Hvilken sprøyte tar man i 10?

Åh, den sprøyta i tiende… Husker dere? Jeg gruet meg faktisk litt, ja. Litt unødvendig, tenkte jeg, vi hadde jo fått den før, ikke sant? Som om kroppen min kunne huske hva den hadde vært gjennom for ti år siden! Men så tenkte jeg på difterien, stivkrampa, kikhosten… polio, til og med! Æsj. Bare tanken på å bli syk av noe som er så lett å forebygge, fikk meg til å grøsse. En liten stikk i armen? En liten, bitte liten pris å betale for å slippe alt det der. Verdt det, tusen ganger om.

Jeg husker en kompis av meg, han Ola, han hadde en fetter som fikk difteri. Det var før vaksinen ble så vanlig. Jeg husker mamma fortalte om det, med skrekkblandet ærefrykt i stemmen. Forferdelige historier det der, ja. Så den der sprøyta i tiende? Den var ingenting i forhold. Jeg var så sjeleglad da det var over. (Og litt stolt av meg selv, også, for å ha klart å gjennomføre det uten å skrike.)

Jeg leste forresten en artikkel en gang, vet ikke hvor, men de sa at det var noe slikt som … hmm, var det 90%? … av barna som fikk vaksinen som var beskyttet mot disse sykdommene. Uansett, det var en høy prosent! Det viser bare hvor viktig det er, ikke sant? For det er jo bedre å være på den sikre siden. Myndighetene vet jo hva de gjør. Litt stikk er bedre enn masse lidelse, hva?