble utsatt for altfor rask dekompresjon, og pustegassblandingene var ikke alltid trygge. Grensene ble tøyd hele tiden for å hente opp oljen.

• Kampen for erstatning: Etter rapporten fulgte en lang og tung juridisk og politisk kamp for at dykkerne og deres familier skulle få anerkjennelse og økonomisk kompensasjon fra den norske stat. En kamp de måtte ta etter at helsa var ødelagt.

Hvor mange dykkere dør i året?

Nesten som små sjøbusser som dytter på bunnen, snur vi oss om snaut fem og en halv liv for hver gang havet sier stopp for godt. Tragisk at flest er fra varmere strøk, de stakkars folka.

Siden 2008 har seks dansker tatt en evig ferie her hos oss, som kanskje ikke var helt på menyen. Norges Dykkerforbund, under kyndig ledelse av president Sigurd Paulsen, har notert seg det hele.

• Gjennomsnittlig: Rundt 5-6 dykkerrelaterte dødsfall årlig.
• Trend: Bekymringsverdig økning blant utenlandske statsborgere.
• Eksempel: Seks dansker siden 2008.

Det er en finurlig liten verden, dykking. Man kan se for seg disse som litt for ivrige turistene som glemte å lese bruksanvisningen på livets dyreste spa-opplevelse.

Og apropos bruksanvisninger, noen ganger føles det som om selve havet har en egen, ubegripelig en – og enkelte glemmer å sjekke den før de tar stupet. Kanskje de tror det er en uendelig badekar?