Hvor dårlig syn må man ha for å være blind?

35 visninger
Ifølge WHOs kategorisering fra 1973 anses en person som blind dersom synet er dårligere enn 0,05 på det beste øyet med optimal korreksjon. Dette tilsvarer å kun kunne telle fingre på tre meters avstand.
Kommentar 0 liker

Når mørket senker seg: Hva vil det si å være blind?

Blindhet er et begrep mange forbinder med totalt mørke, men realiteten er mer nyansert. Selv om man ofte tenker på blindhet som en absolutt tilstand, finnes det grader av synsnedsettelse, og grensen mellom svakt syn og blindhet kan virke uklar. Verdens helseorganisasjon (WHO) har etablert en internasjonal standard for å definere blindhet, som hjelper å kategorisere og kvantifisere synsnedsettelse for blant annet å kunne fordele ressurser til de som trenger det mest.

WHOs definisjon fra 1973, som fortsatt er i bruk i mange land, definerer blindhet som synsstyrke på 0,05 eller mindre på det beste øyet med best mulig korreksjon (briller eller kontaktlinser). Dette betyr i praksis at en person bare kan se hva en person med normalt syn ser på 60 meters avstand, på 3 meters hold. En forenklet måte å visualisere dette på er evnen til å telle fingre på tre meters avstand. Kan man ikke det, faller man innenfor WHOs definisjon av blindhet.

Det er viktig å presisere at denne definisjonen fokuserer på synsstyrke, altså evnen til å se skarpt. Andre viktige aspekter ved syn, som synsfelt, spiller ingen rolle i denne klassifiseringen. En person kan for eksempel ha et svært begrenset synsfelt, såkalt "tunnelsyn", og likevel ha god synsstyrke i det lille området de ser. De vil da ikke bli klassifisert som blinde etter WHOs definisjon, selv om deres synshemming kan være svært funksjonsnedsettende i hverdagen.

I tillegg til blindhet definerer WHO også kategorien svakt syn. Denne kategorien omfatter personer med synsstyrke mellom 0,05 og 0,3 på det beste øyet med best mulig korreksjon. Også her er synsfelt utelatt fra definisjonen.

Det er verdt å merke seg at nyere forskning og teknologi har ført til diskusjoner om hvorvidt WHOs definisjon fra 1973 fortsatt er optimal. Noen argumenterer for at definisjonen bør oppdateres for å reflektere et bredere spekter av synsfunksjon, inkludert synsfelt og kontrastfølsomhet. En mer nyansert forståelse av synshemming kan bidra til å utvikle mer målrettede og effektive tiltak for å støtte personer med nedsatt syn.

Uansett definisjoner er det viktig å huske at blindhet og svakt syn er individuelle opplevelser. To personer med samme synsstyrke kan oppleve synshemmingen sin på helt forskjellige måter, avhengig av faktorer som alder, generell helsetilstand, tilgang til hjelpemidler og støtte, og personlige mestringsstrategier. Å forstå kompleksiteten i synshemming er avgjørende for å skape et mer inkluderende samfunn for alle.